I pinsa var jeg en tur og testa brunørreten i Hallingdalselva. Å reise til disse trakter så tidlig som pinsa kan være et sjansespill, men siden våren har vært tidlig i år tok jeg sjansen.Hele lørdag ettermiddag gikk med til å sitte langs elvebredden på jakt etter vak eller klekking – av en eller annen sort. Temperaturen var lav, så jeg hadde ingen forhåpninger om underverker denne kvelden. Tror jeg så to bittesmå vak som var utenfor kastehold. Håpløst!Neste dag gikk med til en god frokost, samt forberedelser til dagens fiske;
Jeg dro lenger ned i elva denne dagen. Gikk og kasta med nymfe oppstrøms en times tid, før den forløsende døgnflua baetis rhodani poppet opp av overflaten. Yes! Der er den. Nå kommerfisket tenkte jeg. Og rett fikk jeg. Hadde ikke mer en kommet ned til høla jeg egentlig skulle fiske i før jeg så flere døgnfluer og flere vak. Fiskene som stod i hølen ble bare mer og mer aktive! Jeg vada ut og fant min plass i elva;
Nå hadde jeg en vanvittig spennende tid i elva. Hele greia varte i ca. 1,5 time før det var over. På denne tiden hadde jeg tre “take”, der en røk fortommen. Mulig dette var pga at jeg var en smule rusten, men borte ble de iallfall. Helt på tampen av klekkingen kom den “forløsende” fisken;
En friskus av en brunørret på hele 660 g tatt på baetis rhodani “parashute” imitasjon….