En reise fra den kinesiske mur til steppene i Mongolia
Sommeren 2004
Turen startet i Beijing der jeg møtte mitt reisefølge, tre entusiastiske fluefiskere fra Norge og en fra Danmark. Vi skulle bli guidet av nederlenderen Albert og Eivind Hagen som for tiden bodde i Kina. Han hadde sitt virke i hovedstaden i Mongolia, Ulaanbaator, og var mer enn villig til å vise oss elvene nord i landet.
Vi hadde en rundttur i Beijing der vi raska med oss det gjeveste turistatraksjonene som den kinesiske mur, himmelske fredsplass, silkemarkedet mm. Etter to dager i denne byen og et virrvarr av mennesker kom vi oss på den transibirske jernbanen over til “steppelandet”.
Vi satt på dette toget i hele 32 timer før vi endelig kunne innta landet under våre føtter. Vi ble godt tatt imot av Albert og bedt på varm lunsj i hovedstaden. Etter en forfriskende lunsj ble vi kjørt med jeeper ut på steppene. Det er som kjent ikke veier i Mongolia, så her kan en ta for seg. Vi passerte flere elvestryk og noen vannvittige sletter i vår reise til vår “ger – camp”. En camp som hadde overraskende god standard! Det var tilogmed lagt inn strøm i “gersa”. Her hadde man alle fasiliteter som do, dusj, spisesal/kjøkken, kokk, seng osv. Jeg hadde ikke anelse om at vi skulle bo på et slikt “luksushotell” her ute. Trodde egentlig at vi skulle bo 17 dager i telt….(!)
Elva rant stille forbi campen og det var bare å ta fatt og begynne å fiske. Jeg hadde forberedt meg godt med tanke på hva som ville vente oss av fisk. Mongolia har den sibirske ørreten, lenok og taimen (en slags ferskvannslaks) som to av de vanligste fiskene.
Vi hadde stort sett belaga oss på å fiske lenok på denne turen, men dersom sjansen bød seg ville vi selvsagt fiske taimen også. Vi kom desverre ikke i konakt med denne fisken, men fikk til gjengjeld masse lenok og en del harr. En utrolig morsom fisk å fiske, ganske lik ørreten hjemme egentlig, men en fisk som på en måte ligner harr, ørret og røye. Den har hode som en harr, kropp som en ørret og finner som en røye. Fisken tok stort sett streaking caddis eller døgnfluer.
Vi hadde fine dager i elva ved leiren med mye fin lenok. Kokken fikk fisk av oss og serverte da dette til lunsj/middag.
Etter noen dager ved elva bestemte vi oss for å ta en overnatting eller to noe lenger inn i landet. Hadde i utgangspunktet tenkt til å reise alene (vi fra Norge og Danmark), men slik ble det ikke. Alle mongolerene fra leieren ble med på turen. De pakka med masse mat og drikke. Tok med telt og stoler. Her skulle ingen lide nød! :o)På veien måtte vi innom en lokal “høvding”. Han snakka selvfølgelig ikke noe engelsk, men vi hadde en fin stund inne hos han, kona og guttungen. Vi ble servert snacks laget av surna hestemelk, noe som er ganske vanlig i Mongolia. Alle måtte smake!
Vi kjørte videre og kom til en fin teltplass. Her gikk elvene i kryss og tvers med mye fin lenok. Fisken tok mer enn villig og vi hadde et par netter her.
Kokken laga også god mat til oss…..det smakte iallfall godt. I skyggen av en tom matskål så jeg dette;
Kan si at jeg ble en smule mett da…. :o) Vi hadde også brytekonkurranser og håndbak. Hadde ikke noen sjanse desverre!
Etter 17 dager med et forfriskende opphold på 2000 meter over havet og på noen uendlige gressletter var det duket for tilbakereise til Kina. Togturen friskt i minne kjøpte vi heller flybillett fra Ulaanbaator – Beijing, noe som tok ca. to timer.Etter et par dager i Beijing måtte jeg desverre sette meg på fly til Norge igjen.En utrolig og minnerik opplevelse som har satt dype spor i sjel og sinn! :o)