Igår var jeg og min gode fiskekompis og svoger, Kurt, på nye beitemarker i tildels ukjente Rakkestad. Vi hadde nemlig blitt tipsa om et “hemmelig” vann som visstnok skulle huse diger abbor. Spennende tenkte vi og dro avgårde til Rakkestad…. Omsider fremme kom vi frem til en skogsbilvei som var brøytet et stykke inn. Her kjørte vi i enden og parkerte bilen.Det var tungt å gå i snøen innover i skogen. Ikke visste vi helt hvor vi skulle hen heller. Vi hadde jo gps på mobilen, så en viss peilig hadde vi. Da vi kom frem til vannet var vi kjempespente på hva dette lille tjernet ville vise oss. Var det virkelig 1,5 kilos abbor der? Det hadde tilogmed blitt tatt abbor på over 2 der også. Vannet var lite så her var mulighetene gode, tenkte vi.Etter den tøffe vinteren vi til nå har hatt så skal jeg skrive under på at borret fikk kjørt seg. 70 cm is er ikke noe man borrer igjennom på et blunk med et halvsløvt borr (til tross for at det var nyslipt). Tiden gikk og det virket helt dødt. Fullstendig dødt.
Ok, tenkte jeg. Vi fyrer bål! Pølser er godt :-)Tror det er første gangen jeg faktisk har gitt opp den saken. Det å fyre bål asså. Av diverse grunner (syk på fredag og lørdag), var ikke formen på topp, så jeg løp ikke akkuratt rundt for å sanke TØRR ved. Vi tok det som lå i passe kasteavstand og gjorde et forsøk.
Kurt har gitt opp bålfyringa
Fisken hadde tatt vinterferie og vi måtte vende nesa hjemover igjen. Historien er tildels lang til nå, men det er nå den begynner…. Da vi kom frem til bilen stod det nemlig en traktor bak bilen min! Bonden hadde slått deg vrang :-(Politi ble kontakta for navn og nummer (etter kjennetegn på limosinen hans) og Kurt tok opp “hansken”, spissa blyanten og ringte han. Der møtte han en potte sur kjerring, en stimkjele av en kjerring som virkelig blåste fra seg. Etter at fråden hadde lagt seg fikk virkelig gubben lov å ta over. Dynamitt sier jeg bare. At det skulle være mulig å være så idioter og parkere på en privat vei på den måten der! Her var det snakk om psykisk forhandligsteknikk etterhvert skal jeg si deg. Først skulle kroppen ha 1000 spenn for å flytte traktoren. Så skulle han vente 4-5 timer med å flytte den osv. Her skulle det utdeles lærepenger av ypperste sort! Forhandlingene dro ut i tid og når gubben endelig lot seg komme så var det utdeling av nye lærepenger, dog av de litt mildere typene. Da stod han tross alt face to face med oss, og var sikkert ikke så oppjaga lenger. Steamkjelen hadde sunket i trykk. Traktoren ble flytta og penger slapp vi å betale, men en verbal smekk over fingrene fikk vi! Det er jo også en form for “fangst” på en fisketur……..