Så var brått mars over også. Tiden flyr, men jeg har brukt tiden godt. Funnet alle mulige smutthull i en ganske hektisk hverdag. Vært meget målretta og stått opp tidlig for å fiske 2-3 timer på morrakvisten. Hittil i mars har jeg hatt 17 turer, både korte og litt lenger. Når man reiser ut kl 1700 og det er mørkt kl 1915, da er det kanskje noe som skurrer…. Eller 😉
Men nok om det. Fisket har vært litt opp og ned. Kanskje mest opp, men også noen blanketurer. Fangstene derimot har egentlig vært helt eventyrlig. Nå har jeg fiska målretta etter stor sjøørret og da er det aldri noe antall å snakke om. I skrivende stund har jeg fått 51 sjøørret i år.
Se på den rekka her : 1.9, 1.5, 2.1, 3.1, 1.8, 1.6, 2.2, 2.8, 1.5, 2.2, 3.4, 2.0 og 2,1 kg.
Det som er artig er at jeg har fått alle disse på tre forskjellige plasser her på Østfoldkysten.
Det er nesten for godt til å være sant, og det er det kanskje også. Det har vært et eventyrlig fiske for å si det mildt.
Det har vært turer med både bellyboat og kun vading. Liker egentlig begge teknikker veldig godt og det har hver sin sjarm. Det å sitte å speide etter vak, samt visuelt se de komme inn på grunna er bare helt utrolig spennende. Blir endel venting, men brått er de der. Men i år har jeg utvida repertoaret til en teknikk jeg ofte benyttet meg av før – nemlig sitte å vente til de store kommer (les mer om det litt lenger ned).
Børstemarken er jo godt igang også. Sett de helt tidligste på 2-3 grader vann og frem til de som kommer et par uker senere. Artig å følge utviklingen og være i bobla når det skjer. Hadde en grytidligtur for ca en uke siden og da fikk jeg en sjøørret på 1.6 kg som gulpa børstemark. Lå igjen flere i håven. Nylig spist altså.
Det har vært mye pent og stille vær i siste halvdel av mars. Ofte kan det by på litt utfordrende fiske siden alt blir så stille og klart. Jeg har et par plasser hvor jeg rett og slett står oppå en fjellknaus og har full oversikt over vika. Her kan jeg se sjøørreten sveipe innom fra tid til annen. Er det mindre fisk av størrelse så lar jeg være å fiske på de. Plasking og styr skremmer annen fisk. Tro meg, de er der. De største fiskene er noen luringer og holder seg gjerne i bakkant. Denger man løs på tradisjonelt vis så får man mest sannsynlig mindre fisk og noen ganger selvfølgelig noen flotte. Men venter man og har litt is i magen så kan de brått stå foran deg inne på halvmeteren grunt vann. Det er da jeg posisjonerer meg og legger ut et kast i umiddelbar nærhet. Fluevalg? Har ikke så mye å si mener jeg. Fisken tar som regel hardt og kontant. Litt hastighet da så skyter den fart. Men dette forutsetter jo at været ikke står på tvers, da ser man ingenting allikevel.
Oppsettet jeg bruker er en Cortland Ghost tip 15 fot. Denne har en intermediate glassline på 15 fot etterfulgt av resterende flytedel. Perfekt til mitt fiske siden jeg ikke bruker snørekurv. Fortom bruker jeg en 12 fot tapert (ett eller annet merke) med en 0X spiss. Skjøter denne med ca 1.2m 1X spissmateriale i monofilament. 1X er relativt tykk spiss, men jeg har også røket noen fisker så det er en grunn til det. Presenterer man riktig så tar fisken uansett (min erfaring).
Når det gjelder uttak av sjøørret til middag så er jeg svært sparsom. De helt største setter jeg alltid ut så sant de ikke blør kraftig. Jeg mener at en fisk på 1.2 – 1.7 kg er mer enn nok til en middag. Tar man en i fin kondisjon i denne størrelsen så blir det meste spist opp også. Grunnen til at de største settes ut igjen er at jeg ser virkelig hva disse gjør i bekkene. Genene de bærer videre trenger vi videre og de er viktige bidragsytere i gytebekkene våre. Er ikke så altfor mange av de heller.
Siste fisken i mars ble denne prakt hannen på hele 3.4 kg. Hva skal man si til sånt? Rett og slett helt rått med to over 3 kg på samme sesong! Etter denne måtte jeg bare sette meg ned å kope. Ble litt mett.
Det var en lang og nervepirrende kamp der også. Sta som et esel var den og flua satt i kanten av leppa som løsna i håven! Flaks der altså.
I kveld og morgendagen blir det pakking til min årlige lavo tur i Sverige. Denne turen har vært en god tradisjon siden 1999 med tur hvert år. Nå har det vært 2 åpninger vi ikke har fått tatt del i grunnet det korona greiene, så nå blir det veldig godt med en tur igjen. Nr 21 der 🙂
Kommer nok en rapport på denne turen også!