I år har vi tjuvstarta ferien med en 2 dagers tørrfluetur til Hallingdalselva. Slutten av juni pleier å være de sikreste tider for klekkinger og da steady “feeding” ørret. Noe som jo er det optimale for en tørrfluefisker.
Gol Camping stiller med fine hytter langs elva
Men vi ble lange i nebbet da vi kom opp og så at elva hadde steget 40-50 cm på ett døgn! Det hadde visst kommet massive regnmengder dagen før. Vi etablerte et enkelt vannmålersystem for å se når vannet ville synke.
Et vannmålersystem som ikke kan vise feil så lenge ingen flytter pinnene
Utstyret rigget;
Her er en sti som normalt er fri for vann, så dette sier jo sitt.
Olaf og jeg på vei til “bedehushølen”, men måtte konstatere at det gikk for hardt der
Ikke noe å gjøre med vannstanden så vi starta med å gnu langs elva på jakt etter klekkinger og heftige vak.
Konsentrasjonen på topp og vakøyet “spisset”
Og klekkinger fikk vi. I hopetall. Det klekket ignita, aurivilli og baetis rhodani på en gang! Plutselig smalt det og klekke festen var et faktum. Etter fulgte vaka, men ingen store innenfor kastehold. Fikk vel 2 “markafisk” i starten.
Denne tok en aurvilli i et perfekt “dead drift” flyt i fiskens matbane. Like moro hver gang selv om fisken ikke er stor
Dagen etter hadde elva sunket borti 50 cm iløpet av natta og det var nå mulig å vade i elva. Vi kom da lettere til der fisken stod. Men til tross for lavere vannstand ble ting fullstendig feilvurdert av meg da jeg skulle vade over til en øy der det stod flere fisker og vaka steady. Jeg måtte bare la det “briste eller bære”, mista nesten fotfestet og måtte bare mate på for å komme inn til grunnere partier. Her ble det et par nye markafisk på tørrflue.
Over kom jeg jo men skulle tilbake også da. Dette gikk slik 😀 (ca et par liter vann i vadebuksa)
Ekstremvading i Hallingdalselva from Morten Pettersen on Vimeo.