Fra fredag til lørdag var det igjen tur langs de svenske bredder, og nå skulle kysten vise seg fra en mer gjerrig side enn tidligere. Ikke vet jeg hva som gikk “galt” denne gangen.
8 grader i vannet, høyvann kl. 2130 og skumring er musikk i mine ører når det gjelder sjøørretfiske om våren.
Vi hadde rigga oss med alskens utstyr for å ta del i bonanza fiske, og det er jo som regel da ting slår feil.
Starta på tradisjonelt vis med erter, kjøtt og flesk på bålet
Middag på bålet tilberedt på hurtigmetoden
Middagen fortært var det bare å sette igang med fiskinga. Hadde også med meg nevøen min, Jørgen, som ikke hadde landa sjøørret før. Gleden var ekstra stor da han hoia til der ute og hadde fisk. Den første mista han, mens minutter etterpå netta han sin første sjøørret. Like stas for onkel som for han tipper jeg 🙂
Jørgen med litt for store vadere og jakke, men hva gjør vel det når han får fisk 🙂
Myggen var også med på turen og dette er mannen som er kjent for å presse og gnu, iallfall i gamle dager. Han kunne før om åra prestere å reise seg i pongtongbåten for å tisse for å slippe å gå i land. Sånt blir det fisk av!
Myggen i kjent stil
Jørgen måtte også prøve doningen min utpå der. Greit å leke litt mellom all fiskinga også.
Jørgen tester ut pongtongbåten
Kvelden kom, vannet steg, skumringa kom og trua steg, men fisken uteble nesten. Måtte gnu og gnu, speide etter vak og kanskje få en fisk. Høres kanskje breialt ut, men endte opp med 17 sjøørret på fire mann på denne turen. Men når man ser på antall kast eller timer uti vannet var det langt mellom fiskene. Skulle nesten tro fisken hadde gått utaskjærs. Men det er nok ikke tilfelle. Var nok heller vi som var litt uheldige med ett eller annet.
Slike forhold venta vi på, men det gjorde ikke fisken