Bornholm weekend

Denne helga dro vi tre storørret sugne gutter ned til den fantastiske sjøørret øya Bornholm. Vi hadde samme uka hørt rykter om fine fangster fra sjefen min og det gjorde ikke suget noe mindre. Vi gleda oss stort til å ta fatt på herligheten der nede. Dagen før vi dro tikka det inn en melding, “Livet leker” stod det….


230315_ole1
Ole Jørgen med en flott sjøørret tatt på vestsiden av øya

Vi tråkka litt ekstra på gassen og kom til øya på torsdags kveld. Travle som vi er med familie fikk vi bare til en weekend. Sjansespill av dimensjoner spør du meg, men denne sjansen er jeg villig til å ta for å mulig få en drømmefisk. Vi skulle fiske fredag, lørdag og halve søndag. Galskap hører jeg noen si 😉

Vel fremme hos Bettina og Per på Verona fikk vi lessa av bagasjen og fortært et bra måltid og klare for å fiske på fredag morgen. Opp kl 0430 og ned i “go vika” ved Hammerhus som jeg har fisket så mange ganger før.


230315_2
Gutta på plass der de hører hjemme; med vadebukser i vannet

Lugga lot vente på seg. Man måtte gnu og gnu og stadig finne på noe nytt. Plutselig hoia Tom Arne til mellom meg og Myggen. Fast fisk! Etter en fin kamp lå en sølvblank halvannenkilos i hoven. En god start og stemningen steg betraktelig.


230315_1
Tom Arne med turens første Bornholmer sjøørret

Tom Arne mista så en 2 kilos før vi dro videre. Det var seigt fiske og masse gnuing til tross for, etter mitt syn, optimale forhold.


230315_3
Når man flytter seg ofte er det greit med stangstativ

Vi dro så ned litt lenger sør på øya og her måtte man virkelig være bajas ute i fjæresteinene. Å vade på store og glatte rullesteiner ute i dønninger er ikke å anbefale, men faktisk nødvendig for å nå fisken. Jeg kom meg ut på en stor stein etterhvert.


230315_7
Rullesteinskyst og fantastisk sjøørret biotop

Her gikk det unna. Etterhvert landa jeg fire kjappe men ingen større enn halvannen kilo der heller.


230315_s1
Fast fisk

Blanke og fine fisker men ikke helt størrelsen vi var ute etter. Men når det er lenge mellom lugga er det utrolig deilig når en får utteling.


230315_s2

Så kom lørdag da. Morrafisket ble blanketur igjen og yr hadde meldt 13-14 m/s vind fra kl. 1100 på formiddagen. Værmeldinger stemmer nesten aldri nøyaktig, men nå kom vinden på minuttet omtrent. Kald vind fra nord/øst og snø i lufta gjorde det vanskelig for oss.


230315_4
Til tross for ruskevær er alltid humøret oppe hos disse gutta

Vi prøvde oss litt på vestsiden først og her var det faktisk sterk vind med innslag av kastevinder, samt noe uventa store dønninger fra vest. Tom Arne måtte ufrivillig bade etter at han først så en “vegg” av en bølge komme mot han. Den skylla over og gubben gikk kast i kule innover fjæresteinene. Dette er for spesielt interesserte. Til tross for møkkavær fikk jeg nappa opp en på 1,3 kilo her.


230315_5
Bajasvading var nødvendig for å nå fisk


230315_6
Ikke lett å vade eller kaste i slike dønninger

Søndag og hjemreisedag var en fantastisk dag. Vi fikk noen timer og denne dagen prøvde vi en helt ny plass også denne på vestkysten. Her var jeg i kontakt med en meget fin fisk med en gang, men den glapp tidlig. Noen kast etterpå lugga det kraftig igjen og kampen var igang. Etter et par minutter hadde fisken et kraftig og uventa utras og opp kom en retta streamer 🙁 Har nesten klart å slutte å irritere meg over slikt, men klarer ikke la vær å servere noen gloser allikevel. Surt, men sånn er fisket. Fikk en fin kamp da.


230315_on1
Børsten var effektiv til tider, og denne fikk kjørt seg

Virka som om fisken var inne på kastehold noen ganger og ellers ute i de frie vannmasser ellers. For her måtte man virkelig i kjelleren for å finne fisk. Når man først var i kontakt med en så fikk gjerne naboen fisk også – en ny erfaring i “optimale” forhold.

Etterhvert hoia myggen til og en ny halvannenkilos lå i hoven. Tom Arne var ikke langt unna og landa den største for turen.


230315_8
En noe farga hannfisk ble turens største

Vi gnudde på og testa utallige fluer, dybder, inntrekk og hastighet og det ville seg liksom ikke. Vet fra tidligere at denne Bornholm sjøørreten ofte er å finne lenger ut og at den innimellom tar noen “sveip” inn på grunna. Dette var jeg sikker på at den kun gjorde i kaldere vann men det så ut til at mønsteret også er likt i 5-6 grader vann.

Så vi fikk ikke drømmefisken denne gangen heller. Men skal man ha en real sjans for å få denne så må man dra til slike plasser og ikke minst ta litt sjanser. Vi sjansa på denne helga og blåste bort på lørdag. Ellers var det fint sjøørretføre.

Gruppa endte opp med 9 sjøørret med største på 2,3 kg noe som er innafor til tross for forholdene vi hadde.

Noen fler bilder er å finne her;


//galleri.mortenpettersen.com/#!album-25

Leave a Reply

Your email address will not be published.