Finnmark

Nordkyn – og Varangerhalvøya

7 – 13 august 2023

Så var det dags for vår planlagte Finnmarks tur igjen. Uke 32 har etterhvert blitt en uke hvor jeg kan stikke avgårde litt uten å rassere famileferie og at det er rett før skolestart. Denne gangen ble det tur med ungfuglen Sander Lomsdalen. En veldig trivielig og kjekk gutt som har mange av de rette holdningene og ikke minst tålmodigheten som trengs for en slik tur. Fiskene kommer ikke av seg selv her så det må den rette innstillingen til.

Sander fyller vannflaska si i det krystallklare og rene vannet

Vi var litt på ukjent mark denne gangen. Liker å finne ut av ting og ikke minst oppdage nye plasser. Sjansespill selvsagt, men det er det som må til noen ganger for å utvide horisonten. Vi hadde også en plan B og C også så vi skulle nok få fiska litt.

Etter litt i unnerkant av en times gange kom vi til en høl som så litt spennendes ut. Stengene var rigga også og jeg ba Sander begynne. I den ene dyprenna la det seg på en laks på en av de første flyta på en liten dobbeltkrok med svart vinge. Jøss, det var såpass ja! Vi fikk vel litt sjokk begge to. Sander fikk en fin fight der og inn til bredden kom en flott holaks på 75cm 

 Nydelig start på turen!

En flott holaks på 75 cm tok på en av de første flyta.

Vi lo litt av hele greia og var lettere sjokkert begge to. Jeg tok også noen kast og mista ett par smålaks i halvannenkilos klassen. De rista som makreller begge to og slo seg av. Ble så stille og vi valgte å gå videre. Det ble raskt kveld og det var bare å finne en egna teltplass og få i seg noe mat.

Første reisedøgn tok jo på så nattan gikk fort. Sovna som to små barn begge to og brått var det morran.

Litt bustete på hue, men ellers fin form og klar for en hel dag i elva.

Tirsdag valgte vi å gå elva. Bli kjent med hølene og utforske. Kanskje den hardeste dagen av alle siden det ble flere kilometer med trasking denne dagen. I dagstursekken hadde vi med alt hva vi trengte så vi led ingen nød. Sola stekte greit så det var vel eneste “peset” vi hadde egentlig. Tror vi hadde 27-28 grader denne dagen så det var jammen godt vi hadde med solkrem. Skal jo ikke klage egentlig heller. Sol er bra.

Ett strekke i elva som fikk hjertet til å pumpe litt kjappere

Sol er bra på flere måter. Slike dager innbyr veldig til riffling og tørrfluefiske etter laks. Dette er etter mitt syn en markant forskjell på vanlig tradisjonelt fiske med sving mot tørrflue – dead drift eller stripende små riffling tuber. Laksen trigges!

Vidar Lillevik fra Hunderi-Skjær i Lærdal sendte meg ett par test fluer før denne turen. Ett par cikader som han har utvikla spesielt for stor sjøørret. Fikk testa de på denne turen og de ga ett par laks.

Vi hadde med kun enhånds og flyteliner på denne turen. Tanken var å fiske endel riffling og tørt. Små tuber og microfluer ble også brukt.

Trasking ble det nok av. Etterhvert ble vi litt kjent i elva og fikk noen lakser her og der. Rart med det. Man blir jo aldri utlært i en lakseelv selv om man fisker hele livet i samme elv. Men noen triks lærer man. Foran en stein i elva plukka man laks og ett par timer etterpå stod det en ny der. Slik holdt vi på stort sett hele uka.

Da laksen var i det vriene hjøret fikk den servert microfluer jeg kjøpte på Islandsturen i fjor. Dette er treblekroker på størrelse med lyskroker (!). Nesten litt tullete å sette på i enden av en fortom. Men de holdt faktisk.

Sander kosa seg fælt. Den lugne steminga ved elvebredden kommer vi til å savne og drømme om begge to i månedene fremover nå. Koke en kaffe eller? Eller kanskjer lage litt mat? Sove litt? Opp til oss 

 Dette er slike ting som setter ting i perspektiv og skaper ett miljø i en fiskeboble for meg.

Sander med en flott laks tatt på tørrflue

En ungrev av den litt nyskjerrige sorten. Vi lokker rev med lyder fra munn begge to og så den på avstand. Reven kom som en kule på andre siden av elva.

Så selve tørrfluefisket da. Er det noe fluefiske rettet mot laks som tilltaler meg så er det nettopp tørrfluefiske. Dead drift. Skumle saker asså. Det har vist seg tidligere at hvite og høytflytende tørrfluer har trigga veldig bra. Særlig med dager som vi hadde. Sol og vindstille. Litt kilne forhold.

Denne flua viste seg som en meget effektiv tørrflue til laks. Vi landa flere lakser på denne.

Mye smågodt fra vinterens fluebinding

Denne flotte dama på 79 cm kom som ett prosjektil opp for å snappe flua. Jeg ser det for meg ennå faktisk. Sitter som en liten “slowmo” film i hodet mitt ennå. Ett laksegap der man ser flua inni munnen til fisken etterfulgt av en massiv rygg og en logrende hale. Vente ett par sekunder da og så bare heve stanga i en jevn fart oppover. Blir liv i den andre enden da.

En flott dame på 79 cm lot seg friste av en hvit foam flue midt på høylys dag

Flua satt perfekt i nebbet. Ett øyeblikk som sitter i hodet i lang stund fremover.

Når man fisker med tørrflue på denne måten så mistes det også endel fisk. Kroking er litt bingo, men jeg har mine meninger om kroktype og materiale som muligens skal bidra til flere landinger. Jeg skal teste litt fremover her, men det er en stund til jeg kommer i samme situasjon. Kan ta år faktisk. Vi prøver litt mer fremover.

