Emphemera vulgata på latin, sjösandsländor på svensk og innsjøduskgjelledøgnflue på norsk. Kjært barn har mange navn er det noe som heter. Vi sier vel litt av hvert for å uttrykke denne fantastiske døgnflua. Vulgata fiske gir ett spesielt og morsomt fiske når de er på vingene. I disse dager er de nettopp det og skal man oppleve dette fisket så er tiden inne nå.
En vulgata som har levd livet som ett vingeinsekt i noen timer. Alt handler om å parre seg og legge egg, før livet debber ut.
Fiskekompis Tom Gustavsen fra Uddevalla har noen timer på skauen nå. Han kjører ofte korte økter etter jobb og følger klekkingen uansett hva som er på vingene. I sjøene han fisker og i det området så er det ofte intense klekkinger av vulgata og vespertina. I disse dager er fisket på topp. Vi hadde planlagt ett møte i lang tid og datoen som var kryssa av i kalenderen viste seg å være en fin tid å reise ned til han på.
Vi møttes på fredag på formiddagen der vi gjorde oss klare for en ettermiddag og kveld i en av hans fiskesjøer. Været og forholdene ville gi oss gode klekkinger. Lite vind, sol/overskya, 13-14 grader i vannet. Alt lå an til en fin kveld i skauen.
Slike grunne viker er veldig morsomme å fiske. Her kommer beitende ørret inn for å spise
Jeg har skrevet litt om Tom’s fiske og fisketeknikk før. Han har en måte å fiske på som ikke jeg er til vane med å fiske iallfall. Alt handler om å vente inn fisken på slike plasser som på bildet over, servere flua med ett “pil og bue” kast og så vente på at fisken skal passere en gang til. Har man gjort sakene riktig da og uten å bli oppdaga av fisken så er sjansen stor for at den tar med seg flua ved neste sveip. Ett meget visuelt og spennende fiske!
Liste seg innpå og observere. Ett skritt nærmere før man er i posisjon til å servere flua. Her gjelder det å ikke bli oppdaga. Ser fisken deg der så stikker den. La den passere, legge ut flua og så vente på at den skal snu eller ta en runde til. Når man ser fisken komme fra andre kanten av vika så stiger pulsen. Ofte scanner den overflata for døgnflueproteiner og tar med seg det den kan få.
Tom med ett flott eksemplar av en beitende brunørret som tok noen runder inne i vika før den tok flua.
Litt fotografering før release
Timene går unna når man er på slikt fiske. Her gjelder det å få i seg væske og litt mat også. Man glemmer jo slike ting når fisket står på. Det ble fort kveld og denne fredagskvelden kommer jeg sent til å glemme. Det spinnerfallet vi opplevde denne gangen er nok brått en av de råeste spinnerfallene jeg har vært med på. Døgnfluene hadde gjort jobben sin og lå typisk med vingene rett ut på overflaten. Ordet “spent” kommer fra engelske “brukt opp” og stammer nok fra engelskmennenes ordbruk fra fortidens tørrfluefiske.
Ørreten er ikke sen å be når vikene ligger fulle av døde døgnfluer. Lett og næringsrikt bytte som fisken bare kan slurpe i deg. Vi hadde ett par timer der med virkelig bra fiske.
En skjønnhet av en brunørret som lot seg friste av en spent spinner vulgata imitasjon inne i en veldig grunn vik
Mørket og sulten meldte sin ankomst og vi fant frem liggeunderlag og soveposer. En deilig natt ute der vi våkna opp til skrik fra lomvien på morgenkvisten. Men først var det båling og mat.
Mat for mons.
Lørdagen ble også ganske lik dagen før. Vi fikk også en liten regnskyll midt på dagen og det gjorde jo ikke forholda særlig verre. Duskregn setter virkelig fart på klekkingene og de voksne individene sitter bare enda lenger på vannfilmen før de letter. Det gjør at fisken får enda bedre tid til å ta de. Når slikt inntreffer så er det en fornøyelse å være fluefisker.
Alt i alt så ble det en veldig fin tur nede hos Tom. Fikk snekra sammen en liten filmsnutt også, så her kan man se hvordan det ser ut: