1 april er jo som kjent startskuddet for sjøørretfiske i Sverige. I fjor hadde vi 20 års jubileum i telt langs svenskekysten og dette året skulle vi jo fortsette den tradisjonen. Dessverre ble det ikke slik grunnet coronakrisen. Sånn er det. Jeg pleier å si at ingen sesong er lik og det er jammen sant. Vi får komme sterkere tilbake neste år. Har ikke noe troa på at grensa åpner med det første heller.
Uansett, vi la en slagplan på et par plasser her i Norge og dro ut med båten, med bellyboatene på slep. Fiske fra belly vet vi jo er veldig effektivt, så planen var å transportere med båt for så å fiske fra belly.
Vi fiska av et par plasser før vi slo leir. Ikke ett menneske å se her og etter få minutter kunne vi se de første sjøørretene vake. Vi fiska ikke noe mer den kvelden og lot fiskene surre litt før vi satte igang grytidlig dagen etter.
Det ble et par grillpølser og drikke denne kvelden. Alltid fint å sitte å prate litt og legge noen felles planer. Litt utenom det dagligdagse jaget dette for å si det sånn.
Klokka ringte 0600 dagen etter og vi var spente. Det var et mareritt å komme seg ut av den varme soveposen, men tanken på hva som venta oss på utsiden av glidelåsen fikk fart på sakene.
Vi fikk se et speilblank vann og flere fisker som vaka. Tipper det var 6-7 aktive sjøørreter som var innenfor kastehold. Vi gjorde et par forsøk, men de var sky. Bare vi satt vadeskoa i vannet så ble det stille. Fisken flytta seg midtfjords. Olaf, vi må ta bellyene sa jeg. Fiske utenfra og inn. Vi gjorde så og fikk lista oss innpå de.
Vi fikk kjapt svar på vår teknikk. Kom nok litt overraskende på fisken og de sota til ganske kjapt. Jeg fikk 4 kjappe ganske tidlig.
En god start. Det som også er viktig, etter at det er landa fisk, er å roe ned. La fisken få litt tid slik at den blir trygg igjen. Hvis man bare denger på da, så kan det være kjørt.
Rushet ga seg etterhvert og vi valgte å ta en pause. Ikke hadde vi hverken spist eller pussa tenna, så da var det greit med en liten pust i bakken. Vannet var faktisk på det laveste da vi starta fiske så alt skulle jo bli bedre mot høyvann.
Vannet fikk hvile en god time før vi tok en ny økt. Denne gangen var det ikke like mye fart, men Olaf fikk en passe stor fisk ganske tidlig. Denne passerte halvmeteren med god margin, men var litt tynn. Jeg dro også på en flott sjøørret samtidig, så vi drilla fisk begge to. Prøvde meg på felles bilde, men det ble ikke helt bra. Olaf fikk ikke bli med på bilde 😉
Etterpå var det trått. Høyvannet var på topp kl 1230, grått skydekke og fin vind fra sør. Egentlig ganske bra forhold, men fisken ble borte. Vi fikk 2-3 mindre fisker og de måtte vi virkelig jobbe for også. Virka som om ørreten ble passiv av en eller annen årsak. De var jo i området.
Man blir sliten i lengden av å sitte i belly også. Etterhvert sa jeg til Olaf; skal vi ta en time i lavoen? Sove litt? Dette pleier vi å gjøre på svensketurene også. Sover litt på en fjellknaus eller i lavoen. Aldeles nydelig. Fisket var ikke bra allikevel.
Etter dette så pakka vi sammen og dro hjem. En aldeles nydelig tur med nye og fine minner. Glad jeg har helse, ork og kunnskap til å få slike opplevelser 🙂
Alt i alt landa vi 11 sjøørreter, men hadde flere nyp og ikke minst følgefisker. Ofte bare ploga de etter fluene våre.