Når vinteren og den kalde tiden kommer er det tid for litt villsvin jakt igjen. Har bedrevet denne jakta i flere år nå og må si det er noe spennende greier. Kulda og mørket faller på det er da jeg syns det er interessant å jakte etter de sky dyra.
På vei til åteplassen er det viktig å holde lav profil. Villsvina er ikke langt unna.
Det er ett lite stykke å gå i skogen før jeg er på plass ved åteplassen der jeg jakter i Sverige. Her gjelder det å komme seg på plass så tidlig som mulig etter mørkets frembrudd og smyge seg inn så skånsomt som mulig. Har støkka dyr mange ganger og da er det som regel kjørt den kvelden. I går kveld var jeg på plass kl 1745, bare for å være der tidlig nok.
Dagene før var villsvina på plass fra 1900-2300 på kvelden
Det som er viktig for å lykkes med denne jakta er timingen på når man setter seg ut på post. Villsvina er noen vanedyr og har gjerne noen faste ruter de frekventerer på kveld og natt. Har de vært der kl 1900 en kveld så kommer de gjerne til samme plass til samme tid dagen etter. Dvs skal man jakte da så bør man være ett par timer i forkant. Sitte stille og holde roen er nøkkelen. De kommer jo inn på ca 20m hold så her er alle sanser på stilk når de skal inn der de finner noe å spise.
Kraftig skyts må til. Jeg bruker en Sako 308 til dette formålet
Jeg kom meg inn til åteplassen uten at jeg hverken hørte noe til dyra eller fikk bilde fra viltkamera. Det er en god start. Så komme seg på plass og sitte stille. Hadde ikke sittet mer enn 30 minutter så hørte jeg den første knekken og snutelyden. De blåser gjerne kraftig i snyteskaftet når de er på vei ut i skummelt område. Hjertebank og nervepirrende øyeblikk. Fikk se de med det blåtte øye da de stod der 20m fra meg. Hadde ikke mer enn fått sett de så rasa de avgårde! Hva de var skeptisk til vet jeg ikke. Tror ikke de ble vær av meg der.
Satt så ca en time til så var det nye dyr på vei inn. Denne gangen kom den svære sugga som sikkert også var mor til de mindre. Sugger er noen årvåkne dyr som holder flokken i øra og har med seg sansene. Sjeldent noen fordel å sitte med en sugge på post, som jeg naturligvis heller ikke skyter. Ho merka meg heller ikke så her var det bare å vente på de mindre.
Spennende filmsnutt som kanskje får frem noe av det nervepirrende jeg opplevde igår.
Rifla fikk jeg opp i posisjon og idet jeg skrudde på IR lampa på kikkerten så så jeg noen lysende klinkekuler av noen øyne og to ører på stilk fra sugga. Dette etterfulgt av en usikker knurrelyd fra ho. Skepsisen var til å ta og føle på de 2 sekundene det tok før jeg klemte av ett velrettet skudd mot bogen på en av de minste. Villsvina var vekk på ett blunk alle sammen. Ga de så litt tid før jeg tok med meg rifla og lette etter påskutt vilt. Var blodspor ett stykke og etterhvert fant jeg viltet.
En 43 kilos galtegutt måtte ta seg en tur til villsvinhimmelen igår.
Godt man finner de såpass kjapt. Jeg var faktisk hjemme med ferdig vilt i garasjen kl 2200 denne kvelden.
Fremover nå blir det å følge med på viltkamera om det kommer noen flere og følge taktikken med å være de i forkjøpet.