I mange år har jeg bedrevet jakt som en hobby ved siden av all fiskinga – gjerne når det ikke lar seg gjøre å fiske. Dette i kombinasjon med fiske fyller ut hele året og det er mye spennende en kan finne på f.eks med villsvinjakt i noen kveldstimer en november – eller desemberkveld.
Akkuratt villsvinjakt er en helt egen greie for meg. Man finner knapt vanskeligere jakt, og særlig i området jeg jakter i finnes ikke spesielt mye dyr. Så ja, denne jaktformen er meget krevende. Alt dette gjør det ennå mer interessant. Handler om å knekke koder og å ikke bli oppdaga først 🙂
Man får besøk av mange flotte dyr når en etablerer fórplass i skogen
Jeg starta med systematisk fóring av villsvin i året 2012/2013 en plass ikke langt fra svenskegrensa. Her var det observert villsvin, men ikke noen organisert jakt. Satt opp fortønne og kamera og da gikk det ikke mer enn 14 dager før det stod noen “bamser” midt oppi fórplassen.
Å ha oversikt med viltkamera er man tilnærmet avhengig av for å lese av mønsteret for når dyra kommer
Villsvina er vanedyr. De kommer ofte til samme tid på døgnet når de først har funnet et matfat. Men de har ekstremt god luktesans og får de ferten av deg så kan du nesten glemme at de kommer frem. Det er dette som gjør denne jaktformen så ekstremt spennende. Når man hører småskritt i gresset kan det minne om et ekkorn i størrelse, men kan være en gris på over 100 kg!
Etterhvert som jeg har studert adferden til disse dyra har jeg lært meg hvordan man skal opptre for å lykkes. Ofte er det snakk om 10 turer i skogen før man får skuddsjans, så en må være forberedt på bomturer.
Photos By Trail Camera
Tidlig på året og sommeren har ofte suggene unger
Tidlig på året har ofte suggene unger (kultinger eller stripegris) og disse jakter jeg ikke på. Moro å følge med på de og heller sette seg ut når de har blitt 30-40 kg slik at det blir noe kjøtt ut av dyret. Ho grisen prøver man alltid å la gå, og alltid når det er snakk om unger.
Sønnen til bonden jeg jakter hos kom inn etter at jeg hadde skutt gris på ca 45 kg en januar kveld i år
Etterhvert som en har blitt kjent med disse dyra så har en også fått mer utbytte. Sånn er det vel med det meste. Er man interessert nok og gnur på så kommer resultatene!
Gjestejeger og jaktkompis Roger klemte til en stor galt på 115 kg en sen kveld
De største grisene finnes, men de går sjeldent på åte. Åte er unaturlig for de og det er skummelt. For å ta de helt største må man nesten bruke hund på dagtid eller være ekstremt heldig med at de for eksempel er på vei forbi. Som denne Roger skjøt på bildet over. Denne grisen var på vei forbi fórplass og den stoppa opp i 4 sekunder for å rekognosere litt. Da fikk den kule!
Ofte så er det smågrisen som må lide. De er håndterlige og gode som mat
Flere gjester har også blitt med på jakt. I bua der jeg jakter er det plass til 2 mann, så noen har fått bli med å kjenne spenninga på kroppen. Tror ingen har angra selv om utbytte har uteblitt. Gjør man en liten feil i det rette øyeblikket så er hele jakta ødelagt. Gjelder å være 100% rolig og beholde roen når de kommer. Lett å få høy puls og bli stressa.
Nina som egentlig selger gardiner i Halden gjorde alle ting riktig når først grisen kom!
Det har nå blitt noen villsvin på meg og andre på dette terrenget og forberedelsene til høstens og vinterens jakt er i full gang. Gjelder egentlig å holde kontinuitet på fóringa og bruke mye tjære på et utvalgt tre i nærheten. Denne lukta kan de ikke gå forbi og bare må inn og gjerne gnikke seg på dette seige stoffet.
Den siste uka har jeg tatt bilde på en av fórplassene hvert 10 minutt og satt dette sammen i en fortfilm. Legg merke til hvordan villsin gjengen rensker opp maisen som ligger under tønna og stikker. De kommer også tilbake for å sjekke om det har kommet ny mat et par dager etterpå.
Livet på fórplass from Morten Pettersen on Vimeo.