Vært en stund siden jeg har vært innpå her nå. Hatt noe passord kluss, så nå skal det være i orden. Har ikke hatt tid til å skrive så mye heller, siden jeg stort sett har vært til skogs ;-D
Det har blitt bra med brunørret turer de siste dagene. Flere turer uten fisk i håven også, men det hører jo med i det gamet der. Mye venting og ute med vanskelige forhold osv. Det er bare sånn det er og det er nettopp dette som er sjarmen med hele fisket også.
Venting er tingen. Det er jo litt spesielt når man får hjertebank av å se en liten døgnflue krabbe ut av nymfeskallet. Er jo ofte nøkkelen til at ting kan skje der og da. Mye sur og kald vind har gjort sitt til at klekkingene har vært sene, eller kanskje heller normale, i år. Å sitte å studere insektslivet for så å se det første lille vaket er bare forløsende!
Når man i tillegg har brukt en vinter på fluebinding og noen fluebokser som er skreddersydd til hva man kan møte på slike turer, så er det artig å servere det fisken faktisk spiser. Jeg setter sjeldent på hva som helst for å få fisk i slike settinger. Ofte kan jo fisken også “låse” seg til spesifikke insekter også.
Tom-Arne og jeg har hatt noen fine turer flere plasser i fylket. Ofte vann som er langt å gå til og ikke nødvendigvis mange andre som fisker der. Det er slike vann man ofte vil finne de flotte fiskene. Hittil i år har det ikke blitt på langt nær så mange store som jeg fikk i fjor, men flere rund 7-900g og en på 1.1kg hittil. Magisk å se slike fisker stige å ta flua.
Vi var også på en tur forrige onsdag. Da var det meldt regn HELE dagen og siden vi hadde fått innvilget fri begge to fra travle jobber så var ikke valget så vanskelig. Bare å kle på seg og gjøre det beste ut av det. Skikkelig høyrisiko prosjekt ang klekkinger og fangst, men vi dro avgårde.
Vi starta med å fiske litt med streaking caddis i håp om å “søke” opp noen fisker. Ofte setter jeg på en nymfe eller myggpuppe under også. Vinden og regnet ga seg ikke men vi fiska på. Plutselig så vi det første lille “seiliet” i vannkanten på en strand. Vi padla bort og så med en gang at det var en vulgata. Fisken vet jo om slike ting og dersom det blir mange nok av den så skal det mye til om ikke vakfesten er igang!
Fisken lot heller ikke vente på seg. Vaka starta og de typiske “vulgata” vaka var ikke til å ta feil av. De er så kraftige og massive at de bare må oppleves for å skjønne hva jeg mener.
Vakfesten bare dro på i de timene det klekka. Fikk flere fine fisker der, men etter kl 1800 var det bom stopp også. Fascinerende å se hvordan fiskene følger en klekking. Henger så til de grader i sammen dette 🙂
Flere småvann har blitt besøkt og her har det vært opp og ned som resten av sesongen hittil. Man kan nesten forvente seg bra forhold, men komme hjem med lang nese. Akkurat tålmodighet har jeg mer enn nok av så det å vente ut en fisk er 0 stress. Spennende å smyge seg innpå for så å kanskje lykkes med å plukke den.
Sesongen er litt senere igang i år enn i fjor, men det er jo slik det er. For min del så drar brunørret fisket seg inn i juni og laksefiske nå. Kommer til å veksle litt i starten av juni nå. Ikke så lett å være to plasser selv om man kunne tenkt seg det 🙂