Da var vi hjemme igjen etter nok en fin tur til Kolahalvøya. I år ble det en sen tur til halvøya der villmarken råder og naturen har fått lov til å balansere seg selv. Siden vi var siste gruppe ut valgte vi å flytte camp siden det ikke skulle komme noen etter oss. Ut med helikopter til sideelva Pina første del av uka. Vi rigga som vanlig leir først og starta fisket med en gang.
Store helikopter fløy oss ut på tundraen
Pina er en utrolig flott og intim elv som holder et bra snitt. Vi fikk noen pene ørreter her disse dagene, men det helt store trykket var det ikke. En måtte virkelig jobbe for fiskene i elva. Absolutt ikke bare “hente” ørret i den elva. Her gjaldt det å lese elva riktig og ikke minst ha de riktige fluene. Kurt traff bra med en orange variant av tsjernobyl ant, selv fiska jeg tidvis bra med en caddis gullhodenymfe og nappindikator.
Regine og Erlend legger en slagplan
Tsjernobyl ant ble en hit på tundraen i vår gruppe
Denne hannen lot seg lure av en caddis gullhodenymfe
Pent eksemplar av en Pina ørret
Vi tråla elva opp og ned flere ganger. Stadig fant vi noe plasser som ikke var testa. Fisken flytter seg tydeligvis i elva også, dvs der man fant fisk dagen før var ikke nødvendigvis en bra plass dagen etter.
Reinsdyra kom i horder ned mot vannkanten siste dagen i Pina
Siste hele dagen valgte Tom-Arne, Marius og jeg å ta den timeslange turen over til “dream Litza”, en annen camp som de kjører grupper til ellers. Her fant vi voldsomt fine brekk og elvestrekk som holdt fin fisk. Hadde til og med døgnflueklekkingder. Fisk fikk vi også.
Kartet studeres før turen går over til Dream Litza campen
Gutta nyter matpakka og en kaffe i mellom slaga. Dette bildet er fra Dream Litza
Tilbake i leiren fikk vi fort greie på at Kurt hadde persa med en fin brunørret på 3,0 kg denne dagen. Ble utrolig glad da jeg fikk høre om de fine fangstene de hadde gjort mens vi var på utflukt!
Kurt med nymfefanga herremann fra Pina. Ny pers på 3,0 kg!
Marius med en Pina ørret på 2450g. Fornøyd gutt!
Tirsdag ble vi plukka opp av helikopter igjen og fløyet over til Swan Isles, en camp litt lenger ned i elva. Her var det utrolig mye å fiske på og også mye mer trøkk 🙂 Vi plukka fisk og hadde virkelig noen fine stunder der. Vi landa flere fine Kolabamser og alle var happy.
Første morgen fant vi helt ferske bjørnespor på en strand rett ved teltene våre – det var bjørn i nærheten!
Kurt skulle gå fra lavoen en kveld og hadde på seg hodelykt. Han lyste bort i bjørkekrattet og der lyste det i 2 grønne øyne! 🙂 Den russiske guiden vi hadde med fyra et knallskudd bort i krattet for å være på den sikre siden.
Onsdag hadde vi lav temperatur og kraftig vind. Alt annet enn #7 stang og streamer var uaktuellt for oss da. Ikke helt happy over å “denge” streamer på Kola, men så lenge det er det som er riktig å fiske med da så gjør man det. Vi fikk noen flotte fisker på blant annet “Kolakiller” og “Børsten”.
Været var ellers svært vekslende – som alltid på Kolahalvøya. Dagen etter hadde vi brukbare tørrflueforhold og jeg plukka et par fine fisker på hhv 1,8 og 2,3 kilo på Dady Longleg (stankelbein). Den siste skulle jeg likt å hatt på film; perfekt flyt og dead drift over et blankt parti i elva og fisken rulla pent over i ren nisevak-stil. Sa “God save the queen” og stramma til. Fisken gikk kast i kule og stakk flere titalls meter før den etterhvert lå i hoven.
Denne fisken på 2,3 kilo falt for en dead drift dady longleg
Alle andre i gruppa hadde noen fine stunder med flotte fangster også. Tom-Arne fikk denne flotte fisken på 3,0 kg på streamer. Dette var definitivt ny persjustering – enn så lenge 😉
Tom-Arne med et vakkert eksemplar på 3,0 kg
Oppstrøms gjorde Erlend det utrolig bra med denne bamsen på “Dyret”. Den sparka greit fra seg og måtte bli med på litt fotografering før den fikk friheten tilbake.
Regine fikk også noen flotte fisker også. Så ut til at de kosa seg maks her 🙂
Regine med en fin Litza ørret
Nest siste dagen var kommet og denne dagen ble helt spesiell. Jeg og Kurt satt ved elva og spiste matpakka vår mens Tom-Arne stod på den andre siden og fiska. Han hadde akkuratt sluppet ut en kubbe på 2,1 kg der han plutselig fikk øye på 2 brunbjørner som var på vei mot med og Kurt! Øy, det sitter 2 bjørner bak dere, ropte Tom-Arne. Vi reiste oss opp og gjorde vårt til at bjørnene skulle være oss. Greit å ikke få disse for nærme også. Jeg har drømt om å se vill brunbjørn i naturen i mer enn 25 år og endelig skulle dette gå i oppfyllelse. Vi fikk besøk at 2 ungbjørner som stakk over horisonten forholdsvis kjapt etter at de hørte oss. Utrolig spennende og artig opplevelse.
Brunbjørn på utkikk etter mennesker. Skeptiske og velger å flykte over åskammen
Siste dagen var utrolig fin. Stort sett vindstille og en spektakulær solnedgang. Vi fortsatte å få flere fine fisker, men det var Tom-Arne som skulle få sin livs fisketur disse timene. På det øverste brekket i Swan dro han den ene kubben etter den andre. Endte opp med fisker på 2.8, 3.3 og 3.6 kg. To nye persjusteringer der altså 🙂
Slike kvelder er bare en ren nytelse!
Jeg ble like glad som Tom-Arne etter at han fortalte om disse fangstene. Utrolig moro å se gleden i øya på andre når de lykkes.
Alt i alt så endte vi opp med 89 brunørret over kiloen med et snitt på 1,94 kg. Et respektabelt antall Kolaørreter på den tiden av året. Ingen ville hjem og samtlige snakka høylytt om neste tur 🙂
Turfølget;
Fra venstre; Regine Emilie Mathisen, Tom-Arne Isaksen, Erlend Vivelid Nilssen, Marius Hernes, Kurt Magnussen, Volodya (guide/kokk) og meg liggende foran