Mars måned ble borte i ett blaff dette året grunnet den seige vinteren vi alle ble vitne til i år. Jeg er skikkelig fan av kalde vintere jeg, men i år føltes den litt lang. Nesten ikke kommet skikkelig igang med sjøørretfisket her hjemme engang før svenskene åpna fiske over grensa. I år var det selvsagt intet unntak for oss heller. Denne gangen var Lars Thomas og Olaf med på premieren hos svenskene.
Når man begynner å bli gammel og få måne, da er det fint å sitte slik å bare tenke på alle minnene disse premieredagene har gitt oppigjennom åra. Denne gangen nummer 27 i rekka.
Det som er så utrolig bra med disse turene er at de nesten helt garantert blir bra. Da tenker jeg ikke på fisket, men settingen vi er i. Det dyrelivet og den naturen som kommer innpå oss her er det lite som slår. Man hører ett konstant dyreliv i alle retninger. Enten er det en råbykk som brøler eller noen gravender som er på vei inn. Fantastisk på alle måter og det nytes til det fulle – hver gang.
Lars Thomas sanker ved. En nødvendighet for å opprettholde kosen kvelden før 1 april.
Vi stikker nedover den 31 mars hvis det lar seg gjøre. Komme litt i modus. Vi disker opp med god mat, fyrer ett skikkelig bål og bare nyter utsikten. Praten går lett rundt bålet samtidig som mørket faller på.
Det må danderes og ordnes litt før vi kan nyte. Det beste fra egenskutt villsvin tilberedes i aluminiums folie på bålet noen minutter. Jeg snakker om indrefileten fra en av villsvina jeg skjøt i vinter. Det er villsvin rundt teltet her nede også så settingen kan ikke bli bedre. Vi satt å speida etter de før mørket falt på også, men fikk ikke se annet enn fugler denne kvelden.
Vi sitter rolig for å speide etter villsvin kvelden før 1 april.
Det er deilig å ha litt annet fokus enn bare fisket også. Det å ta naturbilder er noe som alltid jeg har hatt interesse for. Olaf er også en dyktig hobbyfotograf som tar noen fine bilder.
Gravanda er ett sikkert vårtegn. Karakteristisk fjærdrakt og lyd på disse.
En gravand i silhuett som skled forbi.
Middagen gjorde seg selv bokstavelig talt denne gangen. Vi ladge en skikkelig globase fra nedbrent bål og pakka alt inn i aluminiums folie. Indrefilet, poteter, asparges og champinjong toppa med en peppersaus. Det ble ganske stille rundt bålet de minuttene vi spiste.
Indrefilet av villsvin, poteter, asparges, champinjong og en utsøkt peppersaus.
Mørket falt på og vi fant etterhvert veien til soveposene. Ikke var det spesielt kaldt disse nettene heller så vi fikk sovet bra. Opp i 6 draget før vi kunne ta på oss vadebuksene og alt nødvendig utstyr. Fluestengene var ferdig rigga fra dagen før. Alltid spennende å fiske over jomfruelig vann disse første timene.
Vannet lå stille de første timene 1 april
Fisket var ganske bra på morgenen. Vi fikk våre fisker alle mann og det er spesielt morsomt å se slike ploger som kommer etter flua på grunnene som er her nede. Fisken kan stå på 20-30 cm vann og det er ikke vanskelig å se når en slik torpedo av en sjøørret blir interessert i flua.
Lars Thomas med turens største. En pen fisk som fikk friheten tilbake.
Olaf hadde med seg bellyboat denne gangen og cruisa litt rundt der vi andre ikke kom til. Han fikk også flere fine fisker på morgenen.
Olaf med en flott fisk.
En av sjøørretene jeg fikk den første morgenen.
Det bet ganske jevnt de første timene, men så kom tåka drivende. Vi fikk ett voldsomt temperatur dropp og da avtok bettet også. Ikke vet jeg hva som skjedde, men fisken ble brått veldig vanskelig å få på talefot. Om de ble stående å trykke på dypere vann eller om de dro avgårde vet ikke jeg men vanskelig var det iallfall. Vi fikk noen sporadiske her og der.
Lavo i steinrøysa.
Vi ble også vitne til en massiv børstemarksverming inne på 5-10 cm vann. Vi så plutselig mange måker som svirra rundt og stupte ned i vannet for å plukke børstemark. Senere fikk vi også noen sjøørreter som hadde munnen full av disse.
Alt i alt en veldig fin tur med helt greit fiske, men ikke minst mye natur som vanlig. God selskap og god mat.
Mekka jo en kortfilm som vanlig;