Vulgata tur med de minste

I helga var det duka for en ny telt tur ved vanna vi har hatt så godt vulgata fiske en del ganger nå. Med de forholdsvis kjølige temperaturer vi har nå så er det bare å nyte perioden hvor døgnflua vulagata er på vingene.

Tom-Arne måtte øse båt med regnvann fra hele 2019. Ble noen 10 liters bøtter for å si det sånn.

Disse turene er perfekt for barn også, så denne gangen hadde jeg med meg tvillingene Martin og Marcus, samt fiskekompis Tom-Arne. Ellers var den evigunge Finn og Magne med. Vi var klare og kom oss inn til fast base camp med bagasje og utstyr.

Gutta boys hjelper til med å sette opp telt
Marcus pumper opp madrass

Vi rigga leir og satt opp det meste før vi starta fiske. Allerede ved det tidspunktet hadde vi sett rett døgnflueart på vingene. Kveldsfisket ville selvsagt bli spennende.

Mens vi dødelige valgte å drifte fra båt og fiske fra land, satt Tom-Arne i bellyboat. Lurt og effektivt fiske dette!

Med ungene i fokus fikk vi satt et par haspelstenger med dupp og mark. Spennede å følge med på duppen!

Martin og Marcus tester ut dupp og mark fiske langs land.
Litt kjedelig når det ikke biter!

De andre gutta uten barneplikt oppfølging hadde tidvis bra klekkinger og dertil vak aktivitet. Ser ut til at fiskene har levd i fred og ikke minst godt i dette vannet. Kondisjonen er det absolutt ikke noe å si på!

En fet og fin stekefisk (som ble kveldsmat)

Det kule her er at fiskene tar så utrolig hardt og brutalt. Ved vulgata duns (vinga insekt) vil fisken ofte gå “kast-i-kule” når flua skal attakeres. Ved inntak av klekkere eller nymfer går det mye roligere for seg. Artig å stå på lang avstand å observere dette. Klekkinger kan også foregå lokalt i vannet også, så her må man ofte lete litt. Vi kjører litt rundt og drifter. Dersom fisken vaker lønner det seg ofte å servere flua midt i vaket eller litt til siden avhenging av hvilken retning fisken går. Noen ganger litt sjansespill, men det må til for å få den.

Å ligge rolig å drifte mens man venter på vak er utrolig spennende og effektivt!

Vi veksla litt mellom å dorge med spinner og wobbel. Jeg kjørte og ungene holdt i hver sin stang. Etter få minutter stramma det til hos Martin og han kunne sveive inn en fin abbor. Stolt gutt! Marcus derimot tok det litt lenger tid med. Vi fikk lurt på en ørret her også, så begge guttene (samt pappa) var veldig fornøyd!

Gutta boys med hver sin dorge fangst. En ørret og en abbor måtte se seg renset for så å bli spist.

Vulgataen holdt det gående. Mot kveld og siste timen så fikk vi se de legge egg også. Med pulserende og typiske “døgnfluebevegelser” la de seg på vannet med halen ned i noen sekunder før de holdt sikker avstand fra sulten brunørret. De er absolutt noen sårbare vesten når det utfordrer skjebnen slik. Men det å føre slekta videre er et nødvendig gjøremål i en døgnflues liv. Utrolig fascinerende livssyklus dette!

En vulgata prøvde å sjekke opp min vulgata imitasjon. Ble nok kanskje litt skuffa da det skjønte at det kun var hjortehår og cdc!

Det eneste som er synd med slike turer er at tiden går så enormt fort. Ikke før vi har kommet så er det natta – føles det som. Man har det jo som plommen i egget og vil bare ha mer. Men, natten kommer og er like nødvendig som å fiske.

Magne gjør noen kast rett på utsiden av teltet og belønnes med en fin brunørret som går rett i stekepanna.

Spennede for smågutta å sove i telt også og det gikk en kule varmt den første kvelden. Tror det ble stille i teltet først ved 2300 tiden. Man sov godt den natta alle sammen og vi var klar for en ny dag på vannet.

Selv om det er sent å kvelden så klekker vulgataen fortsatt. Litt mindre vak aktivitet men det er nok bare naturlig. Insekts aktiviteten avtar og det samme gjør fisken.

Ny dag og nye muligheter. Litt egg og bacon på bålet gjør seg så absolutt!

Tom-Arne kom i land med denne flotte fisken. En fisk som ble middag.
Abboren forsyner seg også av vulgata-fatet
Denne fisken svømte rundt i vannet 10 minutter tidligere. Ferskere blir det ikke.

Vi fiska så og si hele lørdagen med noen avbrudd med mat og litt coolig i gresset. Ungene bada i trusa og det hele var egentlig bare deilig. Tror dette er godt for ungene også. Ikke noe internett eller mobildekning for den saks skyld. Trær og endeløs villmark virker det som.

Lavoen til Finn står der som den har gjort mange ganger før. Fast base camp der.

To netter i telt er helt topp! Ungene klaga ikke heller, noe som vitner om trivsel. Faktisk mye å studere i form av marihøner, edderkopper, padder og blodigler. Denne padda fanga jeg på lørdags kveld så gutta skulle få ta en titt på morgenen.

En padde kom innom base camp for å hilse på.
Gutta måtte ta seg en powernap utpå der

Dette gjør noe med hue og kroppen. Ro og fred i sjela er stikkorda jeg vil trekke frem. Rått fiske var det også. Tror vi endte opp med 20-25 pene ørreter denne gangen. Skal sies at det var mange mista og endel fisker som ikke satt når tilslaget gikk. Selv røk jeg fortommen på to ganske pene fisker på fredag og lørdag. Så den ene fisken og det var litt av en pudding. Hører med dette så bedre lykke neste gang! 6X ble bytta ut med 5X der 😉

Fersk ørret hører med som måltid på slike turer.

De helt små microknottene var passe intense sent på kvelden, noe som forteller meg at det bare blir verre. Da er dette nok siste tur på denne siden av sommeren for min del. Litt fokus på laksefiske fremover nå 😉

En ting er sikkert : Trenger ikke sovemedisiner denne gangen heller! Tipper jeg sovner fort i kveld 😀

Share on Facebook

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *