Da var det tid for overnatting hos svenskene igjen. Denne gangen nr 21 i rekka siden vi første gang lå her i telt i 1999. Alltid like spent og her er det ofte slik at forholdene må ventes på for godt fiske. Det er slik jeg liker det på disse turene. Her får jeg den tiden jeg stort sett aldri har når jeg fisker og det er bare nydelig å ha plenty av tid når man er på tur. Bål, kaffe og prat samt kikke på vak før man bestemmer seg for og ta en runde. Rett og slett en nydelig fiskeboble i villmarka.
Denne gangen var Olaf med meg første natt og min svenske venn, Tom Gustavsen, kom oppover tidlig søndag morgen.
Det har vært en berg og dalbane av en vårsesong hittil med mye kald værtype med alt fra veldig godt fiske til kilent og vanskelig. Sånn er fluefisket. Varmen kommer nok nå fremover og det blir litt mer behagelig å være sportsfisker. Uansett mye spennende fiske i møte!
Det er ett lite stykke å gå og vel fremme der vi har base camp er det deilig å sette opp lavoen og gjøre klart til ett bål. Komme litt i modus og så kan freden senke seg. Er ofte litt styr i forkant.
Vi er jo som alle andre ganger spent på selve fisket. Man vet jo aldri hvordan det blir og det er etter mitt syn litt av sjarmen også. Skulle man gjort så mye ut av en tur for å få mest mulig fisk så er dette definitivt feil plass. Da ville jeg heller dratt andre plasser. Men å få mest mulig er og har aldri vært noe mål for meg heller.
Vel, vi fikk fyra opp den første kokekaffen og starta skravlinga. Det var jo dagen før dagen også og fisket var ikke lov før på morran 1 april.
Med ny sovepose (til -23 gr) og liggeunderlag så var nattan en ren nytelse. Den gikk også ganske fort syns jeg og morran kom. Utenfor lavoen satt traner og gjess og holdt et lurveleven. Deilig å være såpass tett på.
Så var det klart for litt fiske. Men det var fortsatt endel nattis på fjorden og ikke alle plasser kunne man fiske. Vi gikk dit vi kom til, men fisken var en annen plass tydeligvis. Ikke borti en eneste en etter første økt. Høyvann var også på ettermiddagen så det var vel egentlig den økta vi sikta oss inn på etterhvert. Temperaturen steg fra -7 til +7 i løpet av dagen og det ble etterhvert fiskbart.
Vi tok en liten cowboy strekk i lavoen sånn i 12-13 draget og lada batteriene til ettermiddagsøkta. Starta pent å fiske i 16 tiden og det var da naturen tok en flott vending og virkelig viste hvor variabel og flott denne er. I enden av bukta styrta det en fiskeørn i vannet og den kom opp med en flott sjøørret i klørne. Et herlig skue jeg har vært så heldig å få sett noen ganger tidligere. Selv hadde jeg ikke funnet ut av hvor fisken var, men med denne veiviseren så sa det seg jo selv.
Jeg vada meg stille og rolig bort til omtådet der fiskeørna nettopp hadde fanga en sjøørret. Første kastet så måka det på en 8-9 hektos fisk og, joda, der var det flere. Her rakk jeg å få 3 flotte fisker før ørna kom tilbake. Tydelig litt “irritert” over at jeg hadde tatt del i matfatet. Den fant seg så nye lokale områder som jeg bare fulgte etter. En veldig fin og tydelig indikator på hvor fisken stod det der 🙂 Ene plassen gikk den ikke ned for å hente fisken heller og den var nok stor tenkte jeg. Joda, 60 cm krutt var den fisken. Utrolig og veldig artig å fiske slik.
Det ble flere og noen flotte fisker i området. Litt sakte og tirrende gange på fluene der så smekka de på en etter en.
Det var noen artige minutter og timer der. Jeg stod nesten bare stille og venta fiskene inn rundt meg. Litt tålmodighet der så ble det noen minnerike timer.
Fiskeørna fant seg stadig nye områder hvor den fanga fisk, men nå kunne jeg ikke følge etter lenger. Bak meg gikk den i vannet med ett brak og det ble ett voldsomt basketak med en sjøørret inne på grunna. Den klarte ikke lette engang og måtte ta til vingene inn med fangsten sin. Hvordan det gikk klarte jeg ikke å se. Tror den fisken var i største laget.
Ringte så Olaf og fortalte han hva jeg hadde sett. Han tok da over plassen der og hadde like bra fiske på den plassen. Stakkars ørn. Men jeg tror den fikk maten den trengte. Iallfall den dagen.
Så ble det brått kveld og tingene roa seg. Olaf pakka så sakene sine og dro hjem. Alene tok jeg siste natt i lavoen og bare nøt hvert sekund. Bare deilig å fyre ett bål og bruke mye tid på å bare sitte å tenke. Stillhet.
Hadde så en forespørsel fra min svenske venn om å komme opp å fiske sammen på søndagen. Tom kom sånn i 7 draget mens jeg lå ennå i posen. Utenfor var det jo blikk stille og med de minusgradene vi hadde den natta så slapp jeg stå opp for å se om det var is. Hele fjorden var islagt og det var lavvann i tillegg. Stor grunn til å ta det med ro igjen. Gikk med ett par bålkanner med kaffe også før vi i det hele tatt tenkte på fiske. Det er noe med det. Vente og ha kylan til å vente på forholda.
Ettermiddagen kom og vinden dreia mot vest. Litt uheldige med den for det gjorde sitt til at hele fjorden ble kakaofarga. Har ikke helt trua da, men vi hadde ikke så mye annet valg. Ofte kan det jo bare være ett tynt sjikt med grums også. Vi fiska på og fikk noen fisker allikevel.
Må si jeg mister litt trua når det er slike forhold, men det viser jo at det kan fanges fisk allikevel. Tom holdt på i ett område ett stykke fra der jeg stod og brått ropte han at jeg måtte komme. Her hadde han fått en flott fisk på 58cm og akuratt 2 kilo. Feit og fin den der!
Ble såpass med naturopplevelser her så etter dette bar det hjem for å myke opp en støl kropp. Tar på å leve i ett med villmarka på denne måten. Mye inntrykk å fordøye og episoden med fiskeørna skriver seg lett inn i historieboka jeg skal lese opp på gamlehjemmet når jeg en dag kommer dit 🙂