Året 2015 er snart over og denne fiskesesongen er kanskje en av mine beste rent opplevelse – og fangstmessig. Året har vært variert, alt fra laksebonanza i Finnmark til mort på svaberget med ungene.
I fjor var det også en meget mild vinter og det ga fine forhold for sjøørret sent i desember og tidlig i januar. Var på noen korte turer etter jobb, turer på kanskje 1 time som ga 7-8 sjøørret. Tidlig mørkt og unger som skal hentes i barnehagen gjorde sitt til at turene ble korte.
Bonanza takter sammen med Olaf yttesrt på Hvaler midt i januar. Turen ga 17 sjøørreter mener jeg å huske.
Innimellom fiskinga fikk vi knerta et par villsvin også. Spennende saker langt til skogs i Sverige. Her får man virkelig kjenne på hjertepumpa når de kommer.
Så kom kulda da og isen la seg som smått på Tunevannet der vi ofte tilbringer litt tid 🙂
Isen kom like fort som den forsvant, så vi fikk akkuratt vippa opp noen pinner på trygg is. Etter det gikk det slag i slag ute i fjæresteinene med bra med sjøørret. Sesongen starta bra syns jeg, men skuffa etterhvert. Sitter med rekord-antall i 210 fisk nå, men mange av de små desverre. Av 210 sjøørret er det kun 1 fisk over 2 kilo. Det sier sitt.
Eneste sjøørreten over 2 kilo i år
Som alle andre mars og april måneder så er det sjøørretfisket som gjelder. Koser meg stort ute på kysten på jakt etter havets sølv. Noen bomturer har det også blitt, men stort sett fisk i hoven.
Pål-Espen geleida meg til en ny hotspot som jeg akkuratt rakk før bettet ga seg.
Så ble det bråbestemt en 3 dagers Bornholm tur. Maratontur til de grader, men vi tok sjansen og stakk. Ble noen fine halvannenkiloser på meg. Største var det Tom Arne som stod for. Langt å kjøre, men du verden så deilig å kjenne den danske kysten igjen. Noen år siden nå.
Öring premiär i Sverige var en stor skuffelse for min del. Plassen vi har telta på i 16 sesonger nå holdt kakaofarga vann så der var det håpløst. Dro litt videre og fikk noen fisker her og der. Ole Jørgen og Winger hadde bedre utbytte enn meg den dagen. Men vi kosa oss med villsvinkjøttkaker og skravling i lavoen.
Hadde jo akkuratt fått JULING av en sint grunneier også, så det var godt å treffe vennlige “granner” hos söta bror.
For meg så glir sjøørretfisket over i brunørret og laksefiske utover forsommeren. Det ene bare overlapper det andre for å si det sånn. Er alltid sesong for ett eller annet 😉
Gjeddetur med gutta er ikke feil
Når varmen og klekkingene satt igang så var jeg som alltid på plass i skogsvanna jeg pleier å fiske i. Tur med myggen og gutta ga et par fine skogsørreter på mortimitasjon. Brunørreten jaga mort inne på grunna (til min store forbauselse) og jeg hadde med havabborboksen tilfeldigvis.
1 juni kom kjapt, og klok av “skade” lot jeg elva sette seg litt før jeg satt inn støtet i Ågårdselva. Har brent mye krutt der tidlig før, så i år gjorde jeg en vri. Isteden dro vi på tørrfluetur etter brunørret i et vann i grensetraktene og der traff vi spikeren på hodet. Makan til teppeklekking av vulgata har jeg ikke vært med på før, iallfall ikke i den skalaen der. Døgnfluene kravla ut av nymfeskalla sine rundt bellyen mens det vaka 🙂
Turene med Jonas i Degernesfjella er en av mine fineste turer. Ser guttungen gløder og er ivrig i det han foretar seg. Pappahjertet smelter 🙂
Et av årets høydepunkt var Finnmarksturen. Denne var planlagt siden fjorårets tur og i år ville vi lenger inn. Med sekk på ryggen kom vi oss inn dit vi ville. Dagene før vi kom var elva kald og “fisketom” og idet vi nesten parkerer bilen fikk jeg meldingen “Nå kommer laksen”. Vi trodde nesten ikke det vi så da vi kom inn. Det hoppa og spratt laks og de var på vei opp!
Var nesten så jeg måtte klype meg i armen innimellom. På de 5 dagene vi var inne landa vi smått utrolige 33 laks på 3 mann.
Fikk festa noe av herligheten på film også
Finner vi gull? from Morten Pettersen on Vimeo.
Gutta krutt på indianerfiske i noen utvalgte Finnmarkselver på jakt etter laks!
Etter det måtte jeg ta meg en “timeout” før hverdagsfisket starta i Ågårdselva. En målretta og kort tur fra sen kveld – overnatting og morrafiske ga en pen 8,6 kgs laks. Fikk kjørt snella litt der for å si det sånn.
På en fjelltur med familien ga jeg guttungen en leksjon i markfiske i bekk med små kulper. Her måtte man presisjonskaste og gi marken flyt på de rette plassene.
Jonas lærte seg å se etter kulper og strømkanter der.
Hjem så ble det etterhvert utforska et helt nytt vann i indre Østfold. Har lenge hatt mistanker om muligheter for stor fisk og med flyvemaursverming ved bilen skjønte jeg at det kunne bli vakfest. Men at jeg skulle ta 2 kilosgrensa på tørrflue i Østfold hadde jeg ikke trodd. Skal definitivt tilbake hit.
Litt småsjokka over den absurde hendelsen dro jeg noen dager etter til Ågårdselva igjen. På plass der jeg tok den på 8,6 kg tidligere, men samme flue og samme flyt så SYLTA det til en storlaks som brukte få sekunder på å stikke ned fossen. Den nappa ikke, men “la” seg på flua. Makan til flekk asså. Etter 1 times kamp fikk jeg landa den nedstrøms. En fin ho laks på 108 cm og estimert til 13 kilo. Persjustering der for å si det sånn.
Fikk kåla sammen en film også 🙂
13 kilos laks fra Ågårdselva from Morten Pettersen on Vimeo.
13 kilos laks på flue som stikker ned en foss og landes etter 1 times kamp.
www.ørret.com
Litt småsjokka over den hendelsen var det dags for en versus med evigunge Jørgen også. I mange år har vi hatt versus konkurranser og dette året var intet unntak. Jeg lova seier igjen, men måtte se meg marginalt slått igjen. Han har en tendens til å ta meg med få poeng hver gang 🙁
Sensommer bar det litt over på sjøørretkjøret igjen. En og annen tur på kysten må man jo ha.
En av de sjøørret turene som huskes best var turen jeg og Pål-Espen hadde “i hans rike”. Vi netta den ene fine sjøørreten etter den andre. Smått utrolig klarte jeg å dra på en fin sjøørret som også tok flua til Pål-Espen under kjøring. Skal ikke være mulig.
Meitetur med gutta ga også mersmak. Dro med et akvarium for at de lettere skulle få se på fiskene vi fanget. Var noen som sperra opp øya da jeg kom gående med et akvarium der 😀
Å grave mark er like spennende som å fiske
Sjøørret nr 200 for sesongen landa jeg et stykke nedover svenskekysten en sen kveld.
1 oktober var det sjøfugljakt igjen. Intet unntak i år heller. Labert fugletrekk, men god mat og lavo blir uansett aldri feil.
Senhøst er ofte sjøørretfiske bra så jeg og Jørgen tok fri fra jobb for å tråle kysten etter sjøørret. Skuffa som fy etter bare å nette småfisk tok vi opp båten og dro opp i Glomma. Abborfisket var jo også “på topp” så vi tok de siste timene der. Fikk noen fine fisker før mørket tok oss.
Må si jeg føler at jeg har fått lufta meg litt dette året. Med 4 persjusteringer (i antall pr sesong og størrelse) må jeg si meg godt fornøyd med hva jeg har opplevd. Nå ser jeg fram til romjulsfisket etter sjøørret og starten på neste år. Kan vel ikke toppe dette? 😉
For spesiellt interesserte, så er det noen fler bilder her;