Har akuratt kommet hjem fra en maratontur til den herlige sagaøya Island. Vi dro tilbake til storørretelva Minnivallalækur for å forhåpentligvis ta noen beist. Skal man perse og få stor brunørret på tørrflue noengang, så kan dette være elva å fiske i.
Minnivallalækur ligger idyllisk til, langt vekk fra mennesker og trafikk støy
Her finnes storvokst og grov ørret. Det er meget spesielt å se store “dyr” på 4-5 kg beite steady og i tillegg få gitt den noen kast. Det som er spesielt i denne elva er at det klekker ekstremt små insekter og disse gigaørretene beiter på disse! Her snakker vi krokstørrelse 24-26. I tillegg til dette er den litt i overkant sky, så her snakker vi ganske vanskelig fiske.
Reisefølge Martin B Jensen og Ole Jørgen Knold
Vi reise opp på torsdag og hjem igjen på søndag, så dette var en tur av det korte slaget. Island er begavet med mye vær, så dette var en faktor vi ikke hadde kontroll på. Da vi kom opp blåste det 13 m/s og værutsiktene så ikke bra ut det neste døgnet heller. De som fisker med tørrflue vet at dette ikke er bra forhold. Så det ble litt streamer denging den første kvelden.
Ole Jørgen i aksjon i Minnivallalækur
Lørdag morgen fant vi et par steady fisker som Ole Jørgen fikk æren av å prøve på. Jeg rigga filmutstyr og var klar for action. Fiskene var sære og lot seg ikke lure med en gang. Noen fluebytt gjorde at den en tok.
Filmutstyret var med denne gangen også
Til tross for bittesmå sipp vak var fisken stor, tipper mellom 1,5 – 2 kg en plass. Den klarte etterhvert å slite fortommen, så vi måtte innese at fisken vant kampen denne gangen.
Resten av dagen var bare herlig! Vinden avtok og iblant var det helt vindstille. Fiskene i elva vaka steady hele dagen og vi kunne velge og vrake. Men som sagt var det ytterst vanskelig å få de til å ta, så det var en smule frustrasjon inni bildet her. Vi hadde nemlig ikke små nok fluer!
Martin fikk etterhvert lurt denne fine fisken til å ta
Etter å ha pløyd flueboksene tre ganger kom jeg på et lite triks jeg lærte av en lærer på barneskolen faktisk. Denne mannen var harr fisker og fortalte den gangen om å knyte opp en liten nymfe som opphenger. Jeg fant den minste nymfa i nymfeboksen og festa denne en halv meter over tørrflua.
Jeg gikk nedover elva fra hytta mens de to andre tok bilen et stykke nedstøms. Her fant jeg en fisk som vaka steady (noe den hadde gjort hele dagen). Tro meg, dette så ut som en fisk på kanskje 300 g! Jeg ga den et par flyt, fisken steg og smatta i seg den lille micronymfa!
Kampen var hard og nervepirrende siden jeg kjørte klasse #4 og 0,15 mm fortom. Fisken ville helst gjemme seg i en lavaur, men jeg fikk styrt den unna. Etter noen minutter kunne jeg slippe jubelen løs og en fin hann fisk på 2,9 kg lå i hoven 🙂
En vakker Minni ørret lot seg friste av en bitteliten micronymfe
Et pent eksemplar som fikk friheten tilbake selvfølgelig. Nå var jeg bare lykkelig etter å ha landa denne fisken. Rusla så oppover mot hytta og fant nok et par fisker som vaka steady. Disse var fiska på før og lot seg absolutt IKKE overliste. Jeg tenkte hvorfor ikke prøve samme nymfe, så jeg ga den et par flyt. Joda, den var interessert i samme nymfe! Lurer på om det ikke var en komplisert kode som var løst der! Dette var en fisk på rundt 3 kg som desverre glapp etter noen minutters kamp 🙁
Mange timer og forsøk på flere av de store fiskene i Minni
Oppsummert var lørdagen en helt fantastisk tørrfluedag til tross for at vi ikke landa så mange fisker. Nå var det bare søndag og hjemreise dag igjen, så her gjaldt det å stå opp tidlig og få med seg siste rest av herligheten. Værvarselet fortalte at det skulle bli enda bedre forhold denne dagen, noe som viste seg å stemme. Sola tittet frem og vinden var lagt seg. Klekkingene kom igang rundt 8-9 på morran og jeg satt og venta på et par fisker jeg hadde sett dagen før. De måtte bare starte vakfesten igjen! Joda, jeg fikk rett og 7-8 meter litt nedstrøms starta en 3 kilos dagens måltid!
Her starta vakingen som besatt noen minutter etter at bildet ble tatt. Legg merke til klekke aktiviteten og hvor små insektene er
Joa, fisken steg og tok flua meget forsiktig. Jeg venta et sekund eller to og trakk til. Fast fisk! Dette var også en fisk i trekilosklassen som røk fortommen i en steinur. Den ville også gjemme seg og klarte det! Surt, for det hadde vært deilig å avslutta med nok en fin fisk av denne dimmen.
Heldigvis hang nymfa igjen på fortommen, siden denne tok tørrflua. Så jeg hadde ikke fått mer enn rigga ny fortom før en ny fisk starta frokosten en 10-12 meter på nedsiden.
Denne tok på første flyt og var helt propell! Trodde det først var snakk om en kilosfisk, men så feil kan man ta. Vekta stoppa på herlige 2,2 kg!
En vakker Minniørret i overkant av 2 kilo
Til tross for halvannet døgn med elendige forhold landa vi 21 Minni ørreter med topp på 2,9 kg. Det meste på tørt 🙂 Skal si at denne elva skal besøkes igjen, gjerne i “maraton format” 😉
Her er noen fler bilder;