Sjøørretweekend i Lærdalselva

Denne helga var vi på plass på Hunderi-Skjær valdet i Lærdalselva. Elva har jo en årelang historie med store lakser og enorm sjøørret. Drømmen om en 5 kilos sjøørret på tørrflue lever fortsatt i beste velgående hos meg. En dag skal jeg ta den, men når aner jeg ikke. Mulighetene var der denne gangen også, men det skulle vise seg å bli krevende.

Lærdalselva er bare vakker. Her er bilde av de karakteristiske tersklene som elva er så kjent for.

Resisefølget bestod av Eivind, Per Martin, Are, Kjetil, Marius og meg. 6 mann på et strekk der vi hadde 1,4 km elv å boltre oss på på hver side. Vi delte opp i to grupper der Kjetil, Marius og jeg var på gruppe.

Noen plasser vitna om at enkelte med litt annet blod en menigmann hadde vært der før oss.

Vi kom opp et par timer etter Eivind, Are og Per Martin også og de hadde allerede dratt i elva. På et urørt strekk fikk de fort erfare hva elva kunne gi. Her stod det fisk som villig steg på tørrfluene som ble servert.

Are dro på en laks de første minuttene.

De hadde ikke tid til å prate med oss i telefon – for nå var det fisk på gang. Ble en liten sjøørret også, samt en diger sak som var oppe å lugga i flua til Per Martin. Den satt ikke og var nok sjansen han fikk på dette strekket denne dagen.

Are med laks på 1,9 som tok tørrflua i ren “head and tail” stil

Vel, en slik plass blir fort blåst når det er litt håndtering. I etterkant så har dette fortalt meg at denne plassen hadde fått hvile, noe som er helt nødvendig for å få fisk. Vi lot hele strekket hvile fra 18-21 hver kveld. I påvente på et bra kveld og nattfiske.

Poolene var grunne og visuelle. Her fikk vi spotta sjøørret i 3-4 kilos klassen.

Nattfisket og morgenfiske var nøkkelen for oss for å i det hele tatt komme i kontakt med fisk. Ved hjelp av mørket var brått dette til vår fordel. Fisken går tettere på land og er naturligvis ikke så sky.

Mellom slaga og i påvente av mørket gikk praten lett med litt mat og drikke.

Eivind var en av de som fikk arten og størrelsen vi var ute etter. En flott Lærdals – sjøørret på 2,2 kg hadde tatt flua hans. En utrolig vakker fisk.

En vakker sjøørret måtte en tur på land før den fikk svømme videre.

Selv jobba jeg fælt for å få fisk. Spotta både 3 og 4 kiloser på kloss hold, men ofte stakk de. Var ikke store feilen man skulle gjøre før fisken rømte hølen. Fant likevel noen litt mindre sjøørreter som tok villig streaking caddisen jeg presenterte. Ikke helt størrelsen jeg var ute etter, men dog rett art.

En mindre sjøørret tok på dead drift.  

Vi pendla mellom hølene på hver vår side og fant stadig fisk. I mørket var det fler av oss som hadde noen virkelig store fisker opptil flua, men de satt ikke. Selv hadde jeg “big mama” som var oppe å rista litt i flua. Akuratt den fisken skulle jeg sett! Virka bøs.

Morgenen etter var Kjetil nedstrøms og der var det kontakt, en laks hadde tatt flua hans. Fin kamp og fin fisk!

Kjetil kjører laks nederst på valdet.

Laksen ble med helt inn denne gangen og dette var faktisk Kjetils første laks på flue (Kjetil er ørretfisker)

Fangstmann Kjetil og “håvmester” Marius.

Etter dette ble det vanskeligere fiske. Elva hadde nok fått “kjørt seg” litt selv om vi gjorde alt for å opptre slik vi burde. Iveren kan nok ta litt over innimellom, og det er da man ofte gjør feilsteg. Ser man for eksempel et vak litt utenfor kastehold så er det fort gjort å bli for ivrig. Er en knivegg man spaserer på og her gikk det ofte galt. Gjelder å være lurere enn fisken, tynn og lang nok fortom og en liten dose flaks.

Are legger ut et kast i den grunne kulpen.

Vi gnudde på videre, men uttellingen ble ikke større. Vi fikk noen mindre sjøørreter til også. De helt store var jammen ikke lett å overliste. Uansett en fantastik fin elv, flott natur og meget bra vertskap! 

Et forlatt og gammelt hus lå tett inntil gården vi bodde på. Fikk noen tanker om livet i Lærdal ved å studere dette huset. Livet var nok hardt.  

 

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *