Diaré og laksefiske hører ikke sammen, i hvertfall ikke på Finnmarksvidda.

Diaré, off nei, det tar vi senere…. Årets utgave av Finnmarksturen vår gjorde en liten vending da vi fikk ferske rapporter om synkende vannstand og lite oppgang i fyvorittelva vår. Vi gjorde noen vurderinger og dro frem en liten ønskeperle av en elv på Nordkynhalvøya.

Reisefølge meg, Marius og Olaf

Etter et par timer til fots med fiskeutstyr og mat for noen dager kom vi frem til elva.

Forholdsvis lett terreng å gå i selv om avstanden var sånn passe lang.
Pauser må til for en middelaldrende mann som meg 😉

Fremme ved elva fikk vi fort se en kulp som var full av laks. Dog en kulp som var freda, men det fortalte oss at det var laks på gang. Vi rigga utstyr og var klare for vår første økt. Oppstrøms møtte vi mangeårige Kolafarer Alf Martin Sollund. At vi skulle møte på han der inne sa kanskje litt om at vi var på rett plass 🙂 Alf fisker bare med tørrflue etter laks. Etter en prat med han så skjønte vi fort at vi ble tatt litt på senga med utstyret vårt. Heldigvis (og alltid) har vi med lettere fluestenger + tørrflue/nymfe på slike turer. Selv hadde jeg med en 9 fot klasse 4. Litt for lett for laks, men det var det jeg hadde.

Alf Martin Sollund i aksjon i en fin tørrfluekulp
Elva var bare vakker. Fine kulper som ga et “nært” fiske etter laks.

Med oss på turen var også Marius. Han var førstereis Finnmark og hadde heller ikke fått laks på flue før. Hadde rigga en 10 fot klasse 8 til han, så det var nok et fint oppsett for han. Tok ikke mange timene før han fikk sin første laks heller. Utrolig morsomt!

Marius med sin første fluelaks

Olaf og jeg var ikke borti fisk den første kvelden, men fikk desto bedre betalt dagen etter. Været ble lettere og tørrfluene og nymfene kom til sin rett. Med solskinn fiska vi også effektivt med riffling hitch.

Første fangst for min del var en sjørøye på 1 kg som gikk rett i kaffekjelen. Ferskere fisk får man ikke.

I kulpen der vi traff Alf stod det endel fine laks. Litt til og fra med fisk og noen nye innimellom. Med nye fisk i høla blir det fort litt rokkeringer og laksen tar lettere da som regel. Jeg kjørte på en fin laks på riffling hitch i denne kulpen.

Laksen fulgte riffling tuben og tok brutalt.

Så også en større laks i 6 kilos klassen som viste seg innimellom. Den var ikke lett å lure og den fikk mer enn to muligheter til å bite. Med slike sære fisker kan det være lurt å bytte litt. Satt på en micro dobbel krok med såvidt noen fibre som vinge. Etter tre kast flekka det til uti der og laksen var den jeg jakta på. Etter noen lange utras og runder i høla fikk vi håva den. En flott hannlaks på 5,4 kg og 82 cm.

Ny pers på klasse 4
Denne flua burde egentlig løsna etter en hard og lang kamp, men holdt på håret.

Olaf fikk også 2 laks denne dagen. Flotte og sterke Finnmarks lakser.

Olaf med en fin smålaks
Høla på nedsiden av lavoen ble en favoritt. Her kunne man se laksen komme opp å lage styr for de andre.
Spennende små høler som holdt laks. Her gjaldt det å smyge seg ned å servere tørrflua.

Vi trava opp og ned elva og ble fort kjent. Fikk noen favorittkulper også. Ingen av oss hadde jeg vært i elva før, så man må jo bruke litt tid på å bli kjent.

Vi spiste mye fersk laks på turen. Her en smålaks med naturlig gressløk. Snadder!

Siste morgen bestemte Marius og jeg at vi skulle kjøre en tidlig økt i øvre deler. Vi stod opp kl 5 og gikk de nødvendige 40 minuttene oppstrøms for å fiske de spennende hølene. Her riffla jeg på 2 pene lakser ganske tidlig. En på 4,4 og 3,9 kg. Flotte lakser begge to.

En flott riffing laks på 4,4 kg

Etter disse to laksene bestemte jeg meg for å lage frokost til Marius og meg. Hadde med egg og bacon i sekken og stekte dette på bålstekepanna mens Marius fiska.

Sultne som vi var så hev vi oss over dette. Egg og bacon legger jo et godt grunnlag for å fiske i mange timer. Selv kjente jeg at det prikka litt i kroppen og jeg ble bare trøtt og uvel. Kjente at noe var galt og det var bare å sette seg ned. Off, her hadde jeg fått i meg noe dårlig kjøtt. Urutt kanskje, men dette tenkte jeg ikke på. Her sov jeg sammenhengende 5 timer i gresset mens myggen sverma rundt hue mitt samtidig som jeg frekventerte med dasspapir opp i buskene 🙁 Bare tanken på å forsere “evighetsmyra” med diaré gjorde meg enda mer uvel. Første etappe var å komme seg til teltet for å sove. Off, dette var ikke noe særlig asså. Mista et helt fiskedøgn også 🙁

Men, nå er jeg hjemme igjen og baken er på bedringens vei. Alt i alt så sitter vi igjen med fine og gode minner fra denne turen. Neste gang blir det litt annet oppsett og litt andre fluer selv om vi klarte oss bra med det vi hadde med. Vi endte opp med 10 laks på land og 9 mista (!) + et utallig som var oppe å snusa litt på tørrfluene vi serverte.

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *