På tirsdag rusla jeg innover i skauen på min første for sesongen. Følte meg nesten litt nyforelska der jeg gikk. Med den tøffe vinteren vi har hatt i år så må jeg si at dette var skikkelig etterlengta. Alle lydene fra bekkene, fuglene og luktene. Rett og slett helt nydelig! Da jeg parkerte bilen fikk jeg se en spurvehauk som fløy forbi. Vakkert skue.
Lyden av bekk gjør noe med hue
Etter å ha gått i noen minutter fikk jeg se en rådyrbukk som stod å gressa i diket. Lista meg ett stykke innpå uten at den oppdaga meg. Plystra litt og da heva den hue. Morsomt å oppleve slike ting innover på vei til vannet jeg hadde tenkt å fiske i. Etter at rådyrbukken hadde bjeffa og hoppa avgårde så sa jeg til meg selv : nå hadde det passa perfekt med en tiur. Det er nesten ikke til å tro, men etter noen minutters gange til så stod jammen tiuren midt i veien. Har endel timer på skauen nå og ett sånn møte er sjelden kost. Men der stod den gett. Brusa fjøra og ville ha meg vekk.
Midt på veien stod gamlefar og brusa med fjøra. Løp etter meg innover og jaga meg vekk. En brunstig tiur kan jo være litt aggressiv også, så man skal passe seg litt.
Litt småsvett og fremme ved vannet tok jeg av meg sekken og fant frem termosen. Fylte en kopp og satt meg ned for å se etter mulige vak. Idet jeg tok den første “suppen” så myggvaka det en ørret rett foran meg 🙂 Myggvak altså. Er lite som slår de trege vaka der. Vakkert å se på det også.
Ett myggvak av den trege sorten. Fisken hadde ikke dårlig tid denne ettermiddagen tydeligvis.
Jeg satt sammen stanga, retta lina litt og kjente over fjorårets fortom. Den var nemlig ikke bytta siden i fjor høst. Godkjent. På spissen satt jeg på en shuttlecock i str 18. Hvit cdc og svart kropp. Klekkere er lett bytte. Lite energi som skal brennes av hos fisken for at den skal ta denne. Lavthengende frukt er lurt å fiske med når det er tidligfiske og kaldt vann. Intet unntak her heller. Fisken suppa i seg like nydelig som jeg gjorde med kaffekoppen rett før. Ett flott syn å se fisken vake rooolig over flua. 1-2-3 stramma til som om jeg var litt cognaq brisen. Tilslaga var ikke rustne selv om det er lenge siden sist. Godt å se at de sitter.
Fant min posisjon i sivkanten uten å støkke fisken og la ut ett kort kast langs sivstubbene.
Det gikk noen sekunder selv om det føltes at tiden stod helt stille. Kikka litt etter andre vak på vannet uten å se så mye mer. Så nærma fisken seg, gikk opp og slurpa rolig i seg flua. Ahhh, stramma til. Blir aldri lei.
Ikke den største fisken, men årets første.
Sen vår til tross så er 16 april forholdsvis tidlig ennå. Med lite vind og sol så var de igang på mygg om ikke annet.
Resten av kvelden gikk med til å speide. Noen sporadiske vak var det utpå der, men ingen fler som ville ta.
Studerer også insekter på slike turer. Ser jeg en lyngbladbille eller en steinflue så stiger pulsen 🙂 Våren er definitivt igang!
Krokanrull er godt sammen med kaffe
Jeg pendla imellom fiskeplass og krokanrullen. Nytt vak og nye forsøk. Men for en kveld da!? Orrhanen hviska oppi tretoppene ved siden av meg også så det var bra med liv i skogen. Naturen våkner!
Til helga blir det en hel helg med sjøørretfiske nedover svenskekysten. Jeg og tre til. Det blir trivelig. Kommer nok tilbake med rapport på den turen håper jeg 🙂