Igår hadde jeg og Spartas løper nr #22, Sondre Ahlsen en tur i Ågårdselva for å fiske litt, samt drive litt opplæring av gutten fra Halden. Laksefiske er jo noe skumle greier som fort kan gjøre at man havner på kjøret, så man skal være litt forsiktig 😉 Sondre har blitt ivrig og da trenger han litt “starthjelp”.
Med litt instruksjoner så satt kastinga mer og mer. Det er jo som alle andre ting her i verden, man må bare terpe og trene for å bli god til å kaste også. Kastinga er jo en ting, lese elva, presentere flua, gjøre riktige tilslag, kjøring og landing er jo noe annet som også må trenes på. Lang prosess, men det er viktig å være på tur og kose seg med det uansett fangst. Det er iallfall jeg nøye på.
Vi starta øverst i “raset” og fiska oss nedover. Så ikke snurten av noe laks. Jeg hadde rigga ett lineoppsett på tohåndsen for rullestenene og der fikk jeg gjort noen kast i skumringa. Var der ganske sent på kvelden siden det tok litt tid oppover med kastetrening osv.
Tredje kastet så “la det seg på” noe stort på flua. Flekka greit til og bukta forsvant ut av hendene mine. Virka som en snill 5-6 kilos i starten, men etterhvert gikk lokomotivet bananas! En fight som faktisk var litt nervepirrende en stund der. Etterhvert havna den i håven og jeg hadde gummistøvlene fulle av vann!
Det ble med denne fisken og her ble det også notering for årets største. Hatt grei flyt og mye stang inn de siste turene nå. Sånn er det noen sesonger og andre kan være motsatt.
Gummistøvlene da. Fulle av vann for å berge fisken. Fikk så være. Det var verdt det!
Flua da… En liten tungsten med svart vinge bundet av Olaf Solberg. Fin i vannet denne.
En herlig kveldsøkt som går inn i minneboka. Moro for Sondre å være med i elva og se laksefangst også!