Fluebinding – tørrfluer

Det går i fluebinding om dagen. Dette er for meg en hobby i hobbyen der hodet jobber med imitasjoner og krasjoner som jeg mener jeg trenger i fremtiden. Siden jeg var liten var jeg opptatt av insekter og starta å lese insektsbøker i tidlig alder. Moro å ha en flueboks som gaper over det meste av hva man kan oppleve på beitefronten ute i naturen.

Streaking caddis må man ha i boksen enten man fisker brunørret eller sjøørret langs kysten. Disse kan stripes og trigge fisken til å ta hardt. Ofte tar de i ren torpedo stil da. Settes inn med litt imregnering i vinge/kropp slik at den flyter godt. Bevisst valg å ha en triggerfarge bak. 

Litt mindre vårfluer kan være lurt å ha med seg. Ofte kan fisken være litt selektiv og da kan det være lurt å variere litt på størrelse. Flyter godt disse med litt impregnering.

Lite som slår visuelt fiske etter brunørret med de litt sørre døgnflueartene vi har i naturen. Årlig stikker vi en helg til skogs for å fiske etter vulgata spisende brunørret. Her kan også fisken ta hard og ikke mist i forskjellige stadium. Med en helg fra fredag – søndag til rett tid så opplever man som regel klekking. Øverst en utgave der vulgataen går fra nymfestadie til voksent individ (dun).

Nylig har jeg klekka ut en måte å lage naturtro haler på. Dette er nok en velkjent metode blant mange fluebindere, men for meg er den relativt ny. Her lager jeg halene først og binder de inn på krok etterpå sammen med vinge og hackel.

Ferdig vulgata imitasjon. Denne er testet og funnet i orden rent flytemessig. Er opptatt av at den skal lande riktig på vannet og gi det rette avtrykket som igjen skal få fisken til å ta. At halen og haletrådene holder seg over vann er også en detalj jeg har lagt litt utforskning i. Etter mitt syn en god vulgata imitasjon.

Skulle jeg hatt med meg kun en flue i boksen så måtte det bli superpuppan. Makan til effektiv flue skal man lete lenge etter. Den kan imitere det meste egentlig, men er kanskje ment som en ren vårflueklekker. Her han jeg også lagt til en “redningsvest”, rett og slett en gjennomgående foam bit som stikker ut foran og bak. Dette gjør at den flyter nesten tilnærmet uendelig. Med litt impregnering i tillegg flyter den meget bra.

Imitasjonsfiske med små døgnfluer er veldig morsomt. Her en baetis rhodani i str 14. Kanskje den mest fiska flua i mange elver her i landet. Lett å se og fisker veldig bra.

Klinkhammer er en klekker som skal henge i filmen. Det er jo en imitasjon som skal imitere en døgnflue (kanskje også vårflue) som krabber ut av skallet sitt. Et lett og sårbart bytte for sulten ørret. Fisken er ikke dum heller, minste motstands vei til et herremåltid.  

Red tag må alltid med. Skulle man ryke på noe harrfiske, så er dette en meget effektiv flue. Her i str. 16. Denne flua fikk jeg min føste lille harr på under Trysilbrua en gang på 90 tallet.

Bibio eller russeflua må man ha noen av i boksen. Dette fisket har jeg ikke kommet over mange ganger i mitt liv men noen episoder har det blitt. Var så utrolig frustrerende husker jeg. Vannet var fullt av bibio, og fisken vaka som besatt. Men, tok ikke flua mi. Hadde ikke rett imitasjon husker jeg.

Gresshopper. Om jeg kommer til å bruke disse noen gang er jeg litt usikker på. Men moro å binde og kjekt å ha i boksen om man skulle ha behov for det. Man vet aldri 😉 

Maur er bankers. Fisker bra hele året og overalt spesielt i skogsvann. Kanskje en av ørretens favoritter. Også sjøørret.

Mygg da. Lite som slår myggfiske også. Dette er en imitasjon bundet på krok 18. Fisker bra hele året og er kanskje den flua man bør sette på tidlig under fjærmyggfiske til sent på sesongen.

Klekkere i forskjellige farger og størrelser. Sær fisk kan være kilen og da går det an å variere litt detaljer. Lite som skal til som regel, så en liten forandring kan gjøre forskjell på om fisken tar eller ikke.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *