Mørketiden er for lengst over oss og vinteren er i anmarsj. I år har vi starta med noe nytt, nemlig vindusfiske. Sært og nerdete ja, men veldig morsomt faktisk!

Vindusfiske er som navet sier. Man legger et vindu på vannet for å se fisken. På kveld og natterstid kommer det mange fine flyndrearter inn på grunna for å søke etter mat. Det er i hovedsak piggvar og tunge vi er ute etter – nettopp for maten sin skyld. Dette er en utsøkt delikatesse. Har ennå ikke vært i kontakt med den, men de kommer nok 😉

Fisket gjøres at man lystrer fisken. Flyndrene graver seg ned på sandbunn, så de er ikke lette å se. Når man først får øye på et øye eller konturene av noen finner så skjønner man at det ligger er flyndre på bunnen. Disse fisker vi da med små ismeitestenger, haspel og sild/reke. Pirker dette foran munnen og ofte klapper de til!

Flyndrene er ikke som andre fisker. Når man lyser på de så stikker de ikke nødvendigvis av. De stoler på kamuflasjen sin og velger å ligge i ro. Når man da pirker en sild eller reke foran munnen så trigges ett eller annet instinkt. Støvskya står rundt hodet og de har svelget agnet 🙂

Selve vinduet kommer til sin rett ved litt riffling på vannet. Da blir det som å kikke i et akvarium. Går helt fint å se fiskene da og ikke minst – det er så mye liv i form av sjøstjerner, krabber, sjøørret, lyr, ulker, div flyndrearter osv. Man blir så engasjert og ivrig at man glemmer klokka!


Vel, vi har ikke lykkes med artene vi er ute etter enda. Piggvar , slettvar og tunge er de ynda artene som en dag skal på middagsbordet. De finnes, så det er bare å lete videre!