Idag dro Olaf og jeg over grensa for å fiske sjøørret igjen. Skuffelsen fra 1 april hadde omsider lagt seg og nå var vi virkelig klare for revansje 🙂 Med høyvann ca. kl. 1900, fin vanntemp og skumring mente vi å ha gode forhold med oss. Da vi kom ned kom også tåka slik den gjorde 1 april, og da fikk vi brått dårlige minner med på kjøpet. Sjøørretfiske er sjøørretfiske, så fisken kunne være i et annet lynne denne dagen 😉
Vinden var forholdsvis kraftig fra sør også, så vi valgte å fiske på den minst vindutsatte plassen. Tok ikke lange tida før jeg la merke til noen “unaturlige” bevegelser i bølgene også. En sjøørret hadde vært oppe og avslørt seg. Den lå tynt an. Fikk plassert flua og det tok ikke mange sekundene før det stramma til!
Det tok ikke mange minuttene før den første fisken satt
Med så kjapp respons var det håp om at det var flere fisker i samme område. Rett fikk vi i de antagelsene og vi hadde virkelig noen hektiske minutter der vi stod. Fiskene tok brutalt hardt når de først tok, så de fleste satt godt.
Børsten fikk kjørt seg idag
Med disse fine fangstene hadde vi virkelig los på enda større fisk. Når man opplever dette og det ikke er småfisk å spore, så kan det ofte være virkelig storfisk i området også. Jeg sa til Olaf, nå kan det brått bli en 2 kilos her. Vi kom ikke så høyt på vektskalaen idag, men begge fikk største på 1,3 kg. Flotte fisker dette 🙂
Dobbelhugg
Vi stod til tider og dro fisk samtidig også. Akkuratt da er det moro å være fluefisker 😉
Samtlige fikk friheten tilbake
Etter dette “raidet” var det akkuratt som om noen bare skrudde av den berømte bryteren. Da ble det fullstendig tyst og hadde kun et par sporadiske fangster helt på slutten. Merkelig dette, med sånn er jo sjøørretfisket. Vi landa hele 18 sjøørret på den lille tiden vi fiska. Størrelsene var det heller ikke noe å si på, fra 0.7 – 1,3 kg.
Med dette fikk vi et lite plaster på 1 april-såret, som såvidt hadde begynt å gro 🙂