Flueboksene blir stadig mer spissa nå om dagen. Akkurat nå går det i nymfer i diverse størrelser, samt noen tørrfluer. Ofte går jeg inn i et “spor” og binder opp endel varianter. Ofte endrer jeg litt etter hva jeg kjenner behov for inneværende sesong. Hovedmålet i år, igjen, er Kolahalvøya. Planen har jo ligget der et par år nå, men med all den usikkerheten så er jeg jammen ikke sikker vi får dratt på en slik tur i år heller. Vi får se. Plan B er snart klar så da får vi se om fly til Island letter en gang på sensommeren. Det er derfor det bindes nymfer i stor skala i disse dager.
I enkelte elver på Island så kan rett og slett ikke fluene være små nok. Gjorde noen smertefulle erfaringer på dette da vi hadde en tur dit i 2012. Den gang ble jeg redda av en eneste flue jeg hadde i boksen min, en nymfe på krok 20.
Med noen slike i boksen så er man jo på en måte litt redda om situasjonen skulle by seg. Men selvsagt er ikke slike fluer på fortommen min ofte, det skal sies.
Mygg er alltid noe jeg også får bruk for. Her har jeg bundet noen fine palmermygg som jeg vet leverer i gitte settinger.
Når myggen setter igang, gjerne siste timen før det blir mørkt på skogsvanna så er disse helt konge. Ofte kan det være en aktiv ørret langs land som vaker iherdig på mygg. Lar man en slik flue ligge i fiskens matbane da så skal det mye til om den ikke finner denne flua.
Noe som også var litt mangelvare i flueboksen min i fjor var gosling. Hadde noen kvelder med knallfiske med disse under vulgata klekking i fjor, så disse må med – i enda flere eksemplarer.
Etter sommerens finnmarkstur fikk vi også erfare store bibio sverminger. Hadde brukbart med bibio i boksen da. Men nå, vil jeg ha med disse neste gang.
Det har også blitt noen turer etter sjøørreten i januar. Vært brukbart fiske faktisk! Nå skriver vi snart februar så da er det ikke lenge igjen før det gis gass 😀