På fredag var jeg på plass i Dynekilen for å ta årets siste svensketur. Før om åra har det ofte vært godt fiske i denne kilen, ganske stor fisk også.
Dynekilen er en fin plass både vår og høst
Sjøørreten samler seg gjerne i stim her på høsten og hvis man er tålmodig så kan man få fiskene helt innpå seg. Husker engang jeg vada ut og stod med vann til knærne og så en stim med 10-15 sjøørreter sirkle rundt meg. De ville ikke ta før ved skumringstider den gang. Før mørket kom fulgte de bare etter flua og snudde. Hadde nok litt annet en mat i tankene da tipper jeg.
Gåseflokker i slike mengder er et sikkert høsttegn
Slike minner gjør jo bare at man vender tilbake gang på gang. Man vil bare oppleve det igjen. Men denne gangen var det uhorvelige mengder sild i overflaten. Tildels rolig i oppførselen helt til makrellstimene kom. Da flykta de i panikk mens de ble drevet opp mot overflaten. Mange av de lett bytte for sulten høstmakrell.
Makrellen frotsa i sildestimene
Etterhvert fikk vi makrellen til å ta fluene også. Ikke akkurat de største makrellene, men moro på fluestanga allikevel.
Ble noen småmakrell på flua
Så ikke noe til sjøørreten denne dagen. Tror den ble stressa av dette makrell maset! Da tror jeg at jeg lukker svenskesesongen for i år. Mulig det blir en tur eller tre i Norge før vinteren fester grepet.