Jeg må bare ta av meg hatten og bøye meg i støvet. Etter ideen om å forbedre noen kulper i Ingedalsbekken i 2020 har vi nå hatt elfiske og utlegg av 30 m3 gytegrus en runde i 2021. Høsten 2022 prøvde vi igjen, men den regna bort på de dagene vi hadde satt av. Haugen lå der ett år og nå gjorde vi ett tappert forsøk igjen.
Grushaugen som ble kjørt ut høsten 2022 fikk endelig sin plass i rennende vann igår
Gytegrus er viktig. Særlig i vassdrag der det ikke er noe naturlig med grus fra før. Men etter å ha studert både gyting og yngel over flere år nå så har vi sett at både skjul og terskler er vel så viktig. Det hjelper lite med gytegrus om yngelen ikke vokser opp.
Det er taktisk å lokke med pølser. Da kommer det folk 🙂
Vi starter alltid med el fiske før slike inngrep. Viktig å se om inngrepet har gjort noen forandring og da måler vi spesielt tettheten av ørretyngel i årsklassene 0+, 1+ og 2+. Mangler vi f.eks en årsklasse så kan det analyseres frem til årsak. Vi har gjort denne forundersøkelsen i 2021, lagt ut 30m3 gytegrus samme høst og nå nye 30m3 igår. Da tenker jeg at en ny el måling er på sin plass til neste år. Vi hadde en tetthet på 130 yngel/100m2 bekk i 2021 og nå håper (og tror) jeg på en tetthet rundt 250-300 yngel/100m2 bekk ved neste måling.
Ole-Håkon (fra NJFF), Terje og jeg gjorde undersøkelsene høsten 2021.
Sjøørreten responderer kjapt på gytegrus. De med sterkest gener vinner ofte kampen om de beste plassene, men det kommer ofte gytefisk senere som gyter i samme gytegrop. Rogna blandes og graves opp. Sånn er naturen. En salig blanding vil jeg tro og sånn skal det nok være også.
Ett nypreparert gytestrekk som kommer til å bli godt brukt om noen uker.
Det er en grunn til at tiltakene vi gjør blir gjort nå. Vårens nyklekka 0+ har blitt så stor og svømmedyktig at den behersker å flytte seg når vi kommer med lassa våre, samt gytefisken fra havet har ikke kommet enda. Ett par måneder og uker med luke der.
En ting er selve gytegrusen. Noe helt annet er skjulplasser og terskler. Se for deg en vinterbekk med minimal med vannføring. Det er -20 blå ute og det er knapt noen som tenker på livet i bekken. Rogna ligger der nedgravd og venter på en temperaturøkning i form av en vår. Terskler er svaret. Det lille vannet som er demmes opp og tvinges til å fordele seg over en kulp. Høstens gyting på god vannføring vil forbli gjennomstrømmet av kaldt vintervann. Slik tror jeg man kan redde og bevare mange befrukta rognkorn.
Med enkle grep kan man legge ut terskler i en bekk for å heve vannspeilet i kulpen på oversiden.
Disse tersklene hever ikke bare vannspeilet. De er også grubunn for mygg og døgnfluelarver som igjen blir mat til fisken. Er det ikke mat så vokser den heller ikke opp. Alt henger sammen.
Vi leide en beltedreven dumper. En farkost som kom seg frem de utroligste plasser.
Med litt planlegging ang økonomi og logistikk så går jo dette av seg selv. Folk stiller opp og jobben går jo som en lek da. Igår var vi 13 mann som jobba sånn passe alle mann. Ingen sliter seg ut og det er jo bare bra.
Med 7 mann i under en halv time er kulpen til venstre fylt med gytegrus.
Det er herlig å være med på dette. Da er vi nok også ferdig for i år og det har allerede blitt lagt noen planer for neste år. Viktig å tenke langsiktig her. Da ønsker vi årets bestand av gytefisk velkommen så får vi håpe vannstand er såpass at vi kan ta en titt 🙂