På mandag hadde jeg en fin tur i Ågårdselva. Liten, kort og målretta tur. Det har jo ikke vært det helt store der i år, så forhåpningene om å få noe utbytte har vært liten. Men man vet aldri. I år har jeg stanga hue i veggen gang etter gang med 4 mista laks i denne elva.
Satt å kikka litt først, bytta fortom og satt på en liten flue som har funka bra før. La ut og fikk sakene ned i en skummel hastighet og dybde. Tredje kastet – PANG! Fast fisk. Er bare så utrolig deilig når laksen “legger seg på” flua på den måten. Kjente med en gang at fisken tok og satt godt. Måten den tok på var så klokkerent og hardt at laksen i seg selv gjorde jobben selv. Fikk noen spennende minutter der før den flotte dama på 82 cm og 5,4 kg lå i håven.
Elva er liten og varm for øyeblikket, men allikevel kan fisken ta. 18 kubikk/sek og 19 grader er kanskje ikke helt drømmeforhold, men helt greit å fiske på. Laks er laks og man vet jo aldri når den kan finne på å bite.
Ahh, godt å få landa en laks. Ågårdselva er ikke verdens enkleste elv å få fisk i så det gjorde selvsagt godt med en flott laks der. Gikk så opp i raset (øverste kulpen) en tur og gjorde noen kast der også. Der var det som det pleier å være – ikke liv. Etter en time var jeg på plass igjen og hadde en liten tanke i bakhodet om at plassen ikke var fiska ferdig. Joda, 3-4 kast til og nesten samme flyt – PANG! Hardt og kontant hugg igjen. Denne gangen med et utras som ikke ligna grisen i tillegg. Løkka på 2 m forsvant i ett jafs og 30 m line forsvant før jeg i det hele tatt skjønte noen ting. En ganske lik kamp og en 85 cm og 6,0 kg hunn laks der.
Slike dobbeltfangster har jeg gjort endel ganger før også, så det er sikkert forholda som ligger til rette akkurat der og da. Man vet jo at laksen kan være lei å få til å ta som regel og spesielt med de forholda som er nå. Men, igjen, man vet aldri. Det er det som gjør det så spennende gang etter gang. Vil alltid tilbake.
Det var 2 kjappe på 1,5t fiske det. Så lett og samtidig så vanskelig. Ikke lett å forstå seg på dette.
I morgen bærer det avgårde til Finnmarksvidda og Ifjord igjen. I år skal vi kjøre mye av det samme som i fjor, men gå litt lenger inn denne gangen. Har hørt rykter om virkelig store brunørreter i en elv der inne så nå skal jeg finne ut om det er hold i de ryktene. Fisket blir som det blir uansett. Vi skal på tur!
Kommer selvsagt tilbake med rapport om en ukes tid!