Laks er mat også. Vi tok en matfisk hver dag under uka noe som var med i beregningen. Hadde vi ikke fått fisk så hadde vi gått sultne. Mat til hele uka hadde vi ikke med heller. Dette for å spare vekt.

Sjokolade til kaffen var jo ett must. Varmt som det var så måtte vi kjøle sakene i vannet. Elva holdt ca 15 grader så det var også nok til å holde sjokoladen hard.

En uke på vidda går så altfor fort. Dagene bare flyr og før man har rukket å si tirsdag så er det lørdag. Det er jo slik. Nytelse i hvert sekund. Det er bobla det.

Laks og opplevelser ble det nok av. Mye vil ha mer er det noe som heter, men her fikk vi en følelse av å være fornøyd. Det fikk være bra.

De to siste døgna valgte vi å dra videre. Vi prøvde oss på litt sjøørret i fjorden uten særlig hell og ett siste døgn med litt harrfiske i en liten bortgjemt perle. En vakker stilleflytende tørrflueelv som jeg har snakka om å besøke gang på gang jeg har vært i Finnmark. Har stort sett bare hatt med hardcore laksefiskere på tidligere turer, men Sander er en liten tørrflue gutt se.

 Han ville prøve.

En stilleflytende perle med stor harr og noe ørret måtte jo prøves.

Som alltid har jeg med klasse 4 på en slik tur. Man ryker ofte på noe finfiske og her kom den stanga til sin rett. Vi skulle fiske harr her.

Hadde en liten anelse om pukkellaks også siden denne renner ut før pukkelfelle i munningen av hovedelva. Pukkellaksen er jo en pøbel av en laks som bare lager ugang for ellers etablert fisk. Vi kom frem og fikk se noen råttene zombielakser som sikkert var ferdig med å føre genene videre. Øsj, for noen fisker! Ble rett og slett litt kvalm der og da.

Zombielaksen var på god vei i sin forråtnelses prosess. Deler av ryggen var borte og det lå stranda pukkel overalt.

Pukkellaksen stod heldigvis i de strømstatte delene av elva og harren stod der vi forventa å finne den – på de rolige og stilleflytende partiene.

Med små palmermygg i str 16-18, lang fortom og flyteline kom de opp en etter en. Flotte fisker dette også.

Nydelige farger på en av ryggfinne seilene til en harr vi fikk

Sander med en av flere harr som lot seg friste av våre små tørrfluer som kom drivende

Vi var her noen timer før vi fant bilen for så å kjøre til flyplassen. Det ble alt i alt en veldig minnerik og flott tur på alle måter. Ingen ble syke eller skada, fisket og vertskapet var helt på topp! Denne tur-karamellen skal vi nok suge lenge på begge to.

Ifjordfjellet

6 – 14 august 2021

Sist uke dro vi på den planlagte uka vår til Ifjordfjellet. Vi var jo her i fjor også og med de opplevelsene og fisket vi hadde i fjor, ville vi bare tilbake. Men denne gangen ville vi gå endel lenger inn på vidda. Vi hadde i forkant av turen ringa rundt noen områder som måtte sjekkes ut. Litt mer om det senere.

Turfølget klar for en lang dagsmarsj. Ørjan, Kjetil og Tom Arne.

Vi kom oss inn på vidda første kveld og slo leir. Dagen etter ble det frokost før turen innover startet. Vi fikk noen røyer og ørreter her og der som ble middag samme dag.

De første fiskene gikk rett i stekepanna.

Etter noen svettetokter og X antall myggstikk var vi på plass der vi skulle være noen dager. Ørjan og jeg bestemte oss for å ta turen rundt vannet vi lå med for å sjekke ut et område vi i forkant hadde sett oss ut på kartet. Vi går konsekvent etter de kalde kildene på slike turer. Røya liker kaldt vann og det var noe vi virkelig fikk erfare forrige tur også. I tillegg var det mengder med russeflue (bibio) på vidda i år, så forholdene lå virkelig til rette for bra fiske. Etter en times tid var vi på plass og det første som møtte oss var noen flotte røyer som stod i noen kanaler i et viekratt!

Russefluas inntog på vidda denne uka var enorm!

Ørjan gjorde et kort kast over en røye og den tok direkte

Her stod det mengder med flotte røyer. Faktisk så mye at det nesten ble for mye av det gode. Her målte vi 12,5 grader mens temperaturen litt lenger ut var 18. Stor forskjell for en fisk som liker kaldt vann. Andre vann vi fiska fant vi så lavt som 5 grader (!) Der stod røya for å si det mildt 🙂

Vi fant vann med en temperatur ned mot 5 grader. Bare 30 meter lenger ut var det 15 grader i dette vannet. Her stod røya!

Vi fikk mange flotte fisker denne kvelden, Ørjan og jeg. Med de mengder med russeflue i tillegg, så var røya virkelig på. Ble nesten for lett men det var jo det vi var ute etter også 😀

Ørjan med en av de første kilosfiskene. En nydelig og knallrød Finnmarksrøye

Denne røya på halvannen kilo tok en liten nymfe

Nydelig røye tatt på bibio i viekrattet

Mens vi stod der så hørte vi røyene regelrett vake inne i viekrattet. Litt småabsurd å kaste i et så tett kratt. Gikk endel fluer og fortommer denne dagen 🙂 Ikke så lett å plassere flua i en halvmeter stor åpning der røya stod.

Ørjan fisker og jeg har akkurat satt ut en flott røye

Etter et 40 talls røyer så måtte vi bare gi oss. En ny dag ventet og vi fikk ikke kommet raskt nok tilbake til leiren for å fortelle de to andre om vår oppdagelse. Rett og slett et drømmefiske vi opplevde der.

Multer var det mye av også

Vi fortærte en god fiskemiddag denne kvelden også og praten gikk lystig rundt lyden av gassbluss og kokekaffe. De andre var sugne på en heldags på samme plass også så vi planla en hel dag dagen etter.

Et herremåltid med røye, ørret og rogn fra røye

Vi dro med noen real turmat, kokekaffe og sjokolade. På plass så vi fort flere og større røyer denne gangen. Vi hadde knapt utforsket alt dagen før også så nå fikk vi tid til nettopp det.

Røyene stod der like herlig dagen etter også. Glad i kaldt vann disse

Slik fortsatte det. Var veldig spesielt og annerledes å fiske i slike omgivelser. Tett kratt og presisjonskasting. Røyene er sterke fisker også så det var endel av de som kjørte seg fast i krattet.

Korte og presise kast var det som skulle til. Her kunne vi se røyene stige å ta fluene våre.

Røye som matchet vadeskoa

Gutta kosa seg stort og trodde knapt det de var vitne til. Innunder viekrattet viftet hvite finner overalt.

Et av de triveligste øyeblikkene var dette. Vi måtte ta den lille plassen vi fant for en rast. Trangt men det var det vi fikk til 🙂

Kjetil og Tom Arne kosa seg fælt. Den ene røya var finere enn den andre og vi måtte nesten klype oss i armen. Denne dagen fikk vi flere mellom 1.3 – 1.7 kilo også.

Røyene fråtsa i russeflue. Dette er mageinnhold fra en røye som var helt knudrete i buken.

Vi landa rundt 80 røyer denne dagen. Flotte, røde røyer. Noen få gikk til middag og resten ble satt ut.

Tom Arne med en flott røye som tok en bibio

Tiden i paradis gikk fort. Vi måtte tenke på returen siden vi hadde en bra tur tilbake også. Mange kilometer, svette og passe tung sekk. Vi brukte store deler av onsdagen på å gå – alt i ett strekk tilbake til basecamp. Der hadde vi også noen interessante vann vi fiska bra i fjor. Onsdag kveld og hele torsdag gikk med der.

En cowboystrekk måtte til

Røyene var på plass der også. Her var det også en kaldtvannskilde som vi fant i fjor som røyene også likte dette året også. Men mye vanskeligere å få enn forrige plass. Man måtte virkelig i kjelleren for å overliste de. Med litt forskjellig fluebytt ble det allikevel fisk

Kjetil starta med en flott røye på 1,9 kilo her. Fint lite sip vak og etterfulgt av tunge utras.

Kjetil med en flott røye på 1,9 kilo og ny personlig rekord (i Norge)

Man kan vel ikke be om så mye mer enn dette. Røyer i bøtter og spann. Men som skrevet var siste vannet kilent. Vi så fiskene, men de var ultrasære. Måtte virkelig i kjelleren noen ganger for å få de til å ta. Var vel stappmette av bibio vel 🙂

Absolutt siste fisk for min del ble turens høydepunkt. En fisk hadde vist seg i et lite område jeg syns var litt interessant. Den vaka kanskje en gang i timen eller noe. Satt på en gammel klassiker – en tørr Zulu i krok 14. Den nyimpregnerte flua lå i området der fisken hadde vist deg og etter noen sekunder brøt filmen under flua. Var først litt usikker på om den tok flua mi men gjorde et tilslag. Tungt drag og stillstand fulgte. En fisk gikk i været og så med en gang et det var en av de litt større. Tunge og lange utras og en litt nervepirrende håving etterfulgte. En nydelig røye som også ble personlig rekord for meg i dette kongeriket!

Glad fisker med en ultraflott røye tatt på tørrflue

Ikke så mye å si på K-faktoren heller

Vi avtale at siste fisk skulle gå i fiskegryta. Var jo tross alt turens siste herremåltid! Den fikk plass i fiskesuppa og vi spiste oss stappmette hele gjengen. Rett og slett magisk å nyte solnedgangen med et slikt måltid 🙂

Røyeterninger klar for fiskesuppe

Denne turen gjorde rett og slett godt for villmarkshjertet. Denne skal det leves lenge på!

Noen flere bilder ligger i bildegalleriet

Ifjordfjellet

1 – 7  august 2020

I år skulle vi egentlig til Kolahalvøya for å fiske brunørret. Pandemispøkelset hang lenge over oss og ble en stopper for den turen. Med flybilletter til Kirkenes i baklomma var ikke vi sene å be. Vi dro vestover isteden og kjørte en god vidde tur isteden. Litt planlegging og logistikk gikk vi for ATV og båttransport et stykke inn på Ifjord vidda. Her skulle det fiskes røye og ørret.

For å komme inn til vanna og elvene vi fiska i brukte vi ATVer

Fredagen gikk med til transport og rigging av leir. Det er endel utstyr som skal med og med transport helt inn unner vi oss litt ekstra også. Vi hadde også med en lavo med vedovn slik at vi garderte litt for dårlig vær. Vidda snur fort og det kan bli guffent. Men vi hadde stort sett bra vær, litt overskya og lite vind hele uka.

Leiren vår lå rett ved elva

Innover lå vanna på rekke og rad. Bare å ta for seg. Men det er avstander vi snakker om. Fort 1-2 timer gå en vei til ønska mål. Vi fiska litt i flere små vann og så fort bra med vårflueklekkinger. Vaka derimot var det lite av så tipper det ble spist litt under vann. Vi fikk noen sporadiske ørreter og røyer på 6-7 hekto, men ikke noen store den første dagen. Litt sur nordadrag også i starten.

Klar for en ny dag i felten 🙂

Dag to gikk vi til et litt større vann og her hadde vi mye av de samme forholda som dagen før. Vårflueklekkinger og litt mer vak. Her fikk vi noen fler og større røyer som gikk med til middag samme dag.

Bare å ta for seg

Skrekkfilmscenario; det finnes nesten ikke søppel eller spor av mennesker, men en og annen dokke er å finne 😉

Fikk så en melding av Ronny; “Jeg fant røyeflaket, som å fiske i et akvarium, om du/dere synes det er interessant. Vestsiden av vannet, til et slags tjønn. Du finner oss om dere tar turen. Ronny”.

Mengder med stor røye der asså. Jeg ropte over til Marius og han tok turen, mens jeg og Tom Arne ble igjen. De hadde noen uforglemmelige timer der denne dagen. Dro fisk alle mann – samtidig!

Tre pene røyer som lot seg fotografere samtidig!

Det skjedde ikke stort hos Tom Arne og meg denne kvelden. Kun noen litt mindre røyer mens de andre hadde bonanza fiske rett over vannet. Store lokale forskjeller. I ettertid så har vi jo sett og lært at denne røya oppsøker kalde kilder og står ofte veldig konsentrert. Det kan være at vika holder 2-3 grader lavere temperatur og derfor de oppholder seg der.

Real turmat og kaffe hører med

Dagen etter tok Marius og jeg turen til samme vik. Vi var spente på om de fortsatt oppholde seg der, for det var slett ikke sikkert. Men jo, det kom og gikk røyer i hopetall. Mengder. Fikk nesten litt Grønlands følelse der faktisk. Vi satte igang og fikk flere på 1,3 – 1,5 på tørrflue (vårfluer) på de første flyta. Etterhvert gikk vi over til marflo og nappindikator. Fungerte utmerket dette oppsettet. Røyene tok utrolig forsiktig så her måtte man følge med.

Marius fikk trimma både stang og snelle på denne turen.

Vi dro annenhver fisk. God miks og fisk nok til begge. Vi ga oss på rundt 40 røyer denne dagen. Blir liksom litt metta også når det er slike mengder.

Marius med en nydelig røye. Utrolig fine farger

Ikke noe å si på fargespillet på denne heller.

Litt av en opplevelse dette. På to dager hadde vi fått ca 60-70 pene røyer. “Hjemme” i elva og de små sjøene oppstrøms fant vi også en tilsvarende plass der røyene stima i bataljoner innimellom. Her var de litt mer i bevegelse og med ultra sakte inntrekk med marflo stramma det ofte til. Flotte røyer med bra snitt her også.

Marflo ble en gjenganger på enden av fortommen. Røya meska seg!

En flott røye på 1,9 kg som jeg fikk på en knøttliten marfloimitasjon

Må si dette var meget spennende og visuelt fiske. Vi kunne se røyene inne på halvmeteren grunt vann og med en tirrende gange på nymfa så smalt det ofte. De tok veldig pent og forsiktig her også så her måtte man følge med.

Nok å velge i

Røya var en sær og vanskelig fisk å få til å ta. Virka som om det gikk i bølger dette. Noen ganger var det verdens enkleste ting å få til å bite og andre ganger helt umulig. Men stort sett lurte vi en og annen hele døgnet der.

Mange flotte røyer som måtte en tur på land.

Når man er i paradis på denne måten så går timene og dagene så utrolig fort. Deilig med godt selskap og mye pen fisk. Utrolig takknemlig for at jeg fikk lov å oppleve dette.

Den siste røya jeg fikk var denne flotte saken. En røye som stod på grunt vann og tok gullhodenymfa meget forsiktig. Vekta stoppa på 1,8 kg

Vi brukte de siste kveldene her. Ikke vits å løpe Finnmarksvidda rundt når man har funnet slike plasser. Nydelig fiske, nydelig forhold og nydelig reisefølge. Kan ikke bli bedre!

Tiden for hjemreise kom uhyggelig fort og vi brukte hele fredagen på transport og logistikk. Tar tid å komme både inn og ut så det er en del av opplegget. Tilbake sitter en gjeng med lamslåtte fluefiskere som har vært på vidda å fiska flotte innlandsrøyer. Tilsammen fikk vi ca 125 røyer med snitt på 1,3 kg.

Marius og jeg satt på hengeren til ATVen på vei hjem og der støva det bra for å si det mildt 🙂 He he, hører med det!

To nedsota fluefiskere på vei hjem

Vel, det var turen sånn kort fortalt. Det ble tilslutt mye flott røye og mange gode opplevelser denne uka 🙂

Nordkynhalvøya

15 – 21 juli 2019

Diaré, off nei, det tar vi senere…. Årets utgave av Finnmarksturen vår gjorde en liten vending da vi fikk ferske rapporter om synkende vannstand og lite oppgang i fyvorittelva vår. Vi gjorde noen vurderinger og dro frem en liten ønskeperle av en elv på Nordkynhalvøya.

Reisefølge meg, Marius og Olaf

Etter et par timer til fots med fiskeutstyr og mat for noen dager kom vi frem til elva.

Forholdsvis lett terreng å gå i selv om avstanden var sånn passe lang.
Pauser må til for en middelaldrende mann som meg 😉

Fremme ved elva fikk vi fort se en kulp som var full av laks. Dog en kulp som var freda, men det fortalte oss at det var laks på gang. Vi rigga utstyr og var klare for vår første økt. Oppstrøms møtte vi mangeårige Kolafarer Alf Martin Sollund. At vi skulle møte på han der inne sa kanskje litt om at vi var på rett plass 🙂 Alf fisker bare med tørrflue etter laks. Etter en prat med han så skjønte vi fort at vi ble tatt litt på senga med utstyret vårt. Heldigvis (og alltid) har vi med lettere fluestenger + tørrflue/nymfe på slike turer. Selv hadde jeg med en 9 fot klasse 4. Litt for lett for laks, men det var det jeg hadde.

Alf Martin Sollund i aksjon i en fin tørrfluekulp
Elva var bare vakker. Fine kulper som ga et “nært” fiske etter laks.

Med oss på turen var også Marius. Han var førstereis Finnmark og hadde heller ikke fått laks på flue før. Hadde rigga en 10 fot klasse 8 til han, så det var nok et fint oppsett for han. Tok ikke mange timene før han fikk sin første laks heller. Utrolig morsomt!

Marius med sin første fluelaks

Olaf og jeg var ikke borti fisk den første kvelden, men fikk desto bedre betalt dagen etter. Været ble lettere og tørrfluene og nymfene kom til sin rett. Med solskinn fiska vi også effektivt med riffling hitch.

Første fangst for min del var en sjørøye på 1 kg som gikk rett i kaffekjelen. Ferskere fisk får man ikke.

I kulpen der vi traff Alf stod det endel fine laks. Litt til og fra med fisk og noen nye innimellom. Med nye fisk i høla blir det fort litt rokkeringer og laksen tar lettere da som regel. Jeg kjørte på en fin laks på riffling hitch i denne kulpen.

Laksen fulgte riffling tuben og tok brutalt.

Så også en større laks i 6 kilos klassen som viste seg innimellom. Den var ikke lett å lure og den fikk mer enn to muligheter til å bite. Med slike sære fisker kan det være lurt å bytte litt. Satt på en micro dobbel krok med såvidt noen fibre som vinge. Etter tre kast flekka det til uti der og laksen var den jeg jakta på. Etter noen lange utras og runder i høla fikk vi håva den. En flott hannlaks på 5,4 kg og 82 cm.

Ny pers på klasse 4
Denne flua burde egentlig løsna etter en hard og lang kamp, men holdt på håret.

Olaf fikk også 2 laks denne dagen. Flotte og sterke Finnmarks lakser.

Olaf med en fin smålaks
Høla på nedsiden av lavoen ble en favoritt. Her kunne man se laksen komme opp å lage styr for de andre.
Spennende små høler som holdt laks. Her gjaldt det å smyge seg ned å servere tørrflua.

Vi trava opp og ned elva og ble fort kjent. Fikk noen favorittkulper også. Ingen av oss hadde jeg vært i elva før, så man må jo bruke litt tid på å bli kjent.

Vi spiste mye fersk laks på turen. Her en smålaks med naturlig gressløk. Snadder!

Siste morgen bestemte Marius og jeg at vi skulle kjøre en tidlig økt i øvre deler. Vi stod opp kl 5 og gikk de nødvendige 40 minuttene oppstrøms for å fiske de spennende hølene. Her riffla jeg på 2 pene lakser ganske tidlig. En på 4,4 og 3,9 kg. Flotte lakser begge to.

En flott riffing laks på 4,4 kg

Etter disse to laksene bestemte jeg meg for å lage frokost til Marius og meg. Hadde med egg og bacon i sekken og stekte dette på bålstekepanna mens Marius fiska.

Sultne som vi var så hev vi oss over dette. Egg og bacon legger jo et godt grunnlag for å fiske i mange timer. Selv kjente jeg at det prikka litt i kroppen og jeg ble bare trøtt og uvel. Kjente at noe var galt og det var bare å sette seg ned. Off, her hadde jeg fått i meg noe dårlig kjøtt. Urutt kanskje, men dette tenkte jeg ikke på. Her sov jeg sammenhengende 5 timer i gresset mens myggen sverma rundt hue mitt samtidig som jeg frekventerte med dasspapir opp i buskene 🙁 Bare tanken på å forsere “evighetsmyra” med diaré gjorde meg enda mer uvel. Første etappe var å komme seg til teltet for å sove. Off, dette var ikke noe særlig asså. Mista et helt fiskedøgn også 🙁

Men, nå er jeg hjemme igjen og baken er på bedringens vei. Alt i alt så sitter vi igjen med fine og gode minner fra denne turen. Neste gang blir det litt annet oppsett og litt andre fluer selv om vi klarte oss bra med det vi hadde med. Vi endte opp med 10 laks på land og 9 mista (!) + et utallig som var oppe å snusa litt på tørrfluene vi serverte.

Varangerhalvøya

17 – 23 juli 2017

Da er årets villmarkstur over og vi kan se tilbake på en uke med laksefiske der uka endret seg drastisk. Vi hadde allerde lagt noen planer for hvilke elver vi skulle fiske, men med vannmengdene som var over hele Finnmark måtte vi kjøre noen nødløsninger for å komme til fiskbare områder. Vi starta i en liten skjønnhet av en elv på Varangerhalvøya første dagen.



Fisket starter som regel kl. 1800 i de fleste elver i Finnmark, så er man tidlig ute er det da tid for litt rekognosering

Vi rigga lavo og gjorde det meste klart for fiske og en natt ved elvebredden. Denne elva fiska vi fordi her var det bra med fisk, samt at hovedelva holdt fredning frem til tirsdag kl. 1800.



Lavo er perfekt husly på slike turer. God plass og ståhøyde er greit når man nærmer seg 40 år

Vi tråla elva opp og ned. Tidvis en del folk og “konkurranse” om plassene, så her ble iallfall jeg litt tilbakeholden. Liker jo å ferdes lengst vekk fra folk så dette ble som det ble. Laksen var i elva i bøtter og spann, og hoppa overalt. Jeg mista en laks her, mens Sverre var mer heldig og dro iland en vakker sak på 4,3 kg.



Sverre med en pen Varanger laks på rett over 4 kilo

Vi dro før fiskekortet løp ut for å komme oss inn til hovedelva. Et godt reisestrekke og forberedelser for å komme inn dit. Her må en hente ut litt mer krefter enn vanlig for å komme helskinna frem til leirplass. Med sekker på over 30 kilo, kjennes dette. Under 2015 turen ble vi kjent med en reinsdyr og sauebonde fra Tana, så han skulle tilfeldigvis opp å se etter sau så vi var heldige å få litt skyss på veien 🙂



Det er slike elver vi ønsker å besøke. Langt fra folk og svært dårlig mobildekning



Tøysekopp Morten måtte være litt reinsdyr


Vel fremme ved planlagt leirplass ble vi vitne til en massiv elv som holdt MYE vann. Vi var advart på forhånd, men det skulle absolutt være fisk. Vi brukte litt tid på å finne nettopp den siden den stod på rare plasser den normalt ikke står på. Vi måtte gå en del og lete opp fisken. Dog var de to første døgna uten fisk, selv om vi dro på laks og mista de. Absolutt ikke lett å dra på en kruttønne og følge den langs bredden!



Vann langt innover skogen og dype partier langs viekrattet gjorde det vanskelig å fiske og ikke minst kjøre fisk

Heldigvis endret forholdene seg kjapt. Allerede på torsdag hadde elva falt 20 cm og det var betydelig bedre fiskeforhold i elva. Flere av plassene ble gjenkjennelig og fisken starta å gå på elva!




Olaf kjører pen laks på et brekk som etterhvert lot seg fiske av



Olaf med flott fangst

Sånn bare fortsatt det. Elva var synkende og laksen gikk. Vi hadde noen flotte timer helt øverst i elva, mo spikkers alene der laksen ofte kom oppover elva. Det er jo denne fisken som somregel tar også. Selv fikk jeg en flott 3,5 kilos hannlaks som var helt spinnvill. Vi fikk hova den greit etter en morsom kamp.



En flott hann laks lot seg overliste av en bitteliten og lettdressa dobbeltkrok



Olaf nyter lunsjen etter noen fine timer i kulpen

Nyskjerrig og eventyrlysten er jeg ofte på slike steder. Ser jeg en sideelv på kartet og det er innenfor rimelig gangavstand, så ønsker jeg gjerne å bruke noen timer på dette. Bare for å sjekke så stakk jeg opp til en liten sideelv i området. Her var det ikke noe laks, men jeg fant noen vannvittig stilleflytene tørrfluepartier som kunne ta pusten fra de fleste. Her velta det seg storharr overalt. Hadde kun lett lakserigg med riffling hitch, og harren var ikke sen å be. Her var det kilosharr på kilosharr og jeg så noen enda større.



Denne harren på rett oppunder kiloen lot seg friste av en liten riffling tube

Dessverre bare renner dagene unna på en slik tur. Lørdag var kommet og vi valgte å splitte gruppa. Olaf gikk oppstrøms og Sverre og jeg gikk nedstrøms. På vei ned satt vi oss ned ved et brekk og studerte litt. På nedsiden var det et sammenhengende fossestryk på over 1 kilometer, så her hadde vi en teori om at laksen måtte stoppe. Vi satt å studerte en stund og rett fikk vi i våre antagelser. Brått nisevaka det en 10+ fisk på brekket. Ikke mange minuttene etterpå starta hoppeshowet med små – og mellomlaks mot andre siden. Rett og slett vakkert å se på. Vi fiska over, lot plassen hvile og fiska over igjen. Rullerte litt, tok en kaffe og sånn gikk timene.



Kaffekjele på bålet hører med

Brått smalt det som lyn fra klar himmel for Sverre. Storlaksen hadde steget og tatt den lille flua hans og sirkuset var igang.



En 7-8 kilos laks har tatt flua til Sverre

Kampen varte i noen mintter før flua kom i retur. Synd egentlig, men sånt hører med. Vanskelig å lande fisken også siden det var viekratt utover elva. Lot plassen hvile litt igjen mens jeg samtidig rigga ny fotom og flue. Var litt småsær den fisken så jeg satt på 0,33mm spiss og en liten dobbelkrok i str. 14(!). Tre kast skulle til før det bretta seg en 10+ laks over den knøttlille flua! Hogget var så massivt at jeg holdt på å miste stanga. Fisken gikk kast-i-kule oppå brekket før den ga f… og ville til havs. Ned fossen og game over!



Storlaksen gjorde 3 massive byks på brekket før den skulle tilbake til havet

Under kjøringa tryna jeg i buskasset, holdt på å få skuldra ut av ledd og toppa det hele med å fylle vadebuksene med vann! Dårlig gjort av laksen syns jeg.



Etter å ha mista turens største laks var det bare å sette seg ned å trøstespise litt sjokolade

Så var det Sverre sin tur igjen. På tredje kastet sipp-vaka det en laks på flua hans. Gutten stramma til og dette var en enda større fisk! Laksen gjorde ren reprise oppå brekket før den bestemte seg for å reise til havs den også. Snella til Sverre var på vei til å gå tom og fisken stod nedi en kulp 200 meter på nedsiden! Det var fortsatt kontakt med fisken og det var bare å løpe etter. Sverre kava i busker, klatra rundt trær nedover elva og gjorde de som driver med elvepadling til skamme. Makan til jobbing har jeg neppe sett noen gang. Vel 500 meter på nedsiden fikk vi laksen inn i en bakevje og fisken så ut til å bli trøtt.



Storlaksen til Sverre var av det sinna slaget og ville til havs

Etter drøyt 50 minutters kjøring og nesten landing så løsna plutselig flua fra munnen til laksen! Akkuratt den fisken hadde vi fortjent etter å ha dratt av 3 storlaks på et par timer. Bittert og surt på en gang, men sånn er det. Ble bare enda mer sjokolade og kaffe ved brekket. Selv om vi ikke klarte å lande en eneste laks ble denne fiskedagen turens høydepunkt og et minne for livet! Mye action og gøy for penga.

