Ny gris på samvittigheten

I går kveld ble jeg bedt med til en annet villsvinterreng enn der jeg jakter til vanlig. Været stod på “tvers” og det skulle bli en svært interessant opplevelse å sitte i jaktstige i kraftige vindkast. Dette kan dog være en fordel med tanke på at villsvina blir litt mindre sky.

Opp i stigen bar det og ble sittende og lure på om jeg kom ned i form av å blåse ned eller om jeg kom meg ned stigen av egen maskin! Hele treet jeg satt lenka fast i svaia til alle kanter og det var bare å holde seg fast.

En time på post fikk jeg melding av Henrik om at han hadde hatt besøk av sugge med 8-9 unger, de var desverre like fort borte som de kom. Etter tre timer med inget merkbart hørte jeg den første knekk-lyden. Kunne være vinden som gjorde meg et puss, men det kunne liksågodt være villsvin også. Opp med kikkerten og se om jeg så noen svarte skygger, ingenting på forplass. Etter noen minutter til så jeg enda en gang og der stod det jammen to villsvin. Hjertet dunka og pulsen steg hurtig. Forsiktig fikk jeg av sikringen på rifla og fant den ene grisen til høyre. Et perfekt skudd satt og den gikk ikke mer enn to meter før den måtte bite i gresset. Den andre fløy som et prosjektil avgårde.


221213_1
Villsvin nummer 5 for året

Satt så noen minutter til for å se om den andre ville komme tilbake. Det er nemlig en mulighet for det. Skal man da skyte en til må man være 100% sikker på at den første ligger. Det er ikke noe særlig å skadeskyte og i tilegg ha to og lete etter. Da har du jobben.

Ut av skogen bar det.


221213_2
Viltet er hengt opp og “frakken” er på vei av

Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published.