Fredag og lørdag var svoger og jeg på plass i Hallingdalselva for rett og slett å kjenne litt på tørrfluefisket. Det er jo “prime” time i fjellheimen nå, så vi valgte Hallingdalselva for å sette mending og presentasjon. Vi reiser til Kolahalvøya i uke 34 for nettopp å fiske brunørret, så greit at teknikkene sitter da 🙂
Lavo på plass og utstyret rigges
Tanken var å kjøre en liten “training” i elva denne gangen. Her er det mengder med brunørret og normalt gode klekkinger. Vi så 4-5 forskjellige døgnfluetyper under det korte oppholdet.
Allerede få minutter etter ankomst viste den første lille døgnflua seg
Været var svært vekslende. Alt fra sol og blå himmel til øs pøs regnvær. Duskregn og sol er jo fine forhold for klekkinger, noe vi også tidvis fikk. Dette resulterte i rene vakbonanzaer ute på elva.
Kurt har funnet sin posisjon i elva og er innenfor kastehold på en fin brunørret
Himmelen åpna seg ved et par anledninger
Fiskene er absolutt ikke bare å plukke. De er svært sky og selektive til tider. Ofte må man vade varsomt, samt snu flueboksen for å få fisken til å ta. Dette er jo akkuratt det tørrfluefiske handler om også!
Svoger kjører en friskus av en brunørret på lett utstyr
Det gikk i baetis rhodani, aurivilli og et par arter jeg ikke kjenner navnet på. Tidvis heftige klekkinger, men også laaange perioder med spaning og venting på at noe skulle skje.
Himmelen åpner seg, våt som en katt men fortsatt like blid 🙂
Denne brunørreten tok en klekker i krok 18. Nøysommelig presentasjon og flyt måtte til for å få den til å ta
Tror svoger kosa seg ordentlig. Vi fikk testa nye liggeunderlag og smakt litt på telt livet i forkant av tundra turen.
Det ble et 20 talls fisker på tørrflue på oss og samtlige fikk friheten tilbake
Alt i alt en meget hyggelig og fin tur med evigunge svoger. Gleder meg villt og hemningsløst til å se han presentere tørrflue på en Kola bamse i august. Nå er han forberedt og dette blir stas! 😉
Å kysse fisken hører med før man skal sette den ut igjen