Årets sjøørretsesong startet rekordtidlig ettersom vi hadde så mild vinter i år. Januar måned kunne skilte med sjøtemperaturer opp mot 4 grader så da var det bare å sette igang.
I starten av januar opplevde vi bonanza tilstander ytterst på Hvaler
Olaf og jeg starta ytterst på Hvaler og fikk oppleve mars tendenser såpass tidlig. Vi var egentlig ute for å rekognosere, men greit med bra fangst også.
Korte turer etter jobb i februar ga fisk på hver tur
Iveren og fiskesuget har vært enormt i år. Lyst til å fiske hele tiden, men det er ikke så lett å få til turer når en selv vil. Derfor fisker jeg ofte litt “odde”, rett etter jobb eller etter at ungene har lagt seg. Men for all del jeg klager ikke, syns jeg får fiska mye tross tre barn 🙂
Silicon flua til Pål-Espen ga en feit pudding på 1,4 kg
Etter at jeg skifta jobb beite ble jeg nærmere kjent med en litt i overkant ivrig sjøørret fisker der. Pål-Espen er en artig skrue som har mange ideer blant annet på fluevalg og plasser. Liker å utvikle meg, så jeg har tatt til meg alt han har fortalt. Vi har nok litt å lære av hverandre, så det har bare vært fordel for begge 🙂
Tidligfiske i Larkollen traktene før jobb ga resultater
Har vært på to-tre grytidlig turer før jobb. Noen ganger lar dette seg gjøre og jeg liker spesielt de morraturene der jeg kan være for meg selv og nyte soloppgangen og se etter overflateaktivitet. En kaffekopp og gjerne en fisk gjør turen komplett.
Børstemarken har tidvis vært aktiv, men ikke kommet over fråtsing i år
Og så havna jeg på en maraton tur til Bornholm! Var egentlig ikke planlagt, men fikk en mulighet allikevel. Sist jeg var der var i 2008 og dette skulle bli min åttende tur til øya. Fisket var seigt til tross for, etter mitt syn, optimale forhold. Vi endte opp med 9 sjøørret på halvannet døgn siden ett av de blåste bort. Godkjent.
Turens største var det Tom Arne som stod for
Så fikk jeg juling på min barndoms plass på Bukkholmen i Ullerøy. Ikke hverdagskost dette men sånn er det når folk være sånn. Jeg tok imot og gikk til onkel politi etterpå. I skrivende stund er det ikke noen konklusjon ennå.
Lavotur med gutta, en tradisjon som holdes med stil. 16 året på rad 😉 Godt for sjel og sinn
Mange spennende plasser er besøkt
Så begynte sjøtemperaturen å stige og det sære og vanskelige fisket kom – som alle andre år. Mattilgangen øker i takt med temperaturen og sjøørreten har spist seg opp. Fisk er det nok av, men man kan risikere å finne vakende fisk men den rører ikke flua. Ikke snakk om. Det er da man må knekke koder. Dette er jeg temmelig vant med fra mitt tørrfluefiske, så det er bare morsomt.
Å gi bort fisk til hyggelige svensker hører med
Sært fiske gir utfordringer. Å finne ut hva fisken faktisk spiser er nok nøkkelen. Men dersom imitasjonen blir 1 av en million kan det hjelpe lite allikevel. Men kaster man på vak med rett flue så vil det som oftest smelle.
Mysis og mini tobis imitasjon kan være rett medisin i slutten av april og begynnelsen av mai
Loppeimitasjon var det som skulle til for å lure denne halvannenkilosen
Til tider har jeg slitt litt selv, men som regel har jeg fått fisk til slutt. Er man tålmodig nok og er villig til å gjøre endringer så kommer resultatene – tror jeg.
Denne fisken vil jeg si er “innafor” på lett utstyr
Det som er viktig å få frem her er at de fiskene jeg har fått så er det snakk om få store. Snittet er ikke spesielt stort, dvs på 115 sjøørret (som jeg har fått til nå) så er 1 over 2 kilo og et knippe rundt 1,5. Noen mellom 1-1,5 har det også blitt men de fleste ligger nok under kiloen. Tipper det er snakk om ca 100 sjøørret under kiloen. Så det sier litt om akuratt den saken.
Glassål imitasjon viste seg å fære effektiv. Syns nesten ikke i vannet for fiskeren, men fisken ser den!
Selv om vi skriver 1 mai i morgen og bellyboaten og tørrflueriggen står klar, så har jeg absolutt ikke trappa ned sjøørretfisket. Har bestemt meg for å utvide sesongen litt ut i mai og juni dette året. Håpet er at utaskjærsfisket skal gi en drule en dag. Gjelder å finne strømskiftet og velge ut noen plasser en har troa på. At de finnes der ute er helt sikkert. En dag smeller det også – garantert!
Mannen og havet; Olaf jakter sølv på en svensk øy
Gjelder å prøve å time vannskiftet sammen med skumring. Timene går ekstremt fort når en er ute på kvelden og “den blå timen” magisk. Da skjer ofte alt på en gang og man kan ha et riktig så godt fiske.
Ok fisk i fin solnedgang
Slike inntrykk har det blitt mange av i år
En av mange “småfisker” under målet i Sverige
Som skrevet så er jeg langt fra ferdig med sjøøretfisket nå før sommeren, men du vet det er flere fiskearter som skal få smake på fluene mine 😉 Tradisjonen er å peise over mot belly og skogsvann nå og begynne med laksekjøret i juni. Dette året blir unntak siden jeg skal fiske mer uttaskjærs etter de helt store sjøørretene fremover.
Olaf er en god fiskekompis som liker seg helst uttaskjærs på jakt etter de feite
Uttaskjærsforhold som “lukter” fisk!
Enn så lenge så får vi bare smøre oss inn med tålmodighet. Brått ligger det en klædd i hoven! 😉