Igår var jeg en tur ute med rifla for første gang i år. Bukkejakta starta som kjent den 10 august og det er gjerne da de brunstige bukkene er overkommelige å få lokka frem da. Lista meg frem til en gresseng der jeg jakter og satt meg pent ned. Et langt og smalt område der bukkene kan komme fra alle retninger. Starta å lokke forsiktig med fløyta etter ca 10 minutter. Lite pip bare. Venta noen minutter til før nytt pip. Hadde ikke blåst mer enn fire ganger før jeg fikk se et dyr i andre enden av jordet. Tok rifla forsiktig opp og så etter horn. Joda, der var det horn. Rett dyr. Holdet var 100-120 meter så her gjaldt det å ha et bra avtrekk.
Den stod først rett mot meg så jeg måtte vente til den viste mer bredside. Klemte til og dyret forsvant inn i skogen.
Jeg venta noen minutter og gikk bort for å se. Ikke en bloddråpe eller spor etter påskutt vilt. Alltid litt uggen følelse dette. Traff jeg?
Mørket begynte å falle på så jeg valgte å ringe etter ettersøkshund. En bekjent kom etter kort tid og vi hadde noen runder inni tetta der hunden omsider fant dyret! Gledelig at det ikke ble skadeskutt på noen som helst måte.
Da blir det nye horn på veggen i fluebinderkroken min og ikke minst noen herremåltider i form av rådyrkjøtt 🙂