Nærfiske med Tom Gustavsen

Denne helga har jeg vært en tur i Smøgen med familien. Med fluestanga liggende i bilen og en kompis (Tom Gustavsen) boende rett borti høgget her så ble det jammen en kveldsøkt sammen med han. Vi dro til ett av govanna hans der det allerede var vulgata på vingene. De er gjerne litt tidligere ute med klekkingene der enn hjemme. Tom er lærer så det passa fint med en kveldsøkt siden han hadde undervisning denne fredagen. Tom fortalte ivrig om sitt nærfiske etter brunørret. Det handler stort sett om at fisken går kloss inntil land og soper i deg nedfallsinnsekter og det som måtte drive i land.

Tom holder avstand fra vannet i påvente av vakende fisk.

Vi kom for sent til selve vulgata klekkingene. De hadde vært tidligere på dagen fikk vi høre av andre som var der. Men det var bra med spent spinnere og eggleggende duns. Vaka derimot var det lite av – før utpå kvelden.

En vulgata døgnflue har gjort jobben sin og ligger der utsatt til for sulten brunørret.

Tom har også tilgang til båt her. Vi rodde først tvers over vannet og gikk til fots for å se etter fisk vi kunne fiske på. Vi kom til en bukt der det var litt aktivitet. Ganske pen ørret var det også, de som gikk bare 30-40 cm fra land og sopa i seg det de fant. Under torva måtte vi legge fluene, noe som var en utfordring også. Utrolig spennende å se en brunørret svømme kloss inntil land og posisjonere seg for kast uten å skremme og vente på at den tar flua. Utpå kvelden økte aktiviteten bra og vi fikk våre fisker vi var ute etter.

Brunørreten tok en vulgata dun under en bjørk som hang over vannet.
Typisk posisjon. Nervene er i helspenn.

Tålmodighet måtte til. Veldig kilent samt lett å skremme de. Det ble noen lange perioder der hvor vi bare stod helt stille og fulgte med.

En pen ryddefisk som gikk innunder torva langs land.
Pene tegninger (samme fisk som den over)

Vi tok så båten for å se etter flere som var i samme vakmodus. Vi rodde fra den pene vika etter den andre og fant noen flotte fisker som vi kunne fiske på.

Denne tok jeg under en bjørk fra båten. Tok hardt og kontant!

Etterhvert falt mørket på og regnbueørretene ble mer aktive da. Tom ga meg ett eksempel på hvor de kunne komme snikende langs land. Inne i en bitteliten kløft i fjellet la han flua si. Et par ørreter vaka pent inntil en fjellknaus og de var på vei mot flua til Tom. “Sitt helt stille”, sa han til meg. Tom satt et stykke ifra mens stanga hans lå i lynga. Hadde ikke mer enn tenkt tanken så forsvant flua hans i ett kraftig vak. Så bare Tom svalestupe over knausen for å ta stanga! Litt av ett syn når han fikk stramma til der 🙂 Dessverre gikk den etter litt kål fra meg med håven.

En regnbueørret ble det også på meg.

Dette var en meget spennende tur som ga mye action på kort tid. Skal gjentas dette om jeg får lov å komme på besøk igjen.

Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published.