Det er noen turer jeg har vært på i mitt liv som virkelig har printa seg inn på hjernebarken og mulig gjort meg miljøskadd i ettertid 😉 Kolaturen i 2007 var spesiell. Selv om jeg hadde vært på tundraen en gang før så var dette på en måte et helt nytt opplegg. Møte med mange bra mennesker, lukta, de store fiskene og stemingen generelt var spesiell. Møte med myggen var også spesiell. Tror det var et massivt “myggår” akkurat da vi var der.
Myggstikka satt tett til tider
Bare det å få oppleve at teltet til Alex blåste bort, gjorde at jeg holdt på å le meg ihjel!
Teltet til Alex regelrett blåste bort og vi holdt på å le oss ihjel
Samholdet var bra. Særlig når man bodde ute sammen hele uka.
Og ikke minst, de store fiskene. Bare det å få holde i en så stor fisk som man finner på Kola er spesielt det også. Er liksom litt uvirkelig. Korte og høye fisker, velproposjonerte og vakre 🙂
Vera Larsen med en av sine største brunørreter denne uka
Martin med en av sine første fisker på turen. Mener den var 2,3 kg på tørrflue
Vårfluefanga brunørret kubbe på 2,4 kg fra Litza
Ikke noe å si på K faktoren til disse fiskene
Denne uka tror jeg vi hadde hele 10 timer med råmateriale da vi kom hjem i form av film, og det ble jo laget et DVD etter turen. Nå endelig, 5 år etter, har jeg fått somla meg til å legge den ut. Blir kanskje mye Kola stuff her, men ute er det jo bare is og minusgrader så tre kvarter kan man vel “kaste bort”……