Det har vært stille på meg på en liten stund nå, men har absolutt ikke ligget på latsiden for å si det sånn. De siste dagene har gått med til noen fisketurer etter sjøørret, samt stensetting og bygging av skjulplasser i Stordiket.
Etter elfiske tidligere i år så la vi merke til at det var behov for flere skjulplasser for sjøørretyngelen. I et område med litt dybde i bekken fant vi mengder med de litt større, 2 somrige, sjøørretynglene. De fra 12-17 cm. Flotte og tykke sjøørretbarn som hadde spist godt. Men dersom de ikke har noen plass å gjemme seg på så blir de også spist – av andre. Dette fant vi ut at vi ville gjøre noe med og satt endel stein, så mye som 3 traktor-skuffelass på 3 forskjellige plasser.
Kort fortalt så handler det om stein. En litt større stein som ligger inntil bredden gir en ypperlig skjuleplass. Bare rundt en stein som ligger midt i bekken vil gi plass for flere yngel. En plass de kan skjule seg og svømme rundt om nødvendig. Fra før var det lite stein og da vi elfiska så vi jo hvor mange som pressa seg rundt de få steinene som var. Her laga vi rett og slett flere skulplasser. En annen ting er også å fordele yngelen utover et større areal slik at mattilgangen blir større for flere. Dersom alle står på populære plasser vil mattilgangan være noe begrenset og de svakeste vil dø. Her mener vi at å spre ynglen vil gi et større tetthet. Det svaret får vi ved neste elfiske.
Stokker er en annen ting. Her vil det også feste deg mygg – vårflue – og døgnfluelarver noe som igjen er mat for fisken. Gjemmested og matfat! Gyteplasser er det nok av og det er viktig å ikke bare tenke gytegrus. Vel så viktig å ta vare på yngelen. Tettheten er enormt stor her, men det kan alltids bli bedre.
Det var kultiveringsbiten. Har blitt noen få turer i det siste også. Jeg er en av de som styrer litt unna gjørmevikene og gytefisken akkurat nå, men selvsagt, det hender jeg fisker litt etter de også. I fare for å tråkke noen på bena så skal jeg ikke kritisere, for jeg gjør det av og til selv også. Men, de turene jeg har hatt har vært langt ute på det åpne hav og gjerne rundt holmer og skjær. Her har jeg fått noen fine overspringere. Flotte og blanke fisker som nok ikke har tenkt seg opp i bekken i år.
Det er jo bare deilig å nyte tiden uti bellyboaten og kameratskap med Olaf. Vi har hatt noen virkelig fine turer med høstfiske, kaffe og matpakke. Rett og slett deilig ute nå.
Olaf fikk også en flott sak på en knøttliten børste. Å ligge ute med belly å kaste inn viste seg å være lurt. Fellesnevneren for alle fiskene vi har fått i det siste har vært at de har stått veldig grunt.
Det er nydelig å få slike fisker syns jeg. Blir aldri lei dette asså 🙂
Da er det bare å nyte resten si 😉 Høsten har akkurat begynt og gjelder å fiske på før mørket tar oss. Ellers er det jo helgene da. I morgen blir det harrtur med kompiser, noe jeg gleder meg voldsomt til. Kommer nok tilbake med rapport der også!