I kveld var jeg på en tur til et lurevann jeg har hatt trua på en lang stund. Har snitt på 950 g der, så muligheten for noe større er så absolutt tilstede. En god spasertur med bellyen på ryggen gjennom kjerr og kratt var jeg fremme ved go´ vannet.
På plass i bellyboaten og speidingen etter vak har begynt
Vannet var speilblankt og det var tydelig at det hadde klekka mye rart tidligere på dagen. Det lå igjen rester etter festen i vannfilmen. Håpet mitt var at det skulle sette igang vårflueklekking eller kanksje myggklekking.
Det var svært lite vak å se. Mens jeg lå der og blindfiska med nymfe så jeg plutselig en fisk som skuffa vann på jakt etter en vårflue kloss inntil en fjellknaus. Jeg padla det jeg kunne bort og smøg meg innpå der fisken forhåpentligvis stod.
Satt så på en caddis og presenterte flua i nærheten av der fisken tidligere hadde vist seg.
Ikke lenge etter “sippa” den i seg flua. Tiden stod stille. Trodde nesten ikke på at den tok flua på det første kastet. Stramma til og fisken virka stor. Den snurra meg rundt siden jeg satt i en flytering. Gikk ned på dypet og var seig å få opp til overflaten.
Da jeg så den første gangen skjønte jeg at det var en fisk nærmere 2 kg, så da kom nervene. Sjelden jeg er nervøs for å miste fisk, men da kjente jeg det. Fikk landa den og vekta stoppa på 1,7 kg. Dette er personlig beste i hjembyen Sarpsborg og jeg fikk direkte flashback til Kolahalvøya. Lenge siden jeg har holdt i så stor og flott fisk nå. Denne tok jeg på en klasse 3 i tillegg!
Brunørret på 1,7 kg i et lite vann i Sarpsborg
Fin fisk fra flytering 🙂