Igår kveld bestemte jeg meg for å kjøre en grytidlig økt etter sjøørreten. Morrafiske er for meg noe helt spesielt. Ute før sola står opp er bare magisk. Kan være seigt å komme seg opp når klokka ringer 0430, men når man først er ute så angrer man aldri.
Naturen er tyst på denne tiden av døgnet. Havdisen ligger som et lokk over vannflata og ting er iferd med å våkne. På vei ut treffer jeg 5 harer som skvetter avgårde når jeg kommer susende på sykkelen min. Ute ved havet ser jeg det første vaket når jeg lener sykkelen inntil et tre. Det kommer til å bli fisk, tenker jeg.
Ærfuglparet legger på svøm når jeg kommer gående. Et godt tegn på at det ikke er andre ute å fisker
Jeg begynner så pent å “søke” med børsten jeg ofte bruker. Tar ikke lange tiden før den første sitter. En vakker sak på kanskje 800g.
Mens jeg kjører denne fisken så vaker det både 2 og 3 fisker samtidig. Bare å få satt ut fisken på en skånsom måte og bruke litt tid for å ikke støkke de. De tar i tur og orden alle sammen etterhvert. Før sola vippa over horisonten hadde jeg 13 prikkefanter i hoven!
Artig når det lugger titt og ofte i den andre enden! De fleste fiskene jeg fikk lå på 0,5 – 0,7 med en kilos på topp. Helt grei start på en ellers travel familiedag dette 🙂
Pappa blid og kan hende han blir litt sigen utover kvelden. Men det er absolutt verdt det. Frisk luft og naturopplevelser gjør noe med sinnet 🙂
Herlig 🙂