Da var den planlagte ukesturen vår til Island over. Denne gangen dro vi til høylandet Arnarvatnsheidi, en plass jeg også hadde tur til i 2012. Fantastisk plass der man kan vandre fra vann til vann å fiske og kose seg. Med gode turkamerater, primus og mat i sekken så ble ikke dette noe tidsfordriv for å bruke det uttrykket. Vi leide en hytte inne på vidda, eneste i kilometervis i omkrets. Et fint utgangspunkt for turer i alle retninger.
Ørjan, Ronny og Tom-Arne var også både spente og klare for en uke. Været derimot stod litt på tvers da vi kom og det fortsatte med mer regn og lave temperaturer hele uka.
Vi starta litt pent i området. Ble noen mindre ørret og røye her og der. Med turen fra 2012 i minnet dro vi også innom noen vann der vi fikk noen pene fisker sist. De vanna “skuffa” denne gangen med endel småfisk, men sånn er det jo. Man må sikkert treffe med både forhold og tidspunkt man er der.
Vi fiska litt med streamer og nymfer i Afravötn. Her dunka det på en røslig fisk hos meg som jeg lot gå til fiskesuppa vi hadde planlagt på kvelden. Den la jeg på land noen minutter i påvente av å bli ferdig med fiskeøkta. Den lå ikke lenge der….
Minken hadde nemlig dratt den ned i hula si! Æsj, tenkte jeg. Det var den middagen. Jeg leta litt rundt i steinura og joda, langt inni der så jeg hue på`n. Å stikke henda ned i der ville jo vært ensbetydende med stivkrampesprøyte på Reykjavik sykehus. Det er et par ting man ikke kødder med når det gjelder ville dyr. Det er maten og ungene. Jeg fikk letta på noen steiner og sparka litt så pila minken ut. Da tok jeg sjansen og fikk nappa opp fisken. God var den!
Midt i uka våkna vi opp til tåke, duskregn og litt vind. Ble en litt lenger frokost denne gangen og vi rusla etterhvert opp til Afravötn igjen. Der fikk vi se store fjærmygg (krok 14-16) som klekka i hopetall. Dette tross vind og 5 grader. Røya gikk litt bananas da, så da var det frem med #4 og cdc comparadun. Alle fikk flere fine fisker da og alle var fornøyde med litt tørrfluefiske!
Etter øktene var det ofte tilbake til hytta for en “cowboy – strekk” og litt mat. Gøtt med en sånn plass midt i hjertet.
Tom-Arne fikk se ett vak i bekken mellom de to vanna der hytta lå, Afravötn og Arnarvatn Litla. Han prøvde litt på den og fikk fisk ganske kjapt. Den var ikke på mer enn halvkiloen, men da prøvde han litt mer. Brått sutta det til en halvannen kilos i den lille bekken!
Okay, rett utafor hytta altså…. Vi lot elva hvile litt i mellom øktene og fiska oppstrøms med flytesnøre og litt ymse små tørrfluer (devil bug, dyret, cdc comparadun etc). Her ble det flere pene rundt 1,3 – 1,4 kg. Herlig fiske i knøttliten elv!
Vel nok om det. Uka fløy avgårde og de to siste døgna hadde jeg booka 4 kort i elva som renner i sørenden av reservatet. En gåtur på ca 2 timer var vi på plass ved den flotte elva vi hadde helt for oss selv. Her var det glattstrømmer, brekk og fosser nok til å utforske en hel sommer. Vi fant oss en basecamp og søkte etter ørret og røye i elva. Det var lite klekkinger og lite vak, så her måtte fisken trigges.
Starta fiske oppstrøms og søkte litt med en chernobyl ant i str 12. Dette fisket er jeg jo godt vant med fra sene Kola uker de siste åra. Ofte lite klekkinger og vak, så da er ofte oppskriften å lese elva og trigge de opp. Starta med en litt tynn 1,6 kilos som jeg søkte opp i en strømkant.
Når man i tillegg er i en ukjent elv så må det meste finnes ut av. Gikk bare oppstrøms og fant flere potensielle standplasser. Snittet i elva er på pene 2 kilo, så her var det helt klart forhåpninger om noe større. Så en som vaka i en yttersving og den fikk en chernobyl å bryne seg på. Ofte når de vaker sånn så tar de tvert! Det gjorde denne også og ble med helt inn.
En fin start med et par pene fisker på et par timer i elva der. Selvfølgelig ville jeg ha mer og jeg fortsatte oppover. Kom til en pen foss og der på brekket lukta det storfisk plass lang vei! Sett flere slike oppigjennom åra og det var ikke til å ta feil av. Bytta til en annen chernobyl siden den første var litt kjørt. Gjorde noen flyt og etterhvert nisevaka det en stor brunørret over flua mi! Det var i god gammeldags head and tail stil den tok flua og gikk ned i dypet. Tilslaget var perfekt og her ble det en lang og seig fight på #5 stanga. Deilig med slike dryge og lange utras. Skjønte med en gang at dette var en røslig fisk! Inn kom den og her fikk jeg en virkelig pen ørret på hele 3,8 kilo!
En virkelig perle av en ørret syns jeg. Moro med slike fisker på flyteline og tørrflue.
Etter det ble det en real turmat og kokekaffe med de andre gutta. Deilig å sitte å dele historier under slike forhold. Fisket var egentlig litt vanskelig, men jeg var heldig på første økta.
Vi hadde egentlig lagt opp til tarp og sovepose i felten, men været var såpass ustabilt så vi valgte å gå tilbake til hytta. 4 timer ekstra gangtid der, men det var verdt det syns vi. Dag nr 2 var ikke like bra, men fikk en ørret på 2,2 kg på en streaking caddis og en pen røye som bikka kiloen.
Da var brått uka over også. Under slike forhold så går dagene så utrolig fort. Man nyter jo hvert sekund og det er ingen tegn til dårlig steming blant gutta heller.
På vei hjem stoppa vi ved “the vulkano man” og hadde en virkelig seriøs samtale 😀
