Snart er det 1 juni igjen og da vet vi jo alle hvilken “lidelse” som starter. Laksefisket står for tur og det er bare å glede seg – i år igjen. Alltid like spennede dette.
Laksefiske er trivelig syns jeg. Å komme inn til elva (Ågårdselva) er bare nydelig. Sjeldent man drar på noe, men det er dette med stemninga langs elva. Treffe andre laksefiskere som er i samme “båt”. Syns det er stas, rett og slett.
Det har blitt endel nye laksefluer i boksen i år. Her har jeg tatt med meg tidligere erfaringer, samt noen nye varianter jeg har trua på. Når man skjønner hvor sær en laks virkelig kan være så kan detaljer være avgjørende på om den tar eller ikke.
1 juni er som vi kjenner startskuddet i de fleste elver i Norge. Da gjelder det å være rigga med knuter som holder og ikke minst rett tykkelse på fortom. Tar man bare det man hadde på sist, kan det ofte gå galt. Her er det mye krefter i sving når man først får på en kubbe. De største laksene går jo på elva først, så ikke uvanlig er det fisk på 7 – 10 kg som biter på.
Stort sett liker jeg å fiske med lett utstyr litt utpå sesongen, samt små fluer. Er noe med det lette fisket og det at laksen trigges ofte av mindre fluer når forholdene tilsier det. Når temperaturen i elva når 9-10 gr + er det tid for å ta frem flytesnøret og de mindre fluene.
Ahh, nei nå gleder jeg meg asså!
I fjor var jeg heldig og fikk 4 laks og 1 sjøørret. Disse var på hhv 7,8 – 6,8 – 6,0 og 2,0 + sjøørret på 1,5kg. Det var de jeg fikk opp. I tillegg mista jeg 4 laks.
Var rekordlavt vann i fjor, så vi får håpe på litt mer vann og “normale” forhold i år. Sånn er det med laksefiske – ingen sesong er lik.
Skitt fiske!