Den siste laksen

Laksestammen i Norge blør. Tallene fra Norske lakseelver viser en svært negativ trend. Det kan vi se på bare de siste åra hvor tallene bare har stupt nedover. I år kom vendepunktet vi alle har fyktet en god stund ; mange elver har blitt stengt grunnet lite innsig av laks.

Et speykast en tidlig morgen i Ågårdselva i Sarpsborg

Det er en trist utvikling. Meget trist. Er det slik at dette blir normalen fremover? Jeg får inderlig ikke håpe det, men jeg frykter det verste. Her er det mange elver og bygdesamfunn som kommer til å slite i åra som kommer i tilfelle. Jeg tror ikke vi helt vet ringvirkningene av dette. Det ene er alt det som er målbart i tapte inntekter på super’n i bygda og grunneiere som taper inntekt. Det andre er hva som skjer med det psykiske over tid hos folk. Vil nok kunne finne på andre ting alle sammen men det øker bare trengsel i enkelte miljøer og dermed folk som faller utenfor. Sikkert mange som kommer til å slutte å fiske dersom laksen uteblir i årene som kommer. Vi får se, men jeg er ennå forsiktig optimist. Det kan jo enda, i skrivende stund, rette seg noe med oppgang av mellom – og smålaks.

Det er lite som slår en nygått laks på flue. Her med lus (selv om vi ikke liker lus).

Så hva er årsaken til all denne elendigheten? Hvorfor skal elvene bli tomme for laks? Jeg har opplevd de fulleste elvene av laks blant annet på Kolahalvøya så jeg har noe å sammenligne med. Slik kunne det kanskje ha vært her også om vi ikke hadde tulla det til.

Problemene er nok sammensatt og komplekse vil jeg si. Men det vi kan enes om og som alle forskere på alle nivåer sier er at oppdrettsindustrien har mye av skylda. Jeg er ingen forsker selv men ut i fra hva som denne industrien tilfører av avfallsstoffer og negativ påvirkning så kan ikke dette gå bra over tid. Naturen trenger litt “space” for å gå sin gang. Utvandring av laksesmolt er en svært sårbar epoke i en laks’ liv så her kan det skje mye. Vi vet jo at i fleste elver er det noen få prosent og i enkelte elver promille tilbakevandring av laks. Dersom denne % andelen av laks dør pga luseproblematikk så vil vi oppleve svake tall i årene som kommer også. Det finnes mange eksempler på sterke laksestammer som har gradvis gått nedover i samme tempo som oppdrettsnæringen har gått andre veien.

Her er tvillingene mine med på laksefiske en juni dag i 2017. Det er trist å tenke på at de kanskje ikke kan få oppleve de samme opplevelsene som jeg har hatt.

Neste problem jeg vil peke på er rovfiske med laksenot i sjøen. Her tas det ut laks med begge henda og her skilles det ikke på noen ting. Gammel hevd, gammel tradisjon og kultur. Kall det hva du vil, men dette må vi slutte med en gang for alle. Jeg kjenner jeg blir svært provosert av å se hvordan disse folka har fått holde på så altfor lenge. I flere fjordsystemer tas det ut over 80% av totalen av hva som tas ut av laks. Her blir i tillegg alt slått ihjel. Hva skal man med feks 120 laks?

Et vakkert syn i en liten krystallklar Finnmarkselv

Provoserende ja. Det toppa seg greit da Hvaler not-fiskerene poserte med fettfinneklippa 10 kgs holaks på Facebook for endel år siden. En laks det lå kanskje 100 dugnadstimer bak for å få frem i klekkeri på Borregaard. Rett og slett motbydelig å tenke på.

Rauma er en perle av en lakseelv som også er berørt av stengingen vi pr dags dato har i Sør-Norge.

Så må jeg også rette en pekefinger til alle vi som fisker i elvene. Her må det holdningsendringer til. Det kakkes og slås ihjel over en lav sko. Det skal alltid en røkalaks i fryseren. Hvert år. Er det nødvendig? Går det an å bruke hue litt og tenke at kanskje de store ho-laksene har det best i elva? Ta heller en liten hann laks som det går an å spise sier nå jeg.

En 9,8 kilos gyteklar hanne tatt på en liten svart flue

Lurer også på hvor mange tonn med laks som blir kasta hvert år siden de er “for gamle”. Vi får en ny allikavel så den gamle laksen der er nok ikke god lenger. Tenk på det neste gang det kakkes.

En sølvblank 2,5 kilos på enhånds i Ågårdselva en junidag for 2 år siden.

Det psykososiale er en viktig faktor også. Det å glede seg til sommeren og sene juni kvelder langs elva. Kameratskap, fluebinding, en ny line osv gjør at hue scorer bra på trivselsskalaen. Det er viktig å ha noe å drive med og engasjere seg i.

Olaf og jeg nøy indrefilet av villsvin en tur i elva for noen år siden. Det måltidet snakkes det om enda.

11 kilos på enhånds ble litt for mye av det gode, men det gikk bra med både laks og meg

For laksens del så er det vilktig at det gjøres grep. Det haster også! Få oppdrettsnæringen i lukka anlegg eller på land. Dette har ikke noe i sjøen å gjøre selv om det er billing å drifte slike anlegg der. Vi må tenke litt lenger enn snuta rekker ikke minst for våre kommende generasjoner. Først da vil vi få kontroll på utslippene og ikke minst luseproblematikken. Oppdrettsnæringa har også store problemer med lakselus i sin produskjon. Vinn vinn altså.

En bjesse jeg fikk i Ågårdselva i 2015

For å fremheve litt hva som slippes ut i havet årlig kan dere se her. I tillegg massivt med vertsfisker som igjen gir grunnlag for mye lakselus.

Det er skremmende tall som presenteres fra Havforskningsinstituttet

Tiden vil vise om disse opplevelsene hører fortiden til. Jeg tror det kommer til å bli små marginer fremover og lavere teskler for at myndighetene stenger elver.

Kolaturen vi hadde i 2002 til Yokanga der var det såpass bra med laks at vi kunne fiske og spise når behovet var der. Her er Cato i sving med å grille laksekoteletter.

Cato igang med fersk laks på bålet

Snart deler kjøttet seg og det er klart for å spise seg mett. timesvis fra basecamp.

Vi får se. Kanskje er den siste laksen tatt, men jeg håper jeg tar feil. Innsiget av laks skal evalueres på nytt 5 juli, så da får vi se hvordan ståa er.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *