Det har blitt litt jakt i den siste. Liker jo helst å fiske, men det er noe med årstiden som trigger jaktinnstinktet. Villsvinjakt er jo noe jeg har drevet med en stund, og selv har jeg fóra systematisk i ett år nå i disse dager. Det har vært jevnlig villsvin på åte i hele sommer og jeg har unnlatt å jakte på de for at de skal få rotfeste. Skjøt en gris i påska og etter det var de vekk i 2 måneder!
Men vi har ikke ligget på latsiden av den grunn! Forberedelsene har stått i kø, og først har vi snekra jakthytte 🙂
Jakthytta ble snekra på gården der vi jakter og fraktet ut i skogen
Vi mekka et solid rammeverk av gamle telefonstolper og heisa hytta på plass
Jakthytta på 2-3m2 heises på plass
Har sittet en del ute i åpen jaktstige i både 15 og 20 minus, og nå er det slutt på frysinga! Bua er isolert og inne står en lampeovn som utgjør 2,2kW. Nå kan grisen bare komme!
Utsikten fra luka og ca 20 meter til fórplass
Grisen lot heller ikke vente på seg særlig lenge. Var veldig spent på om de nye inngrepa gjorde sitt til at den ble skeptisk. De er jo skeptiske av natur, men det tok ikke mange dagene før de var på åte igjen.
Allerede 14 dager etter satt jeg på plass og venta. Kvelden var ennå ung før jeg hørte den første mistenkelige lyden som kunne minne om villsvin på vei. Hørte en ørliten “knekkelyd” etterfulgt av fullstendig stillhet i 15-20 minutter minst. Ny lyd. Nervene stod i helspenn. Det måtte være villsvin. Nå var det bare å holde seg i fullstendig ro. Helst ikke puste. Rundt en time holdt de på. Skepsisen er deres beste våpen. Men fristelsen ble for stor etterhvert og jeg kunne se med det blotte øyet 3 store og svarte skikkelser på vei ut mot åtet. Når de først har bestemt seg så bråker de mer enn noen gang. Da er det liksom klart har jeg inntrykk av.
Nå var det bare å vente ytteligere noen sekunder. La de spise litt. Heva så rifla og fikk se smågris i kikkerten. Heva så kikkerten opp mot den største galten der, en massiv sak på kanskje 100 kg. Nei, har planer om helgrilla smågris, så jeg klemte til den ene lille. Full panikk utpå der. I kampens hete misforstod jeg litt og trodde den jeg skjøt på la ivei. Lada så på nytt og klemte til en ny en i vill flukt. Grisen forsvant.
Ble litt forbausa da jeg kom ut og fikk se den første ligge nøyaktig der den stod da jeg skjøt. Den andre måtte vi lete etter med hund og fikk tak i den etter ca 20 minutter.
To fine smågris som skal på grillen. Dette er bra mat!
For å finne den andre grisen måtte vi ha et lite ettersøk med hund
Fjorden dager senere var jeg på plass igjen sammen med min nevø. Hadde ikke helt trua, men satt oss ut allikavel. Denne gangen var det nesten ren reprise fra forrige gang. Den første knekkelyden kom ved åtte tida på kvelden. Nå tok det ikke mer enn en halv time før villsvina rasa frem på forplass. Den forrige hendelsen var forhåpentligvis glemt fra deres side. De er ikke dumme dyr og slike ting kan sitte i lenge hos de. Bra for meg at jeg ikke har jakta i hele sommer, for nå er det flere villsingrupper innom jevnt og trutt. Da blir det muligheter!
En ny smågris måtte bite i gresset. Denne gangen holdt det med ett skudd syns jeg 😉
Skjønnheten og udyret. Bedøm selv hvem som er hvem
Nå har jeg plutselig skutt 4 villsvin bare i år! Skulle ikke trodd den etter at de var totalt borte etter at jeg skjøt første gangen. Moro å se at nitidig arbeid gis resultater 🙂 Nå kan vinteren bare komme!
Sist søndag var jeg også med på rådyrjakt i Solli og da de andre var på vei til post ble det støkka ut en fin vinterrev som også måtte bite i gresset! Et fint bidrag til sjøørretfluer kan man si 🙂 Har vel revehår livet ut tenker jeg. Bare si fra om du trenger noe!
Vi gnur på videre!