Tilbake til leiren fyra vi et bål og grilla noen tykke laksekoteletter rett på bålet. Godt å sitte langs bredden “å møle” laksekjøtt med fingrene 🙂 Mette ble vi og det var kort vei til soveposen etter en fartsfyllt dag ved elva. Uka tok slutt og nå bar det hjem til familen og kjøttkakene igjen 😉



Laks rett på bålet smaker fortreffelig

Her er noen fler bilder fra turen;


//galleri.mortenpettersen.com/#!album-34

Kort oppsummert ble det landa 11 laks, samt at vi mista ca 15 til. Mye viekratt og massivt med vann og dertil vanskelig å lande får vi skylde på denne gangen. Moro så lenge det varte illafall!

Varangerhalvøya

14 – 19 juli 2015

Vi var selvsagt spent på forholdene før vår tur til Finnmark dette året. Datoen for avreise var spikra, så dette lukta det sjansespill av. Fikk rapporter fra bekjente om tregt fiske, kaldt og sur værtype. Men vi hadde ikke annet å gjøre enn å satse alle korta våre på elva vi besøkte. På vei inn fikk jeg meldingen : “Nå kommer laksen!”


200715n19
Olaf i sving på en av de giftige plassene vi fant

Etter et par timers svette-tur med tunge sekker var vi vel fremme vel base camp. Opp med lavo og starta rigginga av utstyr. Mens vi hold på med dette så vi den første smålaksen som var på vei opp elva. Olaf var førstemann ut og hadde allerede etter få minutter lugg i flua. Litt etterpå var den første på land. En flott perlemor farga og lusa hann laks som hadde få timer på elva.


200715n02
Fornøyde gutter med turens første laks

Vi roa så ned med en kaffe etter at lavoen var på plass og var alle fornøyde med laks allerede etter få minutter.


200715n01
Kaffen snart klar. Bålkaffe smaker bra i villmarka

Vi gikk så litt oppstrøms for å jakte flere og Sverre var nestemann 🙂


200715n09

Dagen etter dro vi så til en sideelv av elva vi lå ved og hadde forhåpninger om laks der også. Det gjelder å være forsiktig når det gjelder forventninger. Vi hadde jo allerede fått 2 laks! Vi unna oss også en matfisk på bålet, noe som smaker helt fortreffelig


200715n11
En rull aluminiumsfolie, smør og litt krydder i sekken gjør susen

Oppover i den andre elva var tingene enda bedre. Der var det laks i bøtter og spann og det var bare snakk om å finne hvor den stod hen. Elva var preget av mye stein, små strømkanter og brekk. Så her måtte man saumfare elva endel. Vi fikk flere laks her.


200715y2
Enhånds stengene fikk kjørt seg etterhvert

Vi var litt forsiktige med å sette oss noe mål for turen, men det bare økte på med laks. Ene dagen fikk vi 12 eller 13 laks på 3 mann. Noe som vitner om oppgang, liv og røre i kulpene. Jo lenger opp i elva vi kom og her snakker vi mange mil fra havet, var det lus på fisken. Her snakka vi nygått laks!


200715n49
De fleste laksene vi fikk hadde lakselus noe som vitner om få timer i elva

Været var perfekt, vanntemp og vannstand der det skulle være, så vi var rett og slett megaheldig med forholdene. Få dager før vi kom var det stikk motsatt! Ikke mange gangene i livet man opplever slike ting.

Den tredje dagen dro jeg og Sverre til en helt annen sideelv. En elv der man virkelig må kjenne blodsmak i munnen for å komme til. Her er ingen laks lettkjøpt og sjansen må man ta. Elva kunne være tom for fisk, men det er dette jeg elsker med fluefisket. Å ta sjanser og tåle nedturer så godt som oppturer.


200715n37
Tunge turer med dagsrasjoner i sekken hører med. Finner vi gull?

Vel fremme fikk vi hakaslepp! Her fant vi en variert liten elv med alt fra stilleflytende partier, brekk og kulper. Og ikke minst; vi så laks! 😉 Nå var tiden inne for indianerfiske!


200715n36
Mens vi stod her og skua utover elva så var vi vitne til 5 laks som var i været nede i “bekken”


200715n34
Liten snirkle elv

Vel nede i dalen smøg vi oss frem til elva. I et lite stilleflytende parti kunne vi telle opp mot 6 laks som stod i strømmen!


200715n40
Smålaks klare for å tygge fluer!

Vi kjørte stein, saks og papir og som vanlig så tapte jeg den runden. Da ble det filming på meg og fiske på Sverre. Jeg stakk hodet over kanten og fikk med meg at fisken tok flua! Dette ble selvsagt festa på film også (kommer etterhvert).


200715p15
Snikfiske med kamera er morsomme saker

Sverre fikk opp fisken og vi var happy begge to! Måtte klype oss litt i armen også.


200715n43
Sverre med dagens visuelle fangst

Dro så ned til base camp og fikk rapporten fra Olaf om kjempefiske der han var og hadde da et tyvetalls fisk på oss tre. Smått utrolig!

Dagen etter var det hovedelva som skulle få besøk av fluene våre. Helt nederst traff vi en usedvanlig hyggelig finnmarking som vi slo oss ned ved og tok en prat. Praten gikk om alt mulig og innimellom fiska vi litt også. Faktisk mens kaffen stod og trakk gikk jeg ut og tok denne. Skulle nesten ikke være mulig.


200715w1
Helt “innafor” fisk på enhånds


200715p10
De fiskene vi ikke spiste gikk ut i elva igjen, pluss at noen ble gitt bort

Da var det bare å nyte kaffen og melkesjokoladen 🙂

Det gikk i stort sett små fluer. Dobbelkrok i str 8 og 10, samt små tubefluer. Jeg fikk selv bra på små lett dressa sunrays.


200715n21

Etterhvert gikk vi bare rundt i buskene og smila alle mann. Mye og fordøye nå kjenner jeg. Er jo som kjent også ivrig på å filme en del, så dette materialet skal jeg kose meg med i dagene som kommer. Blir nok en filmsnutt etterhvert ja 🙂

Så status etter bare 4 hele fiskedager i en liten Finnmarkselv med side elver ble smått utrolige 33 laks på land (og vi mista selvsagt også en del)!

Noen fler bilder;


//galleri.mortenpettersen.com/#!album-26

Varangerhalvøya

16 – 21 juli 2014

Årets happening på turfronten gikk til Finnmark. Lenge har vi snakka om å ta en tur dit. Planen var i første omgang å reise til Bergebyelva (Sovujokka) for å fiske smålaks. Vi dro dit vi men ble lange i nebbet da vi fikk høre at laksetrappa hadde vært stengt inntil få dager før vår ankomst. Vi valgte å dra opp allikevel. Kjøpte et døgnkort og dro ut i villmarka.


21071412
Lars og Sverre legger slagplan på valg av leirplass

Vi spotta, fiska og gjorde det vi kunne for å komme i kontakt med laksen, men den uteble totalt. Følelsen av å fiske på tom elv var absolutt til stede.


21071402
Bergebyelva ligger i vakre canyons. Skumle dyprenner var det nok av

Vi slo leir og kosa oss allikevel. Den ene fiskeskrønen etter den andre kom over bålet denne kvelden. Det var et mygghøl også, så vi var absolutt ikke alene heller.


21071403
Svartkjele og kaffegrut hører med


21071401
Vi telta på kanten av stupet 😉

Dagen etter gjorde vi kort prosess og besluttet å dra til Marsjokelva som er en sideelv av Tana. Et par timer i bil og en ganske heftig totimers mars på fjellet og ned i kratt måtte til før vi var framme. Melkesyra tok meg totalt. Der fikk jeg straff for all sofasittinga ellers.


21071405
Marsjok inneholder enorme mengder med harr. Tildels stor harr også.

Harren ble til tider litt slitsom. Hadde man drag i flua så var det ofte harr. Men firerstanga og tørrflueboksen var jo med, så jeg klarte ikke la vær og gå for tørrflueharr heller. Fikk noen pene på kiloen og under.

Men det var jo ikke harr vi skulle fiske. Vi gnudde på i elva og første dag hadde jeg en 3 kilos laks på som glapp etter få sekunder. Sverre derimot var i siget og dro på en pen 2,5 kgs blank laks. Ikke lenge etter var han igang igjen og fikk en på samme størrelse.


21071404
Sverre med en pen laks som ble med inn til leieren. Denne tilberedte vi i folie på bålet

Selv gnudde jeg på og det løsna liksom ikke. Ikke før ved midnatt på fredag. Etter en lang tur oppstrøms kom jeg ned for å innta soveposen. Sverre satt i leir og sa at det akuratt hadde hoppa en laks på andre siden. Fikk så i meg en brødskive og ned for å prøve. Joda, tre kast etter smalt den på og var virkelig en kruttønne av en laks. Enhåndsen fikk kjørt seg for å si det sånn 🙂


21071408
En fin smålaks som fikk friheten tilbake etter en hard fight

Siste hele dag foreslo jeg å gå en ekspedisjon opp i en ny sideelv. En times rask gange oppstrøms var vi på plass i en utrolig vakker elv. Måtte klype meg i armen. Her lå det brekk på brekk oppover som tydeligvis ikke var rørt på mange dager.


21071407
Et vanvittig skummelt brekk der vi kunne spotte laksen før vi fiska på den. Her hoppa det flere lakser mens jeg hadde fisk på stanga

Gikk en lang bue innom krattet for å ikke skremme fisken jeg hadde sett. To flyt og så bang! Heftig fight og noen tøffe utras senere landa jeg en knallblank 4 kilos på enhåndsen.


21071406
Vakker fisk!


21071411

Lot brekket roe seg litt og kjørte på igjen. Noen kast senere holdt laksen som tok på å røske stanga ut å hånda mi. For et flekk!


21071409
Laks nummer 2 på samme brekk. Fikk denne på en knøttliten svart flue

For en start! Nå var jeg virkelig igang og ting hadde løsna. Jeg og Sverre gikk så et stykke oppstøms og der fikk jeg nok en fisk i underkant av 2 kilo. Tre laks på samme formiddag er ikke hverdagskost!


21071410

Disse elvene skal definitivt besøkes igjen! Her er det mange muligheter og mye villmark å tråle!

Her er noen fler bilder fra turen;


//galleri.mortenpettersen.com/#!album-20

PS! Etter å ha studert fangsbørsen i Bergebyelva når vi kom hjem, viste det seg at det ble tatt greit med fisk i sona vi skulle fiske allikevel. Men vi tok det sikre for det sikre og flytta oss til en kjent elv. Tror ikke vi gjorde noe dumt valg der.

Comments

  1. Inspirerende lesning på bloggen din.
    Vi er tre karer på 50 som reiser på førstereistur mandag 4.7. Har leid bil i Alta og har en uke. Tenkte å kjøre Alta-Lakselv-Kautokeino-Alta. Har du noen tips til elver og vann langs den ruta som man kan fiske på fiskekortet til Finnmark eiendommen? Han ene som er med er litt dårlig form, så supert om det ikke er altfor langt å gå.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *