Finnmark

Ifjordvidda

1 – 7  august 2020

I år skulle vi egentlig til Kolahalvøya for å fiske brunørret. Pandemispøkelset hang lenge over oss og ble en stopper for den turen. Med flybilletter til Kirkenes i baklomma var ikke vi sene å be. Vi dro vestover isteden og kjørte en god vidde tur isteden. Litt planlegging og logistikk gikk vi for ATV og båttransport et stykke inn på Ifjord vidda. Her skulle det fiskes røye og ørret.

 

For å komme inn til vanna og elvene vi fiska i brukte vi ATVer

 

Fredagen gikk med til transport og rigging av leir. Det er endel utstyr som skal med og med transport helt inn unner vi oss litt ekstra også. Vi hadde også med en lavo med vedovn slik at vi garderte litt for dårlig vær. Vidda snur fort og det kan bli guffent. Men vi hadde stort sett bra vær, litt overskya og lite vind hele uka.

 

Leiren vår lå rett ved elva

 

Innover lå vanna på rekke og rad. Bare å ta for seg. Men det er avstander vi snakker om. Fort 1-2 timer gå en vei til ønska mål. Vi fiska litt i flere små vann og så fort bra med vårflueklekkinger. Vaka derimot var det lite av så tipper det ble spist litt under vann. Vi fikk noen sporadiske ørreter og røyer på 6-7 hekto, men ikke noen store den første dagen. Litt sur nordadrag også i starten.

 

Klar for en ny dag i felten 🙂

 

Dag to gikk vi til et litt større vann og her hadde vi mye av de samme forholda som dagen før. Vårflueklekkinger og litt mer vak. Her fikk vi noen fler og større røyer som gikk med til middag samme dag.

 

Bare å ta for seg

 

Skrekkfilmscenario; det finnes nesten ikke søppel eller spor av mennesker, men en og annen dokke er å finne 😉

 

Fikk så en melding av Ronny; “Jeg fant røyeflaket, som å fiske i et akvarium, om du/dere synes det er interessant. Vestsiden av vannet, til et slags tjønn. Du finner oss om dere tar turen. Ronny”.

 

Mengder med stor røye der asså. Jeg ropte over til Marius og han tok turen, mens jeg og Tom Arne ble igjen. De hadde noen uforglemmelige timer der denne dagen. Dro fisk alle mann – samtidig!

 

Tre pene røyer som lot seg fotografere samtidig!

 

Det skjedde ikke stort hos Tom Arne og meg denne kvelden. Kun noen litt mindre røyer mens de andre hadde bonanza fiske rett over vannet. Store lokale forskjeller. I ettertid så har vi jo sett og lært at denne røya oppsøker kalde kilder og står ofte veldig konsentrert. Det kan være at vika holder 2-3 grader lavere temperatur og derfor de oppholder seg der.

 

Real turmat og kaffe hører med

 

Dagen etter tok Marius og jeg turen til samme vik. Vi var spente på om de fortsatt oppholde seg der, for det var slett ikke sikkert. Men jo, det kom og gikk røyer i hopetall. Mengder. Fikk nesten litt Grønlands følelse der faktisk. Vi satte igang og fikk flere på 1,3 – 1,5 på tørrflue (vårfluer) på de første flyta. Etterhvert gikk vi over til marflo og nappindikator. Fungerte utmerket dette oppsettet. Røyene tok utrolig forsiktig så her måtte man følge med.

 

Marius fikk trimma både stang og snelle på denne turen.

 

Vi dro annenhver fisk. God miks og fisk nok til begge. Vi ga oss på rundt 40 røyer denne dagen. Blir liksom litt metta også når det er slike mengder.

 

Marius med en nydelig røye. Utrolig fine farger

 

Ikke noe å si på fargespillet på denne heller.

 

Litt av en opplevelse dette. På to dager hadde vi fått ca 60-70 pene røyer. “Hjemme” i elva og de små sjøene oppstrøms fant vi også en tilsvarende plass der røyene stima i bataljoner innimellom. Her var de litt mer i bevegelse og med ultra sakte inntrekk med marflo stramma det ofte til. Flotte røyer med bra snitt her også.

 

Marflo ble en gjenganger på enden av fortommen. Røya meska seg!

 

En flott røye på 1,9 kg som jeg fikk på en knøttliten marfloimitasjon

 

Må si dette var meget spennende og visuelt fiske. Vi kunne se røyene inne på halvmeteren grunt vann og med en tirrende gange på nymfa så smalt det ofte. De tok veldig pent og forsiktig her også så her måtte man følge med.

 

Nok å velge i

 

Røya var en sær og vanskelig fisk å få til å ta. Virka som om det gikk i bølger dette. Noen ganger var det verdens enkleste ting å få til å bite og andre ganger helt umulig. Men stort sett lurte vi en og annen hele døgnet der.

 

Mange flotte røyer som måtte en tur på land.

 

Når man er i paradis på denne måten så går timene og dagene så utrolig fort. Deilig med godt selskap og mye pen fisk. Utrolig takknemlig for at jeg fikk lov å oppleve dette.

 

Den siste røya jeg fikk var denne flotte saken. En røye som stod på grunt vann og tok gullhodenymfa meget forsiktig. Vekta stoppa på 1,8 kg

 

Vi brukte de siste kveldene her. Ikke vits å løpe Finnmarksvidda rundt når man har funnet slike plasser. Nydelig fiske, nydelig forhold og nydelig reisefølge. Kan ikke bli bedre!

Tiden for hjemreise kom uhyggelig fort og vi brukte hele fredagen på transport og logistikk. Tar tid å komme både inn og ut så det er en del av opplegget. Tilbake sitter en gjeng med lamslåtte fluefiskere som har vært på vidda å fiska flotte innlandsrøyer. Tilsammen fikk vi ca 125 røyer med snitt på 1,3 kg.

Marius og jeg satt på hengeren til ATVen på vei hjem og der støva det bra for å si det mildt 🙂 He he, hører med det!

 

To nedsota fluefiskere på vei hjem

Vel, det var turen sånn kort fortalt. Det ble tilslutt mye flott røye og mange gode opplevelser denne uka 🙂

 

 

Nordkynhalvøya

15 – 21 juli 2019

 

Diaré, off nei, det tar vi senere…. Årets utgave av Finnmarksturen vår gjorde en liten vending da vi fikk ferske rapporter om synkende vannstand og lite oppgang i fyvorittelva vår. Vi gjorde noen vurderinger og dro frem en liten ønskeperle av en elv på Nordkynhalvøya.

Reisefølge meg, Marius og Olaf

Etter et par timer til fots med fiskeutstyr og mat for noen dager kom vi frem til elva.

Forholdsvis lett terreng å gå i selv om avstanden var sånn passe lang.
Pauser må til for en middelaldrende mann som meg 😉

Fremme ved elva fikk vi fort se en kulp som var full av laks. Dog en kulp som var freda, men det fortalte oss at det var laks på gang. Vi rigga utstyr og var klare for vår første økt. Oppstrøms møtte vi mangeårige Kolafarer Alf Martin Sollund. At vi skulle møte på han der inne sa kanskje litt om at vi var på rett plass 🙂 Alf fisker bare med tørrflue etter laks. Etter en prat med han så skjønte vi fort at vi ble tatt litt på senga med utstyret vårt. Heldigvis (og alltid) har vi med lettere fluestenger + tørrflue/nymfe på slike turer. Selv hadde jeg med en 9 fot klasse 4. Litt for lett for laks, men det var det jeg hadde.

Alf Martin Sollund i aksjon i en fin tørrfluekulp
Elva var bare vakker. Fine kulper som ga et “nært” fiske etter laks.

Med oss på turen var også Marius. Han var førstereis Finnmark og hadde heller ikke fått laks på flue før. Hadde rigga en 10 fot klasse 8 til han, så det var nok et fint oppsett for han. Tok ikke mange timene før han fikk sin første laks heller. Utrolig morsomt!

Marius med sin første fluelaks

Olaf og jeg var ikke borti fisk den første kvelden, men fikk desto bedre betalt dagen etter. Været ble lettere og tørrfluene og nymfene kom til sin rett. Med solskinn fiska vi også effektivt med riffling hitch.

Første fangst for min del var en sjørøye på 1 kg som gikk rett i kaffekjelen. Ferskere fisk får man ikke.

I kulpen der vi traff Alf stod det endel fine laks. Litt til og fra med fisk og noen nye innimellom. Med nye fisk i høla blir det fort litt rokkeringer og laksen tar lettere da som regel. Jeg kjørte på en fin laks på riffling hitch i denne kulpen.

Laksen fulgte riffling tuben og tok brutalt.

Så også en større laks i 6 kilos klassen som viste seg innimellom. Den var ikke lett å lure og den fikk mer enn to muligheter til å bite. Med slike sære fisker kan det være lurt å bytte litt. Satt på en micro dobbel krok med såvidt noen fibre som vinge. Etter tre kast flekka det til uti der og laksen var den jeg jakta på. Etter noen lange utras og runder i høla fikk vi håva den. En flott hannlaks på 5,4 kg og 82 cm.

Ny pers på klasse 4
Denne flua burde egentlig løsna etter en hard og lang kamp, men holdt på håret.

Olaf fikk også 2 laks denne dagen. Flotte og sterke Finnmarks lakser.

Olaf med en fin smålaks
Høla på nedsiden av lavoen ble en favoritt. Her kunne man se laksen komme opp å lage styr for de andre.
Spennende små høler som holdt laks. Her gjaldt det å smyge seg ned å servere tørrflua.

Vi trava opp og ned elva og ble fort kjent. Fikk noen favorittkulper også. Ingen av oss hadde jeg vært i elva før, så man må jo bruke litt tid på å bli kjent.

Vi spiste mye fersk laks på turen. Her en smålaks med naturlig gressløk. Snadder!

Siste morgen bestemte Marius og jeg at vi skulle kjøre en tidlig økt i øvre deler. Vi stod opp kl 5 og gikk de nødvendige 40 minuttene oppstrøms for å fiske de spennende hølene. Her riffla jeg på 2 pene lakser ganske tidlig. En på 4,4 og 3,9 kg. Flotte lakser begge to.

En flott riffing laks på 4,4 kg

Etter disse to laksene bestemte jeg meg for å lage frokost til Marius og meg. Hadde med egg og bacon i sekken og stekte dette på bålstekepanna mens Marius fiska.

Sultne som vi var så hev vi oss over dette. Egg og bacon legger jo et godt grunnlag for å fiske i mange timer. Selv kjente jeg at det prikka litt i kroppen og jeg ble bare trøtt og uvel. Kjente at noe var galt og det var bare å sette seg ned. Off, her hadde jeg fått i meg noe dårlig kjøtt. Urutt kanskje, men dette tenkte jeg ikke på. Her sov jeg sammenhengende 5 timer i gresset mens myggen sverma rundt hue mitt samtidig som jeg frekventerte med dasspapir opp i buskene 🙁 Bare tanken på å forsere “evighetsmyra” med diaré gjorde meg enda mer uvel. Første etappe var å komme seg til teltet for å sove. Off, dette var ikke noe særlig asså. Mista et helt fiskedøgn også 🙁

Men, nå er jeg hjemme igjen og baken er på bedringens vei. Alt i alt så sitter vi igjen med fine og gode minner fra denne turen. Neste gang blir det litt annet oppsett og litt andre fluer selv om vi klarte oss bra med det vi hadde med. Vi endte opp med 10 laks på land og 9 mista (!) + et utallig som var oppe å snusa litt på tørrfluene vi serverte.

Varangerhalvøya

17 – 23 juli 2017

Da er årets villmarkstur over og vi kan se tilbake på en uke med laksefiske der uka endret seg drastisk. Vi hadde allerde lagt noen planer for hvilke elver vi skulle fiske, men med vannmengdene som var over hele Finnmark måtte vi kjøre noen nødløsninger for å komme til fiskbare områder. Vi starta i en liten skjønnhet av en elv på Varangerhalvøya første dagen.

 

 



Fisket starter som regel kl. 1800 i de fleste elver i Finnmark, så er man tidlig ute er det da tid for litt rekognosering

 

Vi rigga lavo og gjorde det meste klart for fiske og en natt ved elvebredden. Denne elva fiska vi fordi her var det bra med fisk, samt at hovedelva holdt fredning frem til tirsdag kl. 1800.

 

 



Lavo er perfekt husly på slike turer. God plass og ståhøyde er greit når man nærmer seg 40 år

 

Vi tråla elva opp og ned. Tidvis en del folk og “konkurranse” om plassene, så her ble iallfall jeg litt tilbakeholden. Liker jo å ferdes lengst vekk fra folk så dette ble som det ble. Laksen var i elva i bøtter og spann, og hoppa overalt. Jeg mista en laks her, mens Sverre var mer heldig og dro iland en vakker sak på 4,3 kg.

 

 



Sverre med en pen Varanger laks på rett over 4 kilo

 

Vi dro før fiskekortet løp ut for å komme oss inn til hovedelva. Et godt reisestrekke og forberedelser for å komme inn dit. Her må en hente ut litt mer krefter enn vanlig for å komme helskinna frem til leirplass. Med sekker på over 30 kilo, kjennes dette. Under 2015 turen ble vi kjent med en reinsdyr og sauebonde fra Tana, så han skulle tilfeldigvis opp å se etter sau så vi var heldige å få litt skyss på veien 🙂

 

 



Det er slike elver vi ønsker å besøke. Langt fra folk og svært dårlig mobildekning

 

 

 



Tøysekopp Morten måtte være litt reinsdyr

 

 

 


 

Vel fremme ved planlagt leirplass ble vi vitne til en massiv elv som holdt MYE vann. Vi var advart på forhånd, men det skulle absolutt være fisk. Vi brukte litt tid på å finne nettopp den siden den stod på rare plasser den normalt ikke står på. Vi måtte gå en del og lete opp fisken. Dog var de to første døgna uten fisk, selv om vi dro på laks og mista de. Absolutt ikke lett å dra på en kruttønne og følge den langs bredden!

 

 



Vann langt innover skogen og dype partier langs viekrattet gjorde det vanskelig å fiske og ikke minst kjøre fisk

 

Heldigvis endret forholdene seg kjapt. Allerede på torsdag hadde elva falt 20 cm og det var betydelig bedre fiskeforhold i elva. Flere av plassene ble gjenkjennelig og fisken starta å gå på elva!

 

 


 

 

 



Olaf kjører pen laks på et brekk som etterhvert lot seg fiske av

 

 

 



Olaf med flott fangst

 

Sånn bare fortsatt det. Elva var synkende og laksen gikk. Vi hadde noen flotte timer helt øverst i elva, mo spikkers alene der laksen ofte kom oppover elva. Det er jo denne fisken som somregel tar også. Selv fikk jeg en flott 3,5 kilos hannlaks som var helt spinnvill. Vi fikk hova den greit etter en morsom kamp.

 

 



En flott hann laks lot seg overliste av en bitteliten og lettdressa dobbeltkrok

 

 

 



Olaf nyter lunsjen etter noen fine timer i kulpen

 

Nyskjerrig og eventyrlysten er jeg ofte på slike steder. Ser jeg en sideelv på kartet og det er innenfor rimelig gangavstand, så ønsker jeg gjerne å bruke noen timer på dette. Bare for å sjekke så stakk jeg opp til en liten sideelv i området. Her var det ikke noe laks, men jeg fant noen vannvittig stilleflytene tørrfluepartier som kunne ta pusten fra de fleste. Her velta det seg storharr overalt. Hadde kun lett lakserigg med riffling hitch, og harren var ikke sen å be. Her var det kilosharr på kilosharr og jeg så noen enda større.

 

 



Denne harren på rett oppunder kiloen lot seg friste av en liten riffling tube

 

Dessverre bare renner dagene unna på en slik tur. Lørdag var kommet og vi valgte å splitte gruppa. Olaf gikk oppstrøms og Sverre og jeg gikk nedstrøms. På vei ned satt vi oss ned ved et brekk og studerte litt. På nedsiden var det et sammenhengende fossestryk på over 1 kilometer, så her hadde vi en teori om at laksen måtte stoppe. Vi satt å studerte en stund og rett fikk vi i våre antagelser. Brått nisevaka det en 10+ fisk på brekket. Ikke mange minuttene etterpå starta hoppeshowet med små – og mellomlaks mot andre siden. Rett og slett vakkert å se på. Vi fiska over, lot plassen hvile og fiska over igjen. Rullerte litt, tok en kaffe og sånn gikk timene.

 

 



Kaffekjele på bålet hører med

 

Brått smalt det som lyn fra klar himmel for Sverre. Storlaksen hadde steget og tatt den lille flua hans og sirkuset var igang.

 

 



En 7-8 kilos laks har tatt flua til Sverre

 

Kampen varte i noen mintter før flua kom i retur. Synd egentlig, men sånt hører med. Vanskelig å lande fisken også siden det var viekratt utover elva. Lot plassen hvile litt igjen mens jeg samtidig rigga ny fotom og flue. Var litt småsær den fisken så jeg satt på 0,33mm spiss og en liten dobbelkrok i str. 14(!). Tre kast skulle til før det bretta seg en 10+ laks over den knøttlille flua! Hogget var så massivt at jeg holdt på å miste stanga. Fisken gikk kast-i-kule oppå brekket før den ga f… og ville til havs. Ned fossen og game over!

 

 



Storlaksen gjorde 3 massive byks på brekket før den skulle tilbake til havet

 

Under kjøringa tryna jeg i buskasset, holdt på å få skuldra ut av ledd og toppa det hele med å fylle vadebuksene med vann! Dårlig gjort av laksen syns jeg.

 

 



Etter å ha mista turens største laks var det bare å sette seg ned å trøstespise litt sjokolade

 

Så var det Sverre sin tur igjen. På tredje kastet sipp-vaka det en laks på flua hans. Gutten stramma til og dette var en enda større fisk! Laksen gjorde ren reprise oppå brekket før den bestemte seg for å reise til havs den også. Snella til Sverre var på vei til å gå tom og fisken stod nedi en kulp 200 meter på nedsiden! Det var fortsatt kontakt med fisken og det var bare å løpe etter. Sverre kava i busker, klatra rundt trær nedover elva og gjorde de som driver med elvepadling til skamme. Makan til jobbing har jeg neppe sett noen gang. Vel 500 meter på nedsiden fikk vi laksen inn i en bakevje og fisken så ut til å bli trøtt.

 

 



Storlaksen til Sverre var av det sinna slaget og ville til havs

 

Etter drøyt 50 minutters kjøring og nesten landing så løsna plutselig flua fra munnen til laksen! Akkuratt den fisken hadde vi fortjent etter å ha dratt av 3 storlaks på et par timer. Bittert og surt på en gang, men sånn er det. Ble bare enda mer sjokolade og kaffe ved brekket. Selv om vi ikke klarte å lande en eneste laks ble denne fiskedagen turens høydepunkt og et minne for livet! Mye action og gøy for penga.

Tilbake til leiren fyra vi et bål og grilla noen tykke laksekoteletter rett på bålet. Godt å sitte langs bredden “å møle” laksekjøtt med fingrene 🙂 Mette ble vi og det var kort vei til soveposen etter en fartsfyllt dag ved elva. Uka tok slutt og nå bar det hjem til familen og kjøttkakene igjen 😉

 

 



Laks rett på bålet smaker fortreffelig

 

Her er noen fler bilder fra turen;

 

 


//galleri.mortenpettersen.com/#!album-34

 

Kort oppsummert ble det landa 11 laks, samt at vi mista ca 15 til. Mye viekratt og massivt med vann og dertil vanskelig å lande får vi skylde på denne gangen. Moro så lenge det varte illafall!

Varangerhalvøya

14 – 19 juli 2015

Vi var selvsagt spent på forholdene før vår tur til Finnmark dette året. Datoen for avreise var spikra, så dette lukta det sjansespill av. Fikk rapporter fra bekjente om tregt fiske, kaldt og sur værtype. Men vi hadde ikke annet å gjøre enn å satse alle korta våre på elva vi besøkte. På vei inn fikk jeg meldingen : “Nå kommer laksen!”

 

 


200715n19
Olaf i sving på en av de giftige plassene vi fant

 

Etter et par timers svette-tur med tunge sekker var vi vel fremme vel base camp. Opp med lavo og starta rigginga av utstyr. Mens vi hold på med dette så vi den første smålaksen som var på vei opp elva. Olaf var førstemann ut og hadde allerede etter få minutter lugg i flua. Litt etterpå var den første på land. En flott perlemor farga og lusa hann laks som hadde få timer på elva.

 

 


200715n02
Fornøyde gutter med turens første laks

 

Vi roa så ned med en kaffe etter at lavoen var på plass og var alle fornøyde med laks allerede etter få minutter.

 

 


200715n01
Kaffen snart klar. Bålkaffe smaker bra i villmarka

 

Vi gikk så litt oppstrøms for å jakte flere og Sverre var nestemann 🙂

 

 


200715n09

 

Dagen etter dro vi så til en sideelv av elva vi lå ved og hadde forhåpninger om laks der også. Det gjelder å være forsiktig når det gjelder forventninger. Vi hadde jo allerede fått 2 laks! Vi unna oss også en matfisk på bålet, noe som smaker helt fortreffelig

 

 


200715n11
En rull aluminiumsfolie, smør og litt krydder i sekken gjør susen

 

Oppover i den andre elva var tingene enda bedre. Der var det laks i bøtter og spann og det var bare snakk om å finne hvor den stod hen. Elva var preget av mye stein, små strømkanter og brekk. Så her måtte man saumfare elva endel. Vi fikk flere laks her.

 

 


200715y2
Enhånds stengene fikk kjørt seg etterhvert

 

Vi var litt forsiktige med å sette oss noe mål for turen, men det bare økte på med laks. Ene dagen fikk vi 12 eller 13 laks på 3 mann. Noe som vitner om oppgang, liv og røre i kulpene. Jo lenger opp i elva vi kom og her snakker vi mange mil fra havet, var det lus på fisken. Her snakka vi nygått laks!

 

 


200715n49
De fleste laksene vi fikk hadde lakselus noe som vitner om få timer i elva

 

Været var perfekt, vanntemp og vannstand der det skulle være, så vi var rett og slett megaheldig med forholdene. Få dager før vi kom var det stikk motsatt! Ikke mange gangene i livet man opplever slike ting.

Den tredje dagen dro jeg og Sverre til en helt annen sideelv. En elv der man virkelig må kjenne blodsmak i munnen for å komme til. Her er ingen laks lettkjøpt og sjansen må man ta. Elva kunne være tom for fisk, men det er dette jeg elsker med fluefisket. Å ta sjanser og tåle nedturer så godt som oppturer.

 

 


200715n37
Tunge turer med dagsrasjoner i sekken hører med. Finner vi gull?

 

Vel fremme fikk vi hakaslepp! Her fant vi en variert liten elv med alt fra stilleflytende partier, brekk og kulper. Og ikke minst; vi så laks! 😉 Nå var tiden inne for indianerfiske!

 

 


200715n36
Mens vi stod her og skua utover elva så var vi vitne til 5 laks som var i været nede i “bekken”

 

 

 


200715n34
Liten snirkle elv

 

Vel nede i dalen smøg vi oss frem til elva. I et lite stilleflytende parti kunne vi telle opp mot 6 laks som stod i strømmen!

 

 


200715n40
Smålaks klare for å tygge fluer!

 

Vi kjørte stein, saks og papir og som vanlig så tapte jeg den runden. Da ble det filming på meg og fiske på Sverre. Jeg stakk hodet over kanten og fikk med meg at fisken tok flua! Dette ble selvsagt festa på film også (kommer etterhvert).

 

 


200715p15
Snikfiske med kamera er morsomme saker

 

Sverre fikk opp fisken og vi var happy begge to! Måtte klype oss litt i armen også.

 

 


200715n43
Sverre med dagens visuelle fangst

 

Dro så ned til base camp og fikk rapporten fra Olaf om kjempefiske der han var og hadde da et tyvetalls fisk på oss tre. Smått utrolig!

Dagen etter var det hovedelva som skulle få besøk av fluene våre. Helt nederst traff vi en usedvanlig hyggelig finnmarking som vi slo oss ned ved og tok en prat. Praten gikk om alt mulig og innimellom fiska vi litt også. Faktisk mens kaffen stod og trakk gikk jeg ut og tok denne. Skulle nesten ikke være mulig.

 

 


200715w1
Helt “innafor” fisk på enhånds

 

 

 


200715p10
De fiskene vi ikke spiste gikk ut i elva igjen, pluss at noen ble gitt bort

 

Da var det bare å nyte kaffen og melkesjokoladen 🙂

Det gikk i stort sett små fluer. Dobbelkrok i str 8 og 10, samt små tubefluer. Jeg fikk selv bra på små lett dressa sunrays.

 

 


200715n21

 

Etterhvert gikk vi bare rundt i buskene og smila alle mann. Mye og fordøye nå kjenner jeg. Er jo som kjent også ivrig på å filme en del, så dette materialet skal jeg kose meg med i dagene som kommer. Blir nok en filmsnutt etterhvert ja 🙂

Så status etter bare 4 hele fiskedager i en liten Finnmarkselv med side elver ble smått utrolige 33 laks på land (og vi mista selvsagt også en del)!

Noen fler bilder;

 

 


//galleri.mortenpettersen.com/#!album-26

 

Varangerhalvøya

16 – 21 juli 2014

Årets happening på turfronten gikk til Finnmark. Lenge har vi snakka om å ta en tur dit. Planen var i første omgang å reise til Bergebyelva (Sovujokka) for å fiske smålaks. Vi dro dit vi men ble lange i nebbet da vi fikk høre at laksetrappa hadde vært stengt inntil få dager før vår ankomst. Vi valgte å dra opp allikevel. Kjøpte et døgnkort og dro ut i villmarka.

 

 


21071412
Lars og Sverre legger slagplan på valg av leirplass

 

Vi spotta, fiska og gjorde det vi kunne for å komme i kontakt med laksen, men den uteble totalt. Følelsen av å fiske på tom elv var absolutt til stede.

 

 


21071402
Bergebyelva ligger i vakre canyons. Skumle dyprenner var det nok av

 

Vi slo leir og kosa oss allikevel. Den ene fiskeskrønen etter den andre kom over bålet denne kvelden. Det var et mygghøl også, så vi var absolutt ikke alene heller.

 

 


21071403
Svartkjele og kaffegrut hører med

 

 

 


21071401
Vi telta på kanten av stupet 😉

 

Dagen etter gjorde vi kort prosess og besluttet å dra til Marsjokelva som er en sideelv av Tana. Et par timer i bil og en ganske heftig totimers mars på fjellet og ned i kratt måtte til før vi var framme. Melkesyra tok meg totalt. Der fikk jeg straff for all sofasittinga ellers.

 

 


21071405
Marsjok inneholder enorme mengder med harr. Tildels stor harr også.

 

Harren ble til tider litt slitsom. Hadde man drag i flua så var det ofte harr. Men firerstanga og tørrflueboksen var jo med, så jeg klarte ikke la vær og gå for tørrflueharr heller. Fikk noen pene på kiloen og under.

Men det var jo ikke harr vi skulle fiske. Vi gnudde på i elva og første dag hadde jeg en 3 kilos laks på som glapp etter få sekunder. Sverre derimot var i siget og dro på en pen 2,5 kgs blank laks. Ikke lenge etter var han igang igjen og fikk en på samme størrelse.

 

 


21071404
Sverre med en pen laks som ble med inn til leieren. Denne tilberedte vi i folie på bålet

 

Selv gnudde jeg på og det løsna liksom ikke. Ikke før ved midnatt på fredag. Etter en lang tur oppstrøms kom jeg ned for å innta soveposen. Sverre satt i leir og sa at det akuratt hadde hoppa en laks på andre siden. Fikk så i meg en brødskive og ned for å prøve. Joda, tre kast etter smalt den på og var virkelig en kruttønne av en laks. Enhåndsen fikk kjørt seg for å si det sånn 🙂

 

 


21071408
En fin smålaks som fikk friheten tilbake etter en hard fight

 

Siste hele dag foreslo jeg å gå en ekspedisjon opp i en ny sideelv. En times rask gange oppstrøms var vi på plass i en utrolig vakker elv. Måtte klype meg i armen. Her lå det brekk på brekk oppover som tydeligvis ikke var rørt på mange dager.

 

 


21071407
Et vanvittig skummelt brekk der vi kunne spotte laksen før vi fiska på den. Her hoppa det flere lakser mens jeg hadde fisk på stanga

 

Gikk en lang bue innom krattet for å ikke skremme fisken jeg hadde sett. To flyt og så bang! Heftig fight og noen tøffe utras senere landa jeg en knallblank 4 kilos på enhåndsen.

 

 


21071406
Vakker fisk!

 

 

 


21071411

 

Lot brekket roe seg litt og kjørte på igjen. Noen kast senere holdt laksen som tok på å røske stanga ut å hånda mi. For et flekk!

 

 


21071409
Laks nummer 2 på samme brekk. Fikk denne på en knøttliten svart flue

 

For en start! Nå var jeg virkelig igang og ting hadde løsna. Jeg og Sverre gikk så et stykke oppstøms og der fikk jeg nok en fisk i underkant av 2 kilo. Tre laks på samme formiddag er ikke hverdagskost!

 

 


21071410

 

Disse elvene skal definitivt besøkes igjen! Her er det mange muligheter og mye villmark å tråle!

Her er noen fler bilder fra turen;

 

 


//galleri.mortenpettersen.com/#!album-20

 

PS! Etter å ha studert fangsbørsen i Bergebyelva når vi kom hjem, viste det seg at det ble tatt greit med fisk i sona vi skulle fiske allikevel. Men vi tok det sikre for det sikre og flytta oss til en kjent elv. Tror ikke vi gjorde noe dumt valg der.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *