Idag dro jeg og Morgan en tur på isen for først og fremst sette ståsnører etter gjedde. Når man har slike planer må man alltid skaffe agnfisk først, så vi starter alltid med litt småabbor. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn først anntatt å få tak i. Abborbettet var ikke noe særlig, så vi måtte virkelig gnu for å i det hele tatt få noe å agne med.
Sola stakk innom i noen minutter
Først fikk vi se at en gaupe hadde vært på plassen før oss. Snøen falt igår, og disse sporene var helt ferske. Dyret hadde kommet fra storskogen, kryssa vei og tatt en sving nedom elva. Har sett gaupespor ved noen anledinger før, og de er jammen ikke til å ta feil av. Dyra er også nærmere enn man tror også. Ikke fått sett gaupe i levende live i vill tilstand ennå, men håper det kommer en dag.
Gaupa hadde gått nedom elva kun timer før vi var der
Etterhvert fikk vi noe småabbor så vi fikk satt stårnørene. Det var stille på de også, så vi fortsatte å “pimple” abbor. Er det trått på den fronten kan det lønne seg fiske dypere + lete opp fisken. Ofte kan den stå konsentrert også. Min erfaring er at dersom man har “smånyp” og fisken ikke er så hissig, kan det lønne seg å bytte farger og størrelser på pimpel, balanse pilk eller mormychka.
Morgan fiska seg utover mot dypere renner og kom over noen abbor pinner. Da var det lett for meg å flytte meg også, så i timene som fulgte da hadde vi noen virkelig hektiske minutter med abborrush! Deilig å kjenne det røske i stikka når disse tar.
I løpet av få minutter lå det flere abborer på isen
Det er facinerende å utforske hvordan denne fisken trigges og ikke trigges av forkjellige farge – og størrelseskombinasjoner på agnet. Dersom man fiska uten maggot var det helt dødt også. Forskjellige bevegelsesmønster ga også merkbart mer fisk.
Ikke de største abborene, men artig allikevel
Det ble etterhvert et knippe pene abborer på oss to. I løpet av få minutter, fra å nesten ikke få fisk til å dra i mengder, hadde vi et 30 talls fisker på isen.
Dette blir fort den siste isfisketuren for denne gangen også. Isen var tykk nok idag, men med de temperaturene som er meldt nå fremover velger jeg å legge borret og isfiskestikka på hylla til neste sesong.
Morgan og jeg fikk noen fine abborer idag
Gjedda glimret imidlertid med sitt fravær. Ikke ett eneste hugg på snørene vi satt. Kanskje tilfeldig, feil plass eller noe annet, men abboren bet iallefall. Til tider i mengder også 🙂