Ja da var vi hjemme igjen etter 15 døgn i bobil. I år tok vi turen over mot Geiranger, Ålesund og Molde. Når man kjører slike strekk og i tillegg har tiden til rådighet, så klarer ikke jeg la være å fiske 😀 Gjorde noen avtaler og booka meg inn i en flott elv, Rauma.
Elva har som kanskje mange vet ligget med knekt rygg i flere tiår. Gyroen her har herja, men først i slutten av 2019 ble den friskmeldt. Fisket i fjor var greit visstnok og en stigende trend i år. Hva som er tatt av laks og sjøørret er det bare styre i elva som vet siden laksbørsen ikke er for allmennheten – foreløpig. Uansett, jeg tok turen og kjørte et par døgn der med familien på tur.
Første døgn hadde jeg alene, siden jeg var litt usikker på hvor langt det var å gå samt status på stier osv. Andre døgn var alle med og hadde noen fine timer ved elva. Elva er jo krystallklar og en typisk vestlandselv av farge. Virkelig spennende å kunne spotte fisk (selv om ikke det var lett).
Jeg starta fiske klokka 0600 på morgenen siden fisket er stengt fra 2200-0600 i hele elva. Greit med litt hviletid for fisken også. Allerede på de første flyta dro jeg på en pen laks som slapp etter første utras. Ikke den største laksen, kanskje 3 kilo.
Og slik gikk det. Var borti et par til og mista enda en…. Litt stang ut der, men det spiller ingen rolle heller. Bare nøt hvert sekund i den frie naturen der.
Siste morgen hadde jeg tenkt til å starte fiske kl 0600, men da forsov jeg meg. Våkna 0730 og fikk på vadebuksene. Satt å kikka litt før jeg starta fiske. Et par kast og fast fisk! En flott smålaks på 1,7 kg som fikk plass i fryseren der. Første laks er lov å ta i denne elva, mens nummer 2, 3 og 4 må ut igjen. Nummer 5 kan man ta osv… Dette var en liten hanne så da tok jeg den, ellers hadde jeg nok satt den ut tenker jeg. Gytebestandsmålet ble ikke nådd i fjor så elva trenger de ho fisker de kan få. Uansett denne ble middag.
Dette var absolutt et interessant bekjentskap som skal gjentas. Elva våkner til liv igjen nå og jeg regner med det vil bli hardt trykk her i årene som kommer. Heldigvis er det kortbegrensning og nattfredning, så den vil få litt ro også. Viktig det.
Dagene fremover nå kommer til å bli brukt til oppladning og fluebinding til hovedturen i år, Ifjord på Finnmarksvidda. Her skal vi kjøre mye av samme opplegget som i fjor, men også gå et stykke lenger inn til et par flotte ørretelver. Dette ser jeg frem til 🙂