Tingvallavatn 18/5 – 23/5 2023
Etter den obligatoriske hornmusikken 17 mai gjorde vi en svipptur til Island. Dog godt innenfor kategorien planlagt selvsagt. Martin og jeg hadde satt av langhelga til tidligfiske i ett par vann på Island.
Martin og jeg hadde en flott tur til Island
Tingvallavatn er kjent for sin storvokste ørret. Her kan de, etter hva jeg har hørt, komme i vekter opp mot 13-15 kilo på det grovste. Er nok sjeldent selvsagt men de finnes visstnok. Snittstørrelsen derimot er på hele 4 kilo! Vi gjorde noen avtaler og kjøpte opplegg av Fishpartner som holder til på Island.
Det var mye vekslende vær under oppholdet
Tidligfiske er en ting. Spennende som fy om man treffer med forholda. Naturen er på vei opp og fisket kan være veldig bra i perioder. Alltid interessant å sjekke værprognosene ett par dager i forveien når man skal på slike turer. For vår del ble det MYE vind under hele oppholdet. Med vindkast på opp mot 15-18 m/s ble det tidvis slitsomt å være fluefisker. Ikke ble det spesielt mer morsomt når dette ble krydra med massive regnskurer heller. Det ble noen timer i bilen også for å si det sånn.
Men vi var jo der for å fiske og da var det bare å kle seg etter forholda. Vinden fikk vi ikke gjort så mye med.
Mannen og havet. Vi måtte prøve noen lebukter i Tingvallavatn.
Vi fiska også ett strekk som visstnok skulle holde fisk. Her var Martin tidlig igang med ett par flotte fisker. Sterke som fy og det var streamer de tok.
Martin med turens første
Martin med turens andre fisk. En flott ørret på 62cm
Vi ga plassen noen gode perioder med hvile også. Det viste seg å være viktig for å på en måte “resette” plassen. Nye fisker fant veien og stod der igjen. Det skal sies at vi også hadde mye utfordring med hard vind fra øst halve dagen og da var det en og annen slenger å få bare. Viktig med de rette forholda der. Vente og være tålmodig var nøkkelen.
Det kom noen seriøse regnskurer innimellom. Været veksla mye som det ofte gjør på Sagaøya
Til tross for vind så brukte vi lett utstyr (klasse 5), flyt/intermediate + 12 fot 0X – 1X tapert fortom med ca 1m spiss. I enden av spissen var det mye forskjellig men en svart wollybugger funka jo som alltid. Svart var bra!
En blank Tingvalla – ørret måtte en tur innom håven.
Svart wollybugger funka
Første dagen ble det ett knippe fisk under ganske tøffe forhold. Med såpass mye vind var det ikke lett å gjøre seriøse kast heller. Men vi gjorde så godt vi kunne og fikk noen fisker.
Dag to og tre tilbrakte vi i ett mye mindre vann. Ett vann som også, etter ryktene, skulle holde bra snitt. Vinden hadde ikke avtatt noe denne dagen heller, så her var det bare å holde ut. De små smutthulla vi hadde utnytta vi til det maksimale og fiska på. Det var nemlig noe gløtt av sol og litt mer innbydende forhold innimellom.
Mot kvelden titta sola frem og det var litt mer innbydende å fiske
Her fikk vi virkelig noen flotte fisker. Samtlige satt langt inne å få men desto morsommere å få fisk også. Dette minna mer om sjøørretfiske langs kysten. Mye søk med flua før de satt.
En brunørret på 64,5 cm vitner om tunge utras
En 60+ fisk jeg fikk siste dagen
Lomvi-mor var ikke spesielt fornøyd med nærgående fluefiskere. Vi tok ett kjapt bilde og lot ho være i fred. Det måtte ruges på for å la ungene rekke å bli store. Kort sommer på Island.
Lomvi-mor hadde en rugejobb å gjøre
3 døgns fiske er jo egentlig altfor lite når man er på slike plasser. Men alt er bedre enn ingenting syns jeg. Vi fikk valuta for pengene i mye natur og vær. Tidligfiske på Island kan være utfordrende på mange måter. Men det er slik vi liker det. Det var en knivegg av en fisketur for å bruke det uttrykket. Siste dag våkna vi opp til snødekt landskap og veien til Keflavik flyplass gikk litt forsiktig for seg.
Ett tynt snølag la seg på høyden sør- vest på Island på mandag.
Alt i alt en nydelig tur med natur der vi var tett på alle forhold. Vind gjorde det utfordrende, men det er slike ting man ikke kan forutse. Det er naturen som bestemmer og det er jeg også veldig glad for. Glad ikke vi mennesker bestemmer der også. Da hadde det blitt mye kluss mener jeg.
Regnbuen viste seg flere ganger på turen.
Arnarvatnsheidi 8/8 – 14/8 2022
Da var den planlagte ukesturen vår til Island over. Denne gangen dro vi til høylandet Arnarvatnsheidi, en plass jeg også hadde tur til i 2012. Fantastisk plass der man kan vandre fra vann til vann å fiske og kose seg. Med gode turkamerater, primus og mat i sekken så ble ikke dette noe tidsfordriv for å bruke det uttrykket. Vi leide en hytte inne på vidda, eneste i kilometervis i omkrets. Et fint utgangspunkt for turer i alle retninger.
Ørjan, Ronny og Tom-Arne var også både spente og klare for en uke. Været derimot stod litt på tvers da vi kom og det fortsatte med mer regn og lave temperaturer hele uka. Vi starta litt pent i området. Ble noen mindre ørret og røye her og der. Med turen fra 2012 i minnet dro vi også innom noen vann der vi fikk noen pene fisker sist. De vanna “skuffa” denne gangen med endel småfisk, men sånn er det jo. Man må sikkert treffe med både forhold og tidspunkt man er der.
Vi fiska litt med streamer og nymfer i Afravötn. Her dunka det på en røslig fisk hos meg som jeg lot gå til fiskesuppa vi hadde planlagt på kvelden. Den la jeg på land noen minutter i påvente av å bli ferdig med fiskeøkta. Den lå ikke lenge der….
Minken hadde nemlig dratt den ned i hula si! Æsj, tenkte jeg. Det var den middagen. Jeg leta litt rundt i steinura og joda, langt inni der så jeg hue på`n. Å stikke henda ned i der ville jo vært ensbetydende med stivkrampesprøyte på Reykjavik sykehus. Det er et par ting man ikke kødder med når det gjelder ville dyr. Det er maten og ungene. Jeg fikk letta på noen steiner og sparka litt så pila minken ut. Da tok jeg sjansen og fikk nappa opp fisken. God var den!
Midt i uka våkna vi opp til tåke, duskregn og litt vind. Ble en litt lenger frokost denne gangen og vi rusla etterhvert opp til Afravötn igjen. Der fikk vi se store fjærmygg (krok 14-16) som klekka i hopetall. Dette tross vind og 5 grader. Røya gikk litt bananas da, så da var det frem med #4 og cdc comparadun. Alle fikk flere fine fisker da og alle var fornøyde med litt tørrfluefiske!
Etter øktene var det ofte tilbake til hytta for en “cowboy – strekk” og litt mat. Gøtt med en sånn plass midt i hjertet.
Tom-Arne fikk se ett vak i bekken mellom de to vanna der hytta lå, Afravötn og Arnarvatn Litla. Han prøvde litt på den og fikk fisk ganske kjapt. Den var ikke på mer enn halvkiloen, men da prøvde han litt mer. Brått sutta det til en halvannen kilos i den lille bekken!
Okay, rett utafor hytta altså…. Vi lot elva hvile litt i mellom øktene og fiska oppstrøms med flytesnøre og litt ymse små tørrfluer (devil bug, dyret, cdc comparadun etc). Her ble det flere pene rundt 1,3 – 1,4 kg. Herlig fiske i knøttliten elv!
Vel nok om det. Uka fløy avgårde og de to siste døgna hadde jeg booka 4 kort i elva som renner i sørenden av reservatet. En gåtur på ca 2 timer var vi på plass ved den flotte elva vi hadde helt for oss selv. Her var det glattstrømmer, brekk og fosser nok til å utforske en hel sommer. Vi fant oss en basecamp og søkte etter ørret og røye i elva. Det var lite klekkinger og lite vak, så her måtte fisken trigges.
Starta fiske oppstrøms og søkte litt med en chernobyl ant i str 12. Dette fisket er jeg jo godt vant med fra sene Kola uker de siste åra. Ofte lite klekkinger og vak, så da er ofte oppskriften å lese elva og trigge de opp. Starta med en litt tynn 1,6 kilos som jeg søkte opp i en strømkant.
Når man i tillegg er i en ukjent elv så må det meste finnes ut av. Gikk bare oppstrøms og fant flere potensielle standplasser. Snittet i elva er på pene 2 kilo, så her var det helt klart forhåpninger om noe større. Så en som vaka i en yttersving og den fikk en chernobyl å bryne seg på. Ofte når de vaker sånn så tar de tvert! Det gjorde denne også og ble med helt inn.
En fin start med et par pene fisker på et par timer i elva der. Selvfølgelig ville jeg ha mer og jeg fortsatte oppover. Kom til en pen foss og der på brekket lukta det storfisk plass lang vei! Sett flere slike oppigjennom åra og det var ikke til å ta feil av. Bytta til en annen chernobyl siden den første var litt kjørt. Gjorde noen flyt og etterhvert nisevaka det en stor brunørret over flua mi! Det var i god gammeldags head and tail stil den tok flua og gikk ned i dypet. Tilslaget var perfekt og her ble det en lang og seig fight på #5 stanga. Deilig med slike dryge og lange utras. Skjønte med en gang at dette var en røslig fisk! Inn kom den og her fikk jeg en virkelig pen ørret på hele 3,8 kilo!
En virkelig perle av en ørret syns jeg. Moro med slike fisker på flyteline og tørrflue.
Etter det ble det en real turmat og kokekaffe med de andre gutta. Deilig å sitte å dele historier under slike forhold. Fisket var egentlig litt vanskelig, men jeg var heldig på første økta.
Vi hadde egentlig lagt opp til tarp og sovepose i felten, men været var såpass ustabilt så vi valgte å gå tilbake til hytta. 4 timer ekstra gangtid der, men det var verdt det syns vi. Dag nr 2 var ikke like bra, men fikk en ørret på 2,2 kg på en streaking caddis og en pen røye som bikka kiloen.
Da var brått uka over også. Under slike forhold så går dagene så utrolig fort. Man nyter jo hvert sekund og det er ingen tegn til dårlig steming blant gutta heller.
På vei hjem stoppa vi ved “the vulkano man” og hadde en virkelig seriøs samtale 😀
Minnivallalækur 8/8 – 11/8 2013
Har akuratt kommet hjem fra en maratontur til den herlige sagaøya Island. Vi dro tilbake til storørretelva Minnivallalækur for å forhåpentligvis ta noen beist. Skal man perse og få stor brunørret på tørrflue noengang, så kan dette være elva å fiske i.
Minnivallalækur ligger idyllisk til, langt vekk fra mennesker og trafikk støy
Her finnes storvokst og grov ørret. Det er meget spesielt å se store “dyr” på 4-5 kg beite steady og i tillegg få gitt den noen kast. Det som er spesielt i denne elva er at det klekker ekstremt små insekter og disse gigaørretene beiter på disse! Her snakker vi krokstørrelse 24-26. I tillegg til dette er den litt i overkant sky, så her snakker vi ganske vanskelig fiske.
Reisefølge Martin B Jensen og Ole Jørgen Knold
Vi reise opp på torsdag og hjem igjen på søndag, så dette var en tur av det korte slaget. Island er begavet med mye vær, så dette var en faktor vi ikke hadde kontroll på. Da vi kom opp blåste det 13 m/s og værutsiktene så ikke bra ut det neste døgnet heller. De som fisker med tørrflue vet at dette ikke er bra forhold. Så det ble litt streamer denging den første kvelden.
Ole Jørgen i aksjon i Minnivallalækur
Lørdag morgen fant vi et par steady fisker som Ole Jørgen fikk æren av å prøve på. Jeg rigga filmutstyr og var klar for action. Fiskene var sære og lot seg ikke lure med en gang. Noen fluebytt gjorde at den en tok.
Filmutstyret var med denne gangen også
Til tross for bittesmå sipp vak var fisken stor, tipper mellom 1,5 – 2 kg en plass. Den klarte etterhvert å slite fortommen, så vi måtte innese at fisken vant kampen denne gangen.
Resten av dagen var bare herlig! Vinden avtok og iblant var det helt vindstille. Fiskene i elva vaka steady hele dagen og vi kunne velge og vrake. Men som sagt var det ytterst vanskelig å få de til å ta, så det var en smule frustrasjon inni bildet her. Vi hadde nemlig ikke små nok fluer!
Martin fikk etterhvert lurt denne fine fisken til å ta
Etter å ha pløyd flueboksene tre ganger kom jeg på et lite triks jeg lærte av en lærer på barneskolen faktisk. Denne mannen var harr fisker og fortalte den gangen om å knyte opp en liten nymfe som opphenger. Jeg fant den minste nymfa i nymfeboksen og festa denne en halv meter over tørrflua.
Jeg gikk nedover elva fra hytta mens de to andre tok bilen et stykke nedstøms. Her fant jeg en fisk som vaka steady (noe den hadde gjort hele dagen). Tro meg, dette så ut som en fisk på kanskje 300 g! Jeg ga den et par flyt, fisken steg og smatta i seg den lille micronymfa!
Kampen var hard og nervepirrende siden jeg kjørte klasse #4 og 0,15 mm fortom. Fisken ville helst gjemme seg i en lavaur, men jeg fikk styrt den unna. Etter noen minutter kunne jeg slippe jubelen løs og en fin hann fisk på 2,9 kg lå i hoven 🙂
En vakker Minni ørret lot seg friste av en bitteliten micronymfe
Et pent eksemplar som fikk friheten tilbake selvfølgelig. Nå var jeg bare lykkelig etter å ha landa denne fisken. Rusla så oppover mot hytta og fant nok et par fisker som vaka steady. Disse var fiska på før og lot seg absolutt IKKE overliste. Jeg tenkte hvorfor ikke prøve samme nymfe, så jeg ga den et par flyt. Joda, den var interessert i samme nymfe! Lurer på om det ikke var en komplisert kode som var løst der! Dette var en fisk på rundt 3 kg som desverre glapp etter noen minutters kamp 🙁
Mange timer og forsøk på flere av de store fiskene i Minni
Oppsummert var lørdagen en helt fantastisk tørrfluedag til tross for at vi ikke landa så mange fisker. Nå var det bare søndag og hjemreise dag igjen, så her gjaldt det å stå opp tidlig og få med seg siste rest av herligheten. Værvarselet fortalte at det skulle bli enda bedre forhold denne dagen, noe som viste seg å stemme. Sola tittet frem og vinden var lagt seg. Klekkingene kom igang rundt 8-9 på morran og jeg satt og venta på et par fisker jeg hadde sett dagen før. De måtte bare starte vakfesten igjen! Joda, jeg fikk rett og 7-8 meter litt nedstrøms starta en 3 kilos dagens måltid!
Her starta vakingen som besatt noen minutter etter at bildet ble tatt. Legg merke til klekke aktiviteten og hvor små insektene er
Joa, fisken steg og tok flua meget forsiktig. Jeg venta et sekund eller to og trakk til. Fast fisk! Dette var også en fisk i trekilosklassen som røk fortommen i en steinur. Den ville også gjemme seg og klarte det! Surt, for det hadde vært deilig å avslutta med nok en fin fisk av denne dimmen.
Heldigvis hang nymfa igjen på fortommen, siden denne tok tørrflua. Så jeg hadde ikke fått mer enn rigga ny fortom før en ny fisk starta frokosten en 10-12 meter på nedsiden.
Denne tok på første flyt og var helt propell! Trodde det først var snakk om en kilosfisk, men så feil kan man ta. Vekta stoppa på herlige 2,2 kg!
En vakker Minniørret i overkant av 2 kilo
Til tross for halvannet døgn med elendige forhold landa vi 21 Minni ørreter med topp på 2,9 kg. Det meste på tørt 🙂 Skal si at denne elva skal besøkes igjen, gjerne i “maraton format” 😉
Her er noen fler bilder;
Høylandet Arnarvatnsheidi 15/7 – 22/7 2012
Da er vi hjemme fra det Islandske høylandet – Arnarvatnsheidi, en minnerik og fantastisk tur.
Vi ble henta på flyplassen på Keflavik på søndag av vår islandsk sjåfør.
Firehjulstrekker er eneste som duger som fremkomstmiddel inn på vidda
Etter ca 3,5 timers kjøretur var vi fremme der Arnarvatnsheidi reservatet startet. Da begynte klatringen på dårlige lavaveier, høy og lavgir, kryssing av elv osv. Vel fremme var det sekken og fjellskoa som gjaldt. Vi var ikke så langt unna vannet jeg hadde sett meg ut, så vi gikk ikke særlig langt den første dagen.
Fremme ved “base camp”. Et vakkert skue utover Arnarvatn Litla og Langjökull
Vi måtte vente til over midnatt med å fiske fordi vi ikke hadde fiskekort den første dagen, så det ble god tid til å slå opp lavo, samt lage god mat.
Rett over midnatt startet vi fisket. Ble ganske overraska over hvor grunne vanna var der oppe. Stort sett alle vann kunne vi vade tvers over. Det var streamer – og nymfefiske som gjaldt mest, kanskje fordi det ofte var mye vind. Vi ble lovet mye fisk mellom 1 – 2 kilo også. Brunørreten var grei å ta over kiloen, men det skulle vise seg at kilosrøya var vanskelig å finne. Morten klarte imidlertid å starte med en fin røye på 1,2 kilo allerede første kvelden.
Morten Nilsen med en fin røye på 1,2 kg
Denne ble med til base camp og gikk med til frokost dagen etter
Røye til frokost i slik natur er bare magisk
Vi våknet opp til strålende sol og lite vind, så her var alle muligheter tilstede
Dagens runde planlegges
Vi startet fiske i noen vann nord for Ulfsvatn uten særlig hell, noen 6-7 hgs røyer ble det men ikke de helt store. Brunørreten derimot, den bet villig. Her en brun en fra Arnarvatn Litla på 1,5 kg. Fisken stod bak et lite “plante felt” på grundt vann og jeg så den komme som et prosjektil for å ta flua. Da var det bare å øke farta så tok den!
En fin brunørret på 1,5 kg fra Arnarvatn Litla
Det ble etterhvert mange pauser langs vannkanten. Vi hadde jo med stormkjøkken, kaffe og real turmat. Så her lå alt til rette for flere “heldagser” ute i felten.
Dagene gikk og det ble mer “smårøye” og velvoksne brunørreter, men det var jo “storrøya” som stod på ønskelista…
Brunørretene lot seg villig fotografere også;
En brunørret jeg jakta (og spotta) på meget grundt vann! Hadde Langjökull, regn og torden i forgrunnen og sol og blå himmel bak meg. Her kunne jeg spotte røyestimer også. Magisk øyeblikk da ørreten oppdaga flua mi 🙂
Kjetils største for turen, 1,8 kg
Morten Nilsen med turens største, 2,0 kg
Røye stod på ønskelista, men uteble totalt. Iallfall de over kiloen… På fredag spurte Kjetil meg om vi skulle ta en tur over til noen vann øst på vidda. En halvannen times gåtur over fjellet. Jeg var ikke sen å be jeg, så vi pakka sekken og dro avgårde. Vi hadde nemlig snakka med noen islandere som fortalte om denne røya. De privdes visst ikke i så grunne vann fordi vanntemperaturen er og var høy på sommeren. Røya er jo en forhistorisk og arktisk fisk, så vi var nødt til å finne noen dype vann. Disse holder jo lavere temperatur, så der var det mulighet for større fisk. Vi dro avgårde til et vann som heter Mordisarvatn, et vann som burde holde stor røye. Etter å ha støvsugd dette vannet ble vi lange i maska etter å ikke ha hatt ett eneste napp 🙁
På vei hjem fiska vi i et vann som heter Krummavatn, et grundt og tilsynelatende “kjedelig” lite vann. Her hadde jeg brukbar røye etter flua og vi bestemte oss for å satse litt der. Ikke lenge etter netta jeg min foreløpige største røye på 1250g!
Røyepers nr. 1 på 1250g
Jøss, hva skjedde? Her var jo fisken vi jakta på! Det var bare å gnu på videre og ikke lenge etter klinka det til en ny røye som virka større! Disse fiskene er utrolig sterke, mye mer fart i de enn brunørreten faktisk. Snella fikk kjørt seg for å si det sånn 🙂
Om litt lå denne fine fisken i hoven, en røye på hele 1450g
Røyepers nr. 2 på 1450g
Kjetil landa også en fin fisk på 1300g
Kjetil med røyepers på 1300g
Som ble satt tilbake (som alle de andre selvfølgelig);
Disse to timene vi tilbrakte her netta vi hele 6 røyer over kiloen! Vi hadde truffet blink, helt tilfeldig, i et lite vann på vidda som vi normalt ville gått rett forbi!
Her er noen bilder som taler for seg;
Dette var en tur som virkelig skrev seg inn i historiebøkene! Utrolig fin natur og mye fin fisk. Totalt så landa vi 115 brunørret/røye på denne uka vi var i Arnarvatnsheidi reservatet.
For å se fler bilder vi jeg anbefale BILDEGALLERIET
Nytt på denne turen var mitt nyinnkjøpte GoPro kamera, dette resulterte jo i mye fiskestuff! Så her er det bare å glede seg til mange heftige klipp fremover. Har sett igjennom lat og ser var det mye bra – både over og under vann! Vent å se, så dukker det plutselig opp filmsnutter!
Minnivallalækur 6/6 – 11/6 2010
Firedagersturen til Island er nå over. Vi har nettopp tilbakelagt mange timer i storørretelva Minnivallalækur sørøst på Island. Vi møtte guiden Bjarni for en liten leksjon om elva og ikke minst hvor vi kunne finne de store. Bjarni viste oss rundt en liten stund og pekte på mer enn fire fisker fra 2,5 – 3 kg.
Bilen til guiden vår og islandsk landskap
Fisk var det nok av. Minnivallalækur var en vanskelig elv syns jeg. Fisken stod grundt og kulpene var uhyre små. Med en gang man nærmet seg kulpen, stakk hodet over åskammen for å se, så stakk fisken. Ikke lett det der nå elva er så klar og været er bra. Dvs fiske på natta og med oppstrøms nymfefiske var oppskriften, ifølge guiden.Dette ble fulgt til punkt og prikke, men fisken var i det umulige hjørnet. Minni, slik den fremstod nå, er kanskje en av de mest krevende elvene jeg har fisket i hele mitt liv. Fisk opp mot kiloen og litt over det var overkommelig. Da klekkingene kom, var de helt ok å få, men de største gutta visste hva de var med på. Kanskje derfor de er så store også?
Kilosfisk på tørrflue
Denne lot seg lure av en cdc myggklekker str. 20
Undervannsbilde av nysluppet brunørret
Brunørret tatt på oppstrøms nymfefiske med nappindikator
Midt i uka ringte vi guiden som avtalt og spurte om han kunne vise oss noen røyevann. Han skulle selv fiske røye den dagen, så han var glad for litt selskap. Etter ca en time i bilen var vi på plass i røyevannet. Her var det sakte nymfefiske nær bunnen som var oppskriften. Varte ikke lenge før Kurt hadde fast fisk 🙂
Pene tegninger og farger på denne ur fisken
Etter 6 røyer dro vi videre til en annen plass. Her fikk jeg også ørret på nymfe.
Pen ørret på 1,6 kg på nymfe på lett utstyr er moro
Ved midnatt dro vi videre til et vann som heter Tingvallavatn, der guiden fortalte om ørret opp mot 30 pund (ca. 15 kg). Stor ørret går som kjent nær land i mørket, så vi kunne ikke la dette være uprøvd heller 😉
Ørret blank som en sjøørret på 1650 g
Natt til onsdag gikk jeg nedstrøms for å tråle kulpene nedover elva. Bestemte meg for å gå til de helt nederste kulpene med streamer. Da jeg kom til plassen Arnarholsprengsli, et lite sund der elva blir litt dypere og setter litt høyere fart, smalt det på en rugg på det tredje kastet! Et vanvittig flekk som gjorde at jeg nesten mista stanga 😉 Fisken ga seg etter noen minutters kamp og endelig kunne jeg juble 🙂
Turens største for min del på 2700g
Har også lagt ut en del bilder fra turen her.