Laksefisket er for lengst overstått for min del og jeg kan tenke tilbake på en bra sesong. Når jeg ser tilbake så kan jeg faktisk innse at dette laksefiske kan minne om en slags avhengighet. Har man først blitt bitt av basillen så er det ikke lett å snu. Oppi hodet mitt er jeg en rendyrka ørretfisker, men fisker jo nesten mer laks enn ørret….. 🙁
I disse dager så øker antall turer i takt med at vanntemperaturen i sjøen synker. Er innenfor fiskbar temperatur nå så det er på høy tid å ta opp igjen sjøørretfisket. Koser meg stort på kysten så denne høsten ser jeg fram til!
Skål for årets sesong!
Kan vel nesten si at jeg har blitt avhengig av å fiske. I fare for å bli voldsmann i egen familie måtte jeg bare ut idag tidlig å lufte fluestanga i ramsalte områder.
Har blitt et par turer de siste dagene, men ikke de helt store fangstene ennå. Noen sjøørreter har det blitt og jeg ser virkelig fram til litt kaldere vann og gjerne litt møkkavær. Da liker jeg meg.
Sjøørreten man får om dagen er rene kruttønna og kan stikke et stykke på snella
Fin solnedgang tross ikke helt optimale fiskeforhold etter sjøørret
Sjøørretfisket fungerer som rene avrusningsklinikken om dagen. Hvis en kan kalle det det 😉 Nå slipper jeg å ta med meg tanker om dybder, vannstand, fart og synkegrader i senga. Ikke normalt å tenke på sånne ting når en legger seg 😉 Men så er ikke jeg normal heller da, og godt er det 😉 Enn så lenge så avruser jeg meg med litt sjøørretfiske. Måtte det vare frem til 1 juni neste år!