I år var vi på plass igjen på fast plass langs svenskekysten. Faktisk et jubileum også – første lavo turen var i 1999. 20 år senere er det like spennende dette fisket syns jeg. Plassen vi holder til på er litt spesiell. Høyvann er nesten et must da det er store grunne områder som fisken cruiser rundt på. Her må man vade forsiktig og “vente” inn fisken på kastehold.
Kvelden går fort og vi er klare for å starte fisket grytidlig neste morgen. Klokka 0530 stod vi opp. Kaldt som fy også. Tror det var 5-6 minus denne natta.
Jeg starta pent på et grundt område. Her kan fisken stå veldig grundt, så det gjelder å ikke vade i starten. Fikk ut et kast på kanskje 6-7 meter og ikke mange sekundene etter så reiste vannet seg bak flua! En plog etter og fisken tok. Snakker om 20 cm vann her. En flott 1,5 kilos hann fisk måtte ligge litt i håven der.
Vi fant fort ut at det ikke kom til å bli noen “walk in the park” her. Fiskene var sære og gikk ofte i større stimer inne på grunna. Når de i tillegg ikke gjør seg til kjenne i form av et vak eller lignende, så er det vanskelig. Men, vi fikk da våre fisker tidlig. Tror vi endte opp med 9 sjøørret etter første morraøkt. For min del så var de største 1,4 og 1,5 kg.
Mer ble det ikke denne morgenøkta. Vannet var på full fart utover og da var det bare å gjøre andre ting. Da ble tiden brukt til å sove litt, spise og prate. Høyvannet var på topp igjen på kvelden og etter det morsomme morrafisket vi hadde hatt så så vi virkelig frem til kvedsfisket.
Litt skuffa gikk vi til sengs siden kveldsfisket floppa. Men vi hadde allerede landa flere flotte sjøørreter så klage hadde vi egentlig ikke rett til.
Olaf og Knut dro så hjem, mens David og jeg ble igjen en natt til. Morrafisket var bare helt magisk den første morgenen, så håpet var at dette skulle gjenta seg.
Natten gikk litt lettere denne gangen siden det var litt mildere. Klokka ringte 0530 igjen og denne gangen hadde vi høyvann ytterligere en time senere på morgenen.
Morgenen kom og vannet lå blikk stille. Ikke lett å smyge seg inn på sær og sky sjøørret da. Vada så pent jeg kunne, samt hadde lange perioder uten kasting. Å bare stå å kaste i alle retninger bare ødelegger i en slik setting. Vinden kom etterhvert og brått fikk jeg øye på en liten bølge som gikk feil vei i forhold til vindretningen. Vada pent innpå og der var det fisk ja! Gjorde et litt for kort kast (bevisst) og da satt plogen igang der! En flott sjøørret tok flua.
Mens jeg stod å kjørte denne så vaka det en ny fisk innenfor kastehold. Da var det bare å gjøre landingen så diskret som mulig før man kastet på neste fisk. Så lenge den vaka, så følte den seg trygg!
Artig når det står på og når man skjønner at det er snakk om litt større fisker også. Plogene setter igang rett etter at flua har truffet vannet. Gjelder å øke farta litt for så å stoppe opp rett før man ser at fisken er helt inntil flua.
Rakk å få 5 flotte fisker fra denne stimen. Alle var godt over kiloen også. Den siste fisken som jeg fikk der tok flua og gjorde et langt utras igjennom stimen og etter det var det kjørt. Da stakk resten noe som ikke var lett å følge. Ble litt blåst da, men sånn er jo fisket.
Rett etter det starta vi med å rigge ned leir og kjøre hjemover. Vannet var på vei mot lavvann, så det å vente helt til kveld igjen ble ikke aktuelt.
Alt i alt så var dette en meget hyggelig tur i naturskjønne omgivelser. Selv om fisket var trått til tider, så hadde vi også et veldig morsomt fiske på grundt vann for noen av oss. Fant man stimene så fikk man fisk.
Vi endte opp med totalt 23 sjøørret, der 13 av de var over 1 kg. Største på turen var 1,5 kg x 2. Bra snitt der altså 😉
Vi gnur på videre!