Etter rykter og tildels håndfaste bevis om vulgataklekkinger i de dype skoger så måtte vi rett og slett ta en tur. Ringte Tom-Arne og han var ikke vond å be. Har allerede booka en helg litt ut i juni der inne, men når klekkingene allerede er igang så må man smi mens jernet er varmt.
Etter noen kilometer og temmelig våt på ryggen var vi fremme med den bortgjemte perlen. Her er det dørgende stille og kun dyrelyder. Sånne plasser liker jeg. Ikke er det mobildekning heller.
Her har jeg fiska flere ganger før og vet hva vannet kan levere – om det klekker. Vi så etterhvert måker som fløy rett over vannet og snappa fluer. Et sikkert tegn på at “seila” er på plass.
Vi rigga utstyr og gikk en tur langs land for å rekognosere litt. Så med en gang at ørreten var i spisemodus. De tar voldsomt hardt når vulgataen er på vannet. Ofte vannsprut på en halvmeter. Vi fiska på hvert vårt vak og Tom-Arne starta med denne lekkerbisken på 1,3 – 1,4 kg. Bra start!
Klekkingene bare fortsatte og ørreten vaka. Virka som om det var igang i hele vannet. Vi flytta oss etterhvert etter et par ørret på første plass. Nye vak og nye muligheter.
Vi drifta så en litt større og skummel vik jeg har sett noen virkelig fine puddinger før. Her vaka det også for å si det sånn. Her fikk jeg to flotte på 1,1 og 1,0 kg.
Ikke noe å si på kvaliteten på disse fiskene. Tykke og korte fisker. Utrolig sterke også. Når disse er i mat modus er det bare å klype seg i armen. Rett og slett en drøm.
Trykket bare fortsatte og varte hele dagen. Men når man er ute hele dagen som på dette viset så melder sulten seg etterhvert. Hadde med erter, kjøtt og flesk denne gangen så det var godt med litt mat i skrotten.
Vi opplevde vulgataer i alle stadier denne gangen. Klekkere, duns og spent spinnere. Ørreten var tidvis litt selektiv, men stort sett så tok den.
Tiden går så utrolig fort når man opplever slikt fiske. 10 timer er liksom ingenting. Men vi nøt hvert sekund til det fulle allikevel.
Vi fiska oss så hjemover (mot syklene) og fikk et par fine der også. Denne fisken trodde jeg var endel større, men skal allikevel ikke klage på den kondisjonen.
Mot kvelden så bråstoppa klekkingene og all vakaktivitet. Vannet ble “skrudd av” mens vi kjørte hjemover. Et stykke på vei så starta plutselig myggen å klekke og da var det brått helt andre type vak som var synlige. Vinden avtok til blikk stille og tingene ble brått mye vanskeligere. Bytta til lenger spiss (5X) og myggklekker i str. 18. Her fikk jeg lurt opp en fin brunørret som siste fisk for dagen. Alt i alt fikk vi ca. 20 brunørret (4 over kiloen) og en masse dose natur!
