Da er nok ett jakt – og fiske år snart ved veis ende – igjen 🙂
Denne sesongen kan jeg se tilbake på som meget innholdsrik og flott. Det har vært mange fine turer, mye lokalt med også noen litt lengre også. Vi kom oss ikke til Kolahalvøya denne gangen heller og med en tur til Finnmark, som i fjor, fikk vi oss en villmarkstur allikevel.
Jeg skal prøve å oppsummere året 2021 her.
SJØØRRETFISKET
Det blir mye sjøørretfiske. Så fort det er plussgrader i lufta vil jeg si at det fiskes sjøørret. Vinterstid er det jo noen utfordringer med kaldt vann og gjerne is, men bare det å komme seg ut gjør noe med hue. Fangstene får i så måte bare bli som de blir. Jeg hadde min første tur etter sjøørret så tidlig som 2 januar og etter det har det gått slag i slag hele sesongen. Nå fisker jo jeg mye brunørret og laks også, så det er noen uker eller måneder uten fiske langs kysten. Jeg pleier ofte å fiske frem til den først horngjellen kommer og da er det rett i skauen! Passer som regel bra med det fisket.
I skrivende stund har jeg fått 232 sjøørret med et snitt på 0,7 kg. Så høyt snitt har jeg ikke hatt noen gang så lenge jeg har ført fiskelogg. I år har jeg satsa mye mer etter de store også og det har gitt utslag i form av større fisk og snitt. Ofte seige turer med få i antall, men desto høyere size på fisken.
Ofte pleier første søyle og være høyest, men i år har det vist seg å bli litt annerledes. Jeg har ikke godt svar på det. Mulig litt tilfeldig kanskje? Uansett har det blitt noen flere bjesser i år enn mange andre år. Med 18 fisker over 1,5 kg må jeg si meg fornøyd med satsingen etter disse. Største i år ble en ny rekord (i Norge) på hele 3,5 kg.
Syns det er en positiv trend på sjøørreten nå. Fjoråret viste seg å mangle mange av de mindre årgangene, med nå mener jeg ting er på rett kjøl igjen. Kanskje ikke der vi var en gang, men bedre enn i fjor.
Det har blitt tid til kultivering også. I fjor starta jeg med planlegging av nye tiltak i Ingedalsbekken. En bekk som det har blitt gjort litt kultiveringsarbeide i før også. Vi starta med helt nye strekk denne gangen for å gi sjøørreten nye groper å legge egga sine i. Her starta vi med el fiske med fylkessekretæren i NJFF Østfold. Ole-Håkon Heier. Dette for å få status, samt å se virkningene etter kultivering. Vi kommer til å el fiske igjen om et par sesonger. Først da vil vi forhåpentligvis se en oppgang av yngel tetthet.
Sjøørretfisket er en del av livsnerva mi. Det å ta seg en kort tur ut til kysten gjør underverker for sinnet. Å kjenne på hav duften, bevege seg i ulendt terreng, ha tidevannstabellen i hodet osv gjør at man lever i en slags boble. En boble som jeg elsker å leve i oppi alt annet. Et lite pusterom som iallfall gir meg god psykisk helse.
Senhøstes hadde jeg noen turer med spinnvilt tørrfluefiske etter sjøørret i sjøen. Fisken gikk kast-i-kule på fluene og her fikk jeg flere flotte fisker opp mot 1,4 kg.
LAKSEFISKET
Denne formen for fiske er det nesten umulig å holde seg borte fra. Jeg bor jo tett inntil to lakseelver, og da må jeg bare…. Skulle gjerne vært i skauen hele juni, men vanskelig å være to plasser på en gang. Tidlig juni pleier jeg å veksle litt i mellom brunørret og laks siden laksen ofte ikke er skikkelig på elva før midt juni. Varmen gjør sitt innsig og klekkingen er i full blomst i skogen. Vanskelig valg! Men med de kreftene disse nystegne laksene gir vil man bare ha mer! Jeg har aldri prøvd narkotika før, men dette må kunne sammenlignes med sterke og tunge rusmidler 😉
I år ble det 9 laks på meg. Størstemann ble en fin en på 104 cm og 11,1 kg. Fikk også en på 10,5 og 10,1 kg. Noen store lakser der utstyret virkelig ble satt på prøve. Den på 10,5 kg måtte jeg løpe et stykke etter også og en fisk jeg egentlig ikke skulle fått opp. Men noen ganger kan man ha flaks!
Det ble stort sett fiske i Glomma og Ågårdselva med et lite unntak med 2 turer i Rauma. Sistnevnte ga mersmak og må sies å være en flott elv. Denne har jo vært rotenonbehandlet over flere år og først i 2019 har den blitt friskmeldt. Fangstene der var ikke allverden, men et par smålaks ble det.
I starten av august fikk jeg en flott dobbel en morgenøkt der. Å sykle inn kl. 0500 for å fiske 2-3 timer er bare magisk.
BRUNØRRETFISKE
Er det en fluefiskeform jeg virkelig liker så er det etter denne arten. Helst i elv, men her på østlandet er det mest stillevannsfiske på meg. Må som regel kjøre litt for å oppleve det første, så da blir det ofte lokale turer i stillevann. Også et utrolig fascinerende fiske. Med årelang interesse for insekter og fluebinding så blir dette fisket utrolig morsomt. Når man kommer inn i syklusen til både insekter og fisk, da er det jammen morsomt å være imitasjonsfluefisker.
I år har jeg hatt jevnt med turer i skogsvann rundt om i Østfold. Prøver å være flink å ikke bare besøke de samme vanna år etter år. Med 1-2 nye vann i året så blir det litt å spille på etterhvert. Mange vann som egentlig ser dårlig ut, kan huse stor fisk. Generell regel (med unntak selvfølgelig) sier meg at de vanna som ligger lengst unna folk og vei gir de største fiskene. I år har det ikke blitt de helt store som i fjor, men noen rett over kiloen har det blitt. På tørrflue og nymfer,
Fluebinding er også noe jeg lever og ånder for. Det å sitte ned en halvtime på kvelden er, etter mitt syn, mye bedre enn å se på TV. Med ungene i seng så gjør det seg med litt fluebinding. Litt justeringer og forbedringer av mønster, samt noe nytt i boksen.
FINNMARKSTUREN
Vi kom oss til Finnmark i år også. Plan A var jo Kolahalvøya denne gangen også, men med en verden i ubalanse så ble det jammen Finnmark denne gangen også. Vi gikk jo opp mye av løypa året før og denne gangen ville vi utforske noen vann lenger inn enn forrige tur. Vi gjorde noen særs interessante funn i 2020 og med det i bakhodet ringa vi ut 2-3 plasser ut i fra kartet som vi måtte undersøke.
Vi gikk langt inn denne gangen. Med flere overnattinger underveis så fikk vi se og også passert mange av vanna vi fiska i året før. Mye var likt, men i år hadde vi en hinsides bibio (russeflue) sverming hele uka. Det var fluer overalt hele uka. Noe som gjorde fluevalget enkelt denne gangen!
Ørjan og jeg hadde ringa ut tre plasser vi så som potensielle røyevarp allerede før turen. Her ser vi konsekvelt etter steder der det kan være kalde kilder. Dvs ofte plasser hvor regnvann naturlig renner mot et vann og helst i nærheten av myrer. Myrer holder temperaturen nede og vil selv på varme sommerdager holde stabil lav temperatur. Om røya liker slike plasser? Det skal jeg love deg 🙂 De to første plassene var så som så, men den som var lengst vekk var et røyemekka! Det vifta hvite finner overalt. Myrdraget endte opp inne i et stort viekrattområde og her stod røyene rett og slett pakka. Utfordrende å fiske noen plasser og dertil utfordrende å kjøre fisk. Pent snitt på fisken også der. Mye rundt 1.0 – 1.5 kg med noen 1.6 – 1.7kg. Største på tørrflue ble denne på 2,3 kg. Rett og slett fantastisk!
Jeg mekka en filmsnutt fra en av seansene der også. I den lille kroken der jeg legger flua stod det rundt 40 røyer.
Røye i viekrattet from Morten Pettersen on Vimeo.
Det var en tur som sent går i glemmeboka. Bra vær, bra folk, bra fiske. Jo, det var rett og slett en bra tur!
JAKTA
Det blir tid til litt jakt også. Jeg holder jo på med noe som er relatert til friluftsliv hele året igjennom, så jakt er en naturlig greie for meg. Syns det er veldig trivelig å jakte litt rådyr oppunder jul og så fortsetter jeg med noen villsvinprosjekter etter nyttår. Om det er -20 grader ute har jo ingenting å si da. Da blir det helårsaktiviteter da. Trives med det!
Jakter litt etter bukk i midten av august. Da er gjerne bukkenbrunsten på hell, men prøver å lokke litt allikevel. Ble ikke noe greie på det i år, men jeg klarte å liste meg innpå en flott 5 taggger fra 250m til 100m før jeg skjøt. Måtte ta av meg skoa og liste meg i sokkelesten da. Bukken klappa sammen direkte i smellen.
Nå nylig var jeg med jaktlaget på rådyrjakt med hund også. En jaktform jeg egentlig liker best når det gjelder rådyrjakt. Utrolig spennende når losen går og man hører eller ser dyr. Gjelder å ha kylan da og vente til de rette øyeblikkene med å skyte. Fikk en flott 4 tagger i fanget en av de første dagene i jakta.
Vi holder også på med noget langdrygt villsvinprosjekt også. Noe av det vanskeligste man kan jakte på mener jeg og særlig når de er så sporadiske som vi opplever også. Men vi hadde noen gående fra april – juni dette året og jakt kompisen min fikk tatt denne en junidag i år. Da er jeg en helt annen plass for å si det sånn 😉 Men nå ligger denne også i fryseren (endel er spist)
Det var året 2021 i tekst og bilder. Pleier å ha en slik oppsummering hvert år mot slutten av året. Blir fortsatt turer ut desember også så mer frisk luft blir det nok! Frem til da så ønsker jeg alle en god jul og godt nyttår!
Resten av bildene fra i år ligger her:
https://galleri.mortenpettersen.com/#share?id=f4132fe0-99d3-4f3b-87bf-fa4e41e